Fedmeekspert: – Langt flere nordmenn bør få fedmeoperasjon dekket av det offentlige

I Norge er nå nær halvparten av befolkningen overvektige, mens om lag 100.000 nordmenn har sykelig fedme, ifølge Folkehelseinstituttet.

De regionale helseforetakene legger opp til en fortsatt vekst i antall fedmeoperasjoner i årene som kommer. Overlege Villy Våge ved Haukeland universitetssykehus, som også leder Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi, mener at behovet for inngrep mot farlig fedme vil øke kraftig i årene framover.

Mener nåløyet er for trangt

– Nå er det jo ikke slik at alle sykelig overvektige i Norge verken ønsker eller bør opereres. Men flere enn de 2000 som får tilbudet i dag, bør kunne få gratis operasjon, sier han.

Hvert år blir om lag 3000 nordmenn fedmeoperert i Norge. Om lag 1000 av disse blar opp av egen lomme for å bli slankeoperert.

De har enten blitt avvist i det offentlige helsevesenet fordi de ikke har en tilleggssykdom, er overvektig nok, eller har en psykisk lidelse.

Andre orker ikke å stå på venteliste i månedsvis, og kjøper seg ut av køen. I tillegg reiser om lag 750 nordmenn til private klinikker i utlandet, hvor prislappen er under halvparten enn ved private sykehus i Norge.

Det betyr et todelt helsevesen, ifølge Våge.

– Dette er urettferdig. Fedmepasienter som tilfredsstiller de nasjonale kriteriene har rett til fedmeoperasjon, som nødvendig helsehjelp, sier Våge.

Våge sier at fedmekirurgi bedrer folks livskvalitet, gjør at folk lever lenger og kan kutte ut medisiner. Det er også svært sannsynlig at inngrepene sparer samfunnet for masse penger.

– 300 nordlendinger burde vært operert

For få år siden måtte sykelige overvektige nordmenn vente i flere år på fedmeoperasjon ved norske sykehus. I dag er gjennomsnittlig ventetid for hele landet på 14 måneder.

Ved Nordlandssykehuset i Bodø har man ansatt flere kirurger og sykepleiere og økt kapasiteten fra to til fem operasjoner per dag, og klart å redusere ventetiden. Men de får ikke henvist mer enn om lag 90 pasienter per år.

Tallet burde kunne vært 300, ifølge Våge.

– 60 operasjoner per 100.000 innbyggere per år et stipulat som brukes i Sverige. For Helse Nord, med om lag 500.000 innbyggere vil det bety omlag 300 årlige operasjoner.

Han mener det er naturlig å spørre om det er hensiktsmessig at kun ett sykehus i Nord-Norge utfører fedmekirurgi. I Helse Vest tilbyr samtlige av de fire lokale foretakene inngrepet.

Helsedirektoratet bekymret

Våge, som er en av Norges fremste fedmeeksperter, møter motstand hos norske helsemyndigheter.

– Mer kirurgi er å gripe problemet i helt feil ende. Operasjoner er ikke svaret på fedmeepidemien, mener avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Fedmeoperasjoner er forbundet med økt risiko for komplikasjoner og til dels alvorlige bivirkninger.

– Vi ser at det er store forskjeller ved sykehusene i hva slags hjelp pasientene får i forkant til å endre levevaner og hvilken oppfølging pasienten får i etterkant.

• Les også: Fedmeoperasjoner virker, men øker risikoen for depresjon

Øien mener arbeidet må starte ute i kommunene. Det skjer ikke i tilstrekkelig grad i dag.

– Det skyldes nok om en kombinasjon av dårlig økonomi og manglende kompetanse. Fastlegen er også en viktig brikke i arbeidet med å fange opp og forebygge, hjelpe og støtte. I dag har 60 prosent av landets kommuner frikslivssentraler, det bør bli flere, mener hun.

• Sjekk ventetider for utredning og operasjon landets sykehus

– Operasjoner en fallitterklæring

Også fedmeeksperter er kritiske til at sykehusene rigger seg for flere operasjoner.

Steinar Krokstad, som er professor i sosialmedisin ved NTNU, og leder Norges største samling av helseopplysninger, sier at kirurgi aldri må bli svaret på vår tids største folkehelseproblem.

– Det faktum at vi som befolkning har kommet i en situasjon der vi må ødelegge stadig flere normale mager og tarmkanaler med kirurgiske inngrep i et forsøk på å redde folk fra livsfarlig overvekt, er en fallitterklæring.

Nylig innførte regjeringen sukkerskatt på brus og en times fysisk aktivitet daglig i skolen. Det er en lovende start, ifølge professoren.

– Men det må mye kraftigere tiltak til hvis vi skal bremse fedmeepidemien. Det som virker er å temme markedskreftene som selger hva som helst, når som helst, hvor som helst uten tanke på konsekvensene. Det er spesielt de globale kjedene som driver utviklingen, mener han.