– Måtte bruke helikopter for å rydde søppel i naturperle

– Jeg blir skremt. Vi må ta problemet inn over oss. Verden går et visst sted dersom vi ikke gjør noe, sier Monica Kleffelgård.

Hun var prosjektleder under Strandryddeuken, som gikk av stabelen i Lofoten i mai.

– Vi fant store mengder søppel. På tre steder i Lofoten – Bundesstranda, Kvalvika og Horndalen – måtte vi ha helikopter for å frakte syv tonn skrot, forteller Kleffelgård.

• Les også: Plukket tre tonn søppel i nordnorsk surfeparadis

Denne uken ble hun hedret med miljøprisen «Gullklypen» som årets ildsjel. Bodø-baserte Norsk Fiskeriretur mottok prisen som årets organisasjon.

Saken fortsetter under bildet ...

Zalo-mysterium

Tirsdag ble funnene fra den nasjonale kampanjen Strandryddedagen presentert på en konferanse i Oslo. Og det er ikke udelt lystig lesning. 2000 deltagere samlet i september 1242 sekker med marint avfall fra den norske kysten.

Blant funnene stusset søppelsankerne spesielt over 127 flasker med oppvaskmiddel. Sannsynligvis har vaskemiddelet blitt brukt til å fjerne oljesøl – før plastemballasjen ble kastet i naturen. Plast er et ikke-nedbrytbart materiale som skaper store utfordringer.

- Vi oppdaget at en del av plasten gikk i stykker da vi tok på den. Den smuldret opp i småbiter. Men den blir ikke borte, den blir bare delt, og mikroplast er et kjempeproblem, sier Kleffelgård.

• NRK Skole: Derfor råtner ikke plast

Totalt ble det registrert 50 646 objekter, hvorav 29 540 var av plast. Det ble også funnet alt fra bomullspinner som slippes ut gjennom kloakken, til hvitevarer, møbler og typiske sommerferieprodukter.

• Les også: Dette forsøpler havbunnen langs kysten

Saken fortsetter under bildet ...

Krever at næringslivet blar opp

Dugnadsorganisasjonen Hold Norge rent etterlyser nå tiltak. De hevder å kunne spore deler av avfallet til konkrete kilder, og at det dermed ikke er «herreløst». Derfor mener de at næringslivet bør ta ansvar for den delen av marin forsøpling som kan relateres til deres sektor.

- Vi kan knytte avfallet til aktiviteter, sier kampanjeleder Emily Robertson.

Prisvinner Monica Kleffelgård mener også at produsentene av avfallet må ta ansvar.

– Prinsippet vårt er at forurenserne må betale, sier hun.

Hun etterlyser i tillegg politisk handling.

– Det er helt feil dersom lokalbefolkningen som bor ved kysten må betale for opprydningen. Jeg synes dette er et offentlig ansvar. De må ta tak og fordele midlene bedre. Det skal ikke straffe seg å bo visse steder ved kysten.

Strandryddedagen har i flere år blitt arrangert i en rekke land. Målet er å stimulere til lokale aksjoner, der avfallet skal registreres og rapporteres. Den første norske kampanjen gikk av stabelen høsten 2011. Neste sjanse til å delta kommer i mai i år.