I Bodø må de kutte over 100 millioner kroner til neste år. I perioden fra 2023 til 2026 må de kutte drøye 360 millioner kroner til sammen.
Verst går det ut over oppvekst og kultur som må spare inn om lag 43 millioner kroner neste år. I helse- og omsorgssektoren må de kutte utgiftene med 41 millioner kroner.
Men er det mulig å få til, og samtidig gi et tilfredsstillende tilbud til innbyggerne?
Mange blir rammet
Fastlege Linda Torrissen Hennø tviler.
– Jeg vet så inderlig godt hva konsekvensene er for de sårbare pasientene og de gode hjelperne som jobber i kommunen vår, sier Hennø.
I et Facebook-innlegg forteller hun om hva hun tror blir konsekvensene av kuttene, dersom de gjennomføres. På to dager har innlegget blitt delt nesten 200 ganger.
Må bygge opp igjen det de kutter
Og det er ikke bare i Bodø kommunen kutter i denne sektoren.
Håvard Moe, seniorkonsulent KS Konsulent sier det er en trend blant mange norske kommuner å trekke penger fra pleie og omsorg.
– Når rammene ikke strekker til må du kutte på drifta et eller annet sted.
Som en tommelfingerregel fordeles et kommunebudsjett slik:
Men selv om det blir færre barn i de fleste kommuner i Norge, vil ikke politikerne dra i gang en skolestrukturdebatt, ifølge Moe.
Da er det lettere å trekke penger fra de andre sektorene.
– Pleie og omsorg er da halvparten av det som er igjen.
Seniorkonsulenten sier kommunene vet at de må bygge opp igjen tilbudene i helse og omsorg om få år fordi befolkninga blir eldre.
– Men akkurat nå handler det om å få det til å gå rundt, sier Mo.
– Redd det allerede har gått for langt
En gruppe mennesker fastlegen er spesielt bekymret for er dem med demens.
I Bodø anslår kommune at antallet innbyggere over 80 år vil øke med mer enn 60 prosent de neste 10 årene.
– Vi vil få 37 prosent flere som skal leve med demens, sier Hennø.
– Dersom vi skal klare å opprettholde dagens marginale nivå av helsetjenester, er det behov for en økning i helsetjenestene, ikke en reduksjon.
På en kafé i Bodø sentrum sitter Mona Irene Engelien med nettbrettet sitt og en kopp te.
Nestlederen i demensforeningen i Bodø sender ut e-poster fra demensforeningens styre til politikerne i kommunen, i håp om å påvirke dem til ikke å vedta det foreslåtte budsjettet.
– Vi ønsker at politikere og andre skal bli oppmerksomme på hvordan situasjonen er. Dessverre er jeg redd det allerede har gått for langt, sier Engelien.
I forslaget til budsjett ligger flere kutt som vil ramme dem med demens.
Redusert tilbud i brukertransport
Kutt i bemanningen på sykehjemmene
Strengere føringer for tildelingskontoret
Færre sykehjemsplasser
– Disse kuttene samsvarer ikke med hva kommunen har satt seg som mål. Det er en alvorlig mismatch mellom planer og budsjett, sier Engelien.
Hun tror også man vil se økende bruk av legetjenestenettersom pasientene ikke lenger vil kunne ivaretas på god måte av samarbeidspartnerne deres i kommunehelsetjenesten.
I månedsskiftet mellom november og desember skal politikerne i Bodø behandle budsjettforslaget fra kommunedirektøren.
Og mannen som har foreslått kuttene, kommunedirektør Kjell Hugvik, forstår frustrasjonen.
– Jeg har stor forståelse for at mange er skuffet over budsjettet vi har lagt frem. Samtidig har vi forsøkt å legge kuttene slik at vi best mulig skjermer lovpålagte oppgaver og tjenester til svake grupper, sier han.
Hugviks oppgave har vært å legge frem et budsjett som går i balanse. Det innrømmer han at har vært krevende.
– Bodø kommune har en utfordring i driften, fordi vi har brukt mer enn vi har i inntekter. Dette er forsterket av den raske økningen i kostnader den siste tiden.
– Kommunen er kjent med økt behov for tjenester for eldre og demente. Samtidig skal det kuttes mye på dette området. Hvordan går det i hop?
– Det er den store utfordringa mange kommuner står foran. Vi har et fall i barnetallet og ei økning i eldre. Den utfordringen gjør at vi gradvis må omstille driften.
De er i gang med prosessen, sier Hugvik, men det er utfordringer kommunen må løse over en lengre periode.
– Er du fornøyd med budsjettforslaget?
– Jeg er fornøyd med at vi har hatt en god prosess, involvert tillitsvalgte og fått gode tilbakemeldinger. Så blir det opp til politikerne å beslutte det beste budsjettet.