NRK Meny
Normal

Fedmeekspert: – Langt flere nordmenn bør få fedmeoperasjon dekket av det offentlige

3000 nordmenn blir fedmeoperert hvert år, men bare 2000 får operasjonen på statens regning. – Langt flere burde fått operasjonen dekket av offentlig helsevesen, mener en av Norges fremste fedmeeksperter.

Therese Sjelmo-Nordheim - slankeoperert

FEDMEOPERERT: Fem plasterlapper på magen vitner om at Therese Sjelmo-Nordheim akkurat er fedmeoperert. Stadig flere nordmenn blir operert for sykelig overvekt. Den kraftige økningen bekymrer norske myndigheter.

Foto: Privat

I Norge er nå nær halvparten av befolkningen overvektige, mens om lag 100.000 nordmenn har sykelig fedme, ifølge Folkehelseinstituttet.

Villy Våge, Overlege Haukeland universitetssykehus og Leiar SOReg Norge

– HELSEØKONOMISK GEVINST: Livsstilssykdommer knyttet til fedme koster allerede samfunnet store summer. – Det er gjort regnestykker som viser at slankeoperasjoner kan gi en helseøkonomisk gevinst, sier overlege Villy Våge ved Haukeland universitetssykehus. 

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

De regionale helseforetakene legger opp til en fortsatt vekst i antall fedmeoperasjoner i årene som kommer. Overlege Villy Våge ved Haukeland universitetssykehus, som også leder Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi, mener at behovet for inngrep mot farlig fedme vil øke kraftig i årene framover.

Mener nåløyet er for trangt

– Nå er det jo ikke slik at alle sykelig overvektige i Norge verken ønsker eller bør opereres. Men flere enn de 2000 som får tilbudet i dag, bør kunne få gratis operasjon, sier han.

Hvert år blir om lag 3000 nordmenn fedmeoperert i Norge. Om lag 1000 av disse blar opp av egen lomme for å bli slankeoperert.

De har enten blitt avvist i det offentlige helsevesenet fordi de ikke har en tilleggssykdom, er overvektig nok, eller har en psykisk lidelse.

Andre orker ikke å stå på venteliste i månedsvis, og kjøper seg ut av køen. I tillegg reiser om lag 750 nordmenn til private klinikker i utlandet, hvor prislappen er under halvparten enn ved private sykehus i Norge.

Det betyr et todelt helsevesen, ifølge Våge.

– Dette er urettferdig. Fedmepasienter som tilfredsstiller de nasjonale kriteriene har rett til fedmeoperasjon, som nødvendig helsehjelp, sier Våge.

Våge sier at fedmekirurgi bedrer folks livskvalitet, gjør at folk lever lenger og kan kutte ut medisiner. Det er også svært sannsynlig at inngrepene sparer samfunnet for masse penger.

– 300 nordlendinger burde vært operert

Nordlandssykehuset

HAR ØKT KAPASITETEN: Nordlandssykehuset i Bodø er det eneste i Nord-Norge som foretar fedmeoperasjoner. Sykehuset har kapasitet til fem slike operasjoner på en dag, mens det tidligere var to. Samtidig er ventetiden redusert til fem måneder.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

For få år siden måtte sykelige overvektige nordmenn vente i flere år på fedmeoperasjon ved norske sykehus. I dag er gjennomsnittlig ventetid for hele landet på 14 måneder.

Ved Nordlandssykehuset i Bodø har man ansatt flere kirurger og sykepleiere og økt kapasiteten fra to til fem operasjoner per dag, og klart å redusere ventetiden. Men de får ikke henvist mer enn om lag 90 pasienter per år.

Tallet burde kunne vært 300, ifølge Våge.

– 60 operasjoner per 100.000 innbyggere per år et stipulat som brukes i Sverige. For Helse Nord, med om lag 500.000 innbyggere vil det bety omlag 300 årlige operasjoner.

Han mener det er naturlig å spørre om det er hensiktsmessig at kun ett sykehus i Nord-Norge utfører fedmekirurgi. I Helse Vest tilbyr samtlige av de fire lokale foretakene inngrepet.

Helsedirektoratet bekymret

Våge, som er en av Norges fremste fedmeeksperter, møter motstand hos norske helsemyndigheter.

– Mer kirurgi er å gripe problemet i helt feil ende. Operasjoner er ikke svaret på fedmeepidemien, mener avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Henriette Øien, avdelingsdirektør Helsedirektoratet

FEIL VEI Å GÅ: – Vi må styrke det ikke-kirurgiske tilbudet. Her har kommunen et stort ansvar. I dag er ikke apparatet i kommunene rustet for å takle fedmeepidemien godt nok, mener Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Fedmeoperasjoner er forbundet med økt risiko for komplikasjoner og til dels alvorlige bivirkninger.

– Vi ser at det er store forskjeller ved sykehusene i hva slags hjelp pasientene får i forkant til å endre levevaner og hvilken oppfølging pasienten får i etterkant.

Øien mener arbeidet må starte ute i kommunene. Det skjer ikke i tilstrekkelig grad i dag.

– Det skyldes nok om en kombinasjon av dårlig økonomi og manglende kompetanse. Fastlegen er også en viktig brikke i arbeidet med å fange opp og forebygge, hjelpe og støtte. I dag har 60 prosent av landets kommuner frikslivssentraler, det bør bli flere, mener hun.

– Operasjoner en fallitterklæring

Også fedmeeksperter er kritiske til at sykehusene rigger seg for flere operasjoner.

Steinar Krokstad, som er professor i sosialmedisin ved NTNU, og leder Norges største samling av helseopplysninger, sier at kirurgi aldri må bli svaret på vår tids største folkehelseproblem.

Steinar Krokstad. Professor i sosialmedisin, NTNU

KRITISK: – Kirurgi er kun et redskap for å avhjelpe de aller sterkest rammede, og vil aldri løse noe fedmeproblem i samfunnet. Samfunnsforholdene produserer stadig nye tilfeller. Alvorlige bivirkninger er også resultatet for mange, advarer professor Steinar Krokstad, som også leder Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

– Det faktum at vi som befolkning har kommet i en situasjon der vi må ødelegge stadig flere normale mager og tarmkanaler med kirurgiske inngrep i et forsøk på å redde folk fra livsfarlig overvekt, er en fallitterklæring.

Nylig innførte regjeringen sukkerskatt på brus og en times fysisk aktivitet daglig i skolen. Det er en lovende start, ifølge professoren.

– Men det må mye kraftigere tiltak til hvis vi skal bremse fedmeepidemien. Det som virker er å temme markedskreftene som selger hva som helst, når som helst, hvor som helst uten tanke på konsekvensene. Det er spesielt de globale kjedene som driver utviklingen, mener han.