NRK Meny
Normal

Fedme koster samfunnet: – Mye kunne vært spart med lavterskeltilbud

Staten bruker flere hundre millioner kroner på å redusere vekta til sykelig overvektige pasienter. Men når pasientene kommer hjem, får de ikke oppfølging. – Uten hjelp er det vanskelig å endre livsstil, mener Gunn-Evy Håkaby.

Gunn-Evy Håkaby

TRENGER HJELP OG STØTTE: Gunn-Evy Håkaby er kjempemotivert til å endre livsstilen sin. Nå håper hun at hjemkommunen har fagfolk tilgjengelig til å støtte henne om motivasjonen på sikt svikter.

Foto: Marita Andersen / NRK

Det begynner som det ofte gjør. Du lever det gode liv, koser deg i hverdagen og plutselig oppdager du at du har noen kilo for mye. Sånn var det for Gunn-Evy Håkaby (54) også.

Som 25-åring lever hun et hektisk liv som selger – som innebærer hyppige hotellovernattinger. Det blir litt for mye god mat og litt for lite mosjon.

Gunn-Evy møter drømmemannen. De koser seg mye sammen, ofte med rolige hjemmekvelder. Kiloene smyger seg på.

– Allerede da var jeg misfornøyd med å ha noen kilo for mye, men det var ikke så lett å ta tak i det. Når jeg ser på bilder fra den tiden, var jeg jo ganske slank, sier Gunn-Evy i dag.

Så får hun en datter. Noen år senere skilles ekteparet. Etter hvert merker hun at helsa skranter.

Årsaken skjønner hun: Overvekt. Eller, når hun skal være helt ærlig, så har vekta passert 120 kilo. Hun nærmer seg sykelig overvekt.

Men fortsatt vet hun ikke at livsstilen har gitt henne en alvorlig sykdom.

Kjemper mot biologien

Unge og voksne nordmenn blir tjukkere, og over halvparten er overvektige, ifølge Folkehelseinstituttet. Men hvorfor blir vi egentlig feite? Og hvorfor er det så vanskelig å slanke seg?

På Senter for sykelig overvekt i Trondheim ser fedmeekspert Bård Kulseng mange som klarer å kvitte seg med kiloene. De blir oppmuntret og oppglødde over å lykkes, men han vet at det ikke er vektreduksjonen som er vanskelig.

Bård Kulseng

Fedmeekspert Bård Kulseng håper det blir større bevissthet i samfunnet om mekanismene som gjør vektreduksjon mer komplisert for sykelig overvektige enn å "bare trene mer og spise mindre".

Foto: Stein Roar Leite / NRK

– Avisene lager jo stadig vekk nyheter om folk som har tatt av seg 30 kilo på tre måneder. Men det mange ikke skjønner er at kroppen selv ikke ønsker en varig vektreduksjon, sier Kulseng.

Forskere har nemlig funnet ut at mange av oss har systemer som husker den høyeste vekta man har hatt og jobber for å bringe kroppen tilbake dit for å sikre god energitilgang.

Det kalles motregulering, og betyr blant annet at hormoner fra fettvev, muskulatur og tarm påvirker sentralnervesystemet.

Man kan klare med sin vilje å gå ned i vekt, men de færreste klarer med sin vilje å holde vekta nede.

Bård Kulseng

– Over 60 prosent av dem som ønsker å slanke seg eller går på diett må kjempe mot disse avanserte biologiske mekanismene, sier Kulseng.

De får sultfølelse uten at de er sultne, metthetsfølelse først når de har spist for mye, trøtthet når de burde vært i aktivitet og redusert forbrenningen for at kroppen skal bevare energien.

For at de skal lykkes med å gå varig ned i vekt, kreves det enorm viljestyrke - men ikke minst, støtte fra dyktige fagfolk.

Den støtten får de sjelden.

Var sykere enn hun visste

Gunn-Evy kan alt om slanking. Og like mye om å mislykkes, til tross for at hun går helhjertet inn for det hun ønsker å oppnå. Og hva gjør man da, når man ikke klarer å gå ned i vekt på egen hånd?

Sykepleieren melder seg på kostholdskurs og blir etter kort tid kursleder. Hun forteller deltakerne om sunt kosthold og mosjon.

Men hun klarer ikke selv å omsette kunnskapen til praksis.

– Jeg la på meg og ble større enn da jeg startet. Jeg meldte meg på livsstildsendringskurs på nett, men verken det eller den personlig treneren ved et treningsstudio ga varige resultater, sier Gunn-Evy.

Gunn-Evy på det største

Gunn-Evy har alltid likt å gå tur, også da hun var på sitt største. Her fra sommeren 2017.

Foto: privat

Dessuten rammes økonomien. Både kursene og personlig trener er for dyrt å holde på med i lengden.

Under en rutinemessig helseundersøkelse får hun nok en kjip beskjed: Dårlig livsstil har ført til at hun har utviklet diabetes type 2.

Dermed er hun mer disponert for hjerte- og karlidelser, muskel- og skjelettlidelser og andre kroniske sykdommer som er relatert til fedme.

Hvert år dør 2.400 nordmenn av lidelser knyttet til fedme, ifølge Folkehelseinstituttet.

En alvorlig formaning fra fastlegen gir henne noe å tenke på. «Du har forsøkt alt og ingenting virker. Det betyr at du må gjøre noe annerledes».

Hva skulle det være? Hun hadde både trent og hvilt, uten å få energi. Heller ikke jobbskiftet vippet henne over i positiv retning.

– Jeg ble sykmeldt, og etter avtale med Nav fikk jeg reise en måned til Syden. Der begynte jeg å gjøre ting litt annerledes. Litt trening hver dag, jeg hvilte uten å sove – og spiste god mat, uten å fråtse.

Når hun kommer hjem, husker hun at en bekjent hadde vært på rehabilitering for utbrenthet ved en institusjon. Hun finner ut at for å få et opphold ved en slik institusjon, må fastlegen først henvise henne til lokalsykehusets senter for sykelig overvekt.

Når søknaden er sendt, slapper hun av, og tar en timeout fra slankeprosjekter.

– Da stoppet vektøkningen. I ettertid har jeg innsett at jeg alltid var flink til å gjøre det kurslederne eller trenerne sa, men jeg endret aldri måten å tenke på. Først da jeg kom til mitt første rehabiliteringsopphold ved LHL-senteret på Skibotn fikk jeg verktøyene som ga endring, sier Gunn-Evy.

Instagram-bilder

Gunn-Evy deler de gode øyeblikkene på Instagram. Dermed bidrar hun til at også andre får motivasjon til en sunnere livsstil.

Foto: Gunn-Evy Håkaby

Det siste halve året har hun til sammen tilbrakt to måneder ved senteret. Der lærer deltakerne hvordan et sunt måltid er komponert, og hva som kreves av mosjon for å bli sunn. Men de viktigste verktøyene de gir, er metoder for å finne en indre motivasjon som trengs for å endre vanene og tankegangen som har ført til overvekt.

Og det virker.

Steg for steg kvitter hun seg med dårlige matvaner. Allerede den første uken i Skibotn kommer den første overraskelsen.

– Jeg ante rett og slett ikke at jeg spiste alt for mye salt! Da jeg la om kostholdet, forsvant også hovenheten i beina som jeg hadde slitt med lenge.

Så, en dag, legger hun merke til at hun har laget et fullverdig måltid med grønnsaker uten å fokusere på det. Det blir en merkedag. Nå føler hun at de sunne vanene har blitt en del av hennes egen livsstil.

– Og det smaker jo så godt! Det gjorde det ikke før, da måtte det mye mer søtt eller salt til for at jeg skulle få den gode smaksopplevelsen. Nå har jeg fått et mye større smaksregister, smiler hun entusiastisk.

Det er under ett år siden det første oppholdet på LHL Skibotn. Hun føler at hun seiler i medvind, men bak lurer frykten for at hun skal få tilbakefall til dårlige vaner.

For hun har trolig den tøffeste kampen i vente. Undersøkelser viser at kroppens mekanismer for å bevare energilagrene oftest ikke settes inn før vektnedgangen har vart i over ett år.

Da kan hun komme til å trenge tett oppfølging av kommunen.

Men hjemkommunen har ikke et tilbud til personer som trenger hjelp til livsstilsendring.

Prioriterer ikke pasientgruppen

I 2012 vedtok Stortinget Lov om folkehelsearbeid, der kommunene fikk et lovfestet ansvar for å fremme befolkningens helse og forebygge sykdom – deriblant det største folkehelseproblemet, nemlig overvekt og fedme. Samtidig fikk de en økning i såkalte frie midler, penger som kommunen selv bestemmer hva skal brukes til.

Stine Jakobsson Strømsø

LHL i Norge behandler mange hundre pasienter for fedme hvert år, gjennom kurs i livsstilsendring. Men kommunene følger ikke pasientene opp, sier direktør for LHL Skibotn, Stine Jakobsson Strømsø.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Men få kommuner prioriterer folkehelsetiltak og rehabilitering, og enda færre har spesialkompetanse på å hjelpe personer med sykelig overvekt med livsstilsendring.

– Mitt inntrykk er at kommunene ikke er i stand til å kunne gjøre en god nok jobb på det området, sier direktør for Landsforeningen for hjerte- og lungesykes rehabiliteringssenter i Skibotn, Stine Jakobsson Strømsø.

Siden 2015 har senteret tilbudt livsstilsendringskurs til sykelig overvektige.

Spesialisthelsetjenesten bruker enorme summer på å hjelpe sykelig overvektige til å redusere vekten, gjennom kurs i livsstilsendring og i noen tilfeller også fedmekirurgi.

I landets største helseregion, Helse Sør-Øst, ble det brukt 78 millioner kroner i 2016 på rehabiliteringsplasser for sykelig overvektige ved private institusjoner. I tillegg bruker de store ressurser på tilbudene som gis til denne pasientgruppen ved sine egne sentre for sykelig overvekt.

6.840 pasienter deltok på minst ett rehabiliteringsopphold ved private rehabiliteringsinstitusjoner eller ved sentre for sykelig overvekt ved offentlige sykehus i 2016.

Norsk pasientregister

Til tross for det, klarer de færreste pasientene å opprettholde en sunn livsstil på sikt. Når de skal følges opp av kommunene, så skorter det ofte på aktiviteter, og ikke minst på fagfolk med kompetanse på sykelig overvekt.

Tilfeldigheter avgjør hvilke kommuner som klarer å gi en god oppfølging, mener Strømsø.

– Enkeltpersoner i noen kommuner gjør en god jobb. Men det er for krevende for oss å finne slike personer i hver enkelt kommune. Vi trenger en større bevissthet i kommunene og et system som er på plass for å kunne følge opp folk som vil få til varig livsstilsendring, sier direktøren.

Salatbuffet LHL

Sunn mat og mosjon er nøkkelen til et sunt liv, men for pasienter med fedme trengs det ofte flere verktøy for å endre inngrodde vaner.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Problemet gjelder for kommuner over hele landet, bekrefter informasjonssjef i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Martin Steen. Foreningen har vært bekymret over mangelen på satsing på rehabilitering etter at samhandlingsreformen overførte ansvar til kommunene.

– Det trengs et kraftig rehabiliteringsløft. En undersøkelse utført ved Feiringklinikken viste at bedre rehabilitering av hjertepasienter halverte antallet reinnleggelser. Det kan overføres til overvektspasienter, sier han.

Oppfølging i form av lokale lavterskeltilbud med et nettverk av likesinnede og god faglig ekspertise vil gjøre at flere lykkes med varig vektnedgang. Da kommer folk tilbake til arbeidslivet og familielivet, sier Steen.

– Kommunene må skjønne at rehabilitering er en investering.

Laster innhold, vennligst vent..

Hjemkommunen til Gunn-Evy, Tromsø, har innsett at rehabiliteringssatsingen deres ikke er god nok. Det gjelder flere pasientgrupper, innrømmer avdelingsdirektør for helse og omsorg , Trond Brattland.

Trond Brattland

Ikke gode nok: Tromsø kommune jobber med å endre helse- og omsorgstjenestene i kommunen i retning av å bli bedre på forebygging og rehabilitering, sier avdelingsdirektør Trond Brattland.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Vi har rehabiliteringstilbud, men ikke rettet spesielt mot denne gruppen, sier Brattland.

Kommunen har sammenlignet seg med Kristiansand og Drammen, og funnet ut at de blant annet er dårligere på tidlig innsats og rehabilitering.

En ny plan for den fremtidige helse- og omsorgstjenesten i kommunen er underveis.

– Vi må bli flinkere til forebygging og rehabilitering. Tjenestene må bygges ganske mye om for å møte fremtidens utfordringer, sier Brattland.

– Metthet er en fantastisk følelse

Sola ligger fortsatt så vidt under horisonten denne skyfrie januardagen i Nord-Norge når Gunn-Evy trår forsiktig opp innkjørselen med tursekken på ryggen.

Det er lettere enn i fjor da hun veide 15 kilo mer.

Selv forsøker hun selv å legge bort fokuset på vekt. Seirene måles ikke lengre i kilo, men i om hun har klart å spise sunt og trene nok.

Gunn-Evy Håkabø

Gunn-Evy Håkaby er kjempemotivert til å endre livsstilen sin. Nå håper hun at hjemkommunen har fagfolk tilgjengelig til å støtte henne om motivasjonen på sikt svikter.

Foto: Marita Andersen / NRK

Hun merker at ting er annerledes. Hun føler seg mett mye fortere, og når søtsakene settes frem, tar hun en bit eller to. Så sier kroppen ifra om at det er nok.

– Det er rart, og det er fantastisk! Jeg blir så glad over å kjenne at jeg har forandret meg og at det går fremover, sier hun med et stort smil.

Men hun vet at veien til målet er betydelig lengre enn dagens tur vil ta henne. Etter å ha levd et langt liv og gjort feil ting, trenger hun støtte.

– Forandringene jeg skal gjennomføre er store og tar en stor del av energien min. Jeg vil møte hindringer og utfordringer. Det å ha noen å snakke med da, er viktig for å klare å gjennomføre en varig livsstilsendring, konkluderer hun.