Grunneiere kan bli skattlagt for statens kraftlinjer: – Helt hull i hodet

I Norge er det bygget ut mil på mil strømlinjer. Det må jo til, for å få krafta fram til folk.

Men hvem er det som skal betale eiendomsskatten for grunnen under kraftlinjene?

Er det Statnett, som eier og drifter strømnettet? Eller grunneier som har stilt eiendommen sin til disposisjon?

Dette spørsmålet ble nylig mat for rettssalene. Statnett tok Suldal, Sauda og Ås til retten.

Etter at kommunene først fikk medhold i tingretten i Oslo, endte konklusjonen i lagmannsretten annerledes.

Konklusjonen ble at grunneiere skal betale eiendomsskatt for grunnen kraftlinjene står på.

Vekker sterke reaksjoner

At grunneiere må betale eiendomsskatt for kraftlinjer noen andre har satt opp på eiendommen, det vekker reaksjoner hos ordførere rundt om.

Ordføreren i Vefsn, Berit Hundåla (Sp), ble i går intervjuet av avisa Helgelendingen om saken. Hun sier til NRK at hele saken fremstår som «veldig merkelig».

– Du som grunneier har jo egentlig ikke mulighet til å nekte en kraftlinje over eiendommen. Siden det er infrastruktur for befolkninga, sier Hundåla.

– Så skal du bli påført en skatt i tillegg! Det virker helt hull i hodet. Jeg tror ikke man har tenkt på konsekvensene, sier hun til NRK.

I Saltdal er ordfører Rune Berg (Sp) selv grunneier og har flere steder kraftlinjer gående over eiendommene sine.

– Ja, dette er helt hull i hodet, sier også Berg til NRK.

– Jeg synes ikke det er okay at vi som frivillig har gitt grunn til kraftlinjer ender opp med å bli skattet for det. Det er nesten utenkelig at det går an. Helt uforståelig. Dette berører svært, svært mange i min kommune.

Bare i Saltdal er det snakk om «massevis av mil», opplyser han.

Anslag: 4200,- per kilometer

Asbjørn Birkeland, ordfører i Sauda, mener dommen vil kunne få følger for grunneiere over hele Norge. Om den blir stående. Den ligger nå på bordet hos Høyesterett til vurdering.

«Håpløst», «byråkratisk» og «veldig dyrt» er blant uttrykkene han bruker overfor Nationen. Han har regnet litt på det:

• 4200 kroner. Det er kostnaden han mener grunneierne står overfor, for hver kilometer kraftlinje over egen grunn.
• Han peker også på at det for kommunene blir en voldsom jobb med taksering, og anslår at dette vil koste langt over 100 millioner.

Blir dommen stående tror Vefsn-ordfører Hundåla folk kan begynne å nekte, og kjøre rettssaker andre veien.

Utfallet kan da bli en dårligere beredskap med tanke på strøm, frykter hun.

– Det blir litt av en kartleggingsjobb for kommunene?

– Ja, slik vi forstår det blir det en takseringsjobb for kommunene. Det blir mye ekstraarbeid. Det er jo tusenvis av kilometer med kraftlinjer alle veier.

– Jeg tror dette må finne en politisk løsning.

Får betydning for hele landet

Stein Erik Stinessen er advokat og juridisk sekretær i «Landssammenslutningen for vasskraftkommuner».

Han snakker på vegne av 160 kommuner med vannkraft innenfor sine grenser.

To av de tre kommunene Statnett dro for retten, Suldal og Sauda, er medlem her.

– Men dette er en sak som vil ha betydning for hele Kommune-Norge, sier Stinessen til NRK.

Han sier de er overrasket over dommen. Ikke minst er de overrasket over at «Statnett i det hele tatt har funnet grunn til å løpe til retten med dette spørsmålet».

– Denne utgiften har Statnett frem til i dag bare tatt med i nettleien. For Statnett er dette et nullsumspill. Da er spørsmålet: Hva i all verden er det Statnett vil med dette? Hvis de vil ha en bedre forståelse av reglene, så burde de gått til eieren, som er staten, og sagt: Gi oss bedre regler. Det ville være billigere, bedre og smidigere.

Stinessen mener dommen fra Borgarting lagmannsrett er urimelig og ulogisk.

Særlig ille blir det når grunneierne i praksis ikke har noe valg. Du kan nekte, men da vil bare Statnett ekspropriere grunnen.

– Du er fanget. Hvis Statnett først får en konsesjon for å bygge en kraftledning i en gitt trase, må grunneieren til slutt avstå grunnen uansett.

Dommen kan også forsinke det grønne skiftet Norge står foran, mener han.

– Kraftledningen er nervetråden i det grønne skiftet. Vi må få kraften fram. Men nå kan man bare tenke seg til hvilke protester dette vil føre til fra grunneiere over hele landet.

– Det må bli attraktivt for grunneiere og kommuner og si ja til denne type utbygginger. Denne dommen går i motsatt retning.

Dommen fra Borgarting konkluderer også med at det er tungtveiende grunner som tilsier at Statnett burde være eiendoms-skattepliktig alene. Men det er ikke konklusjonen i dommen.

Statnett: Vil avklare gjeldende lov

Christer Gilje er kommunikasjonssjef i Statnett.

Han sier Statnett betaler eiendomsskatt i rundt 210 kommuner.

– Dette er eiendomsskatt på våre anlegg og utgjør et beløp som ikke har noen sammenheng med det vi har ønsket å få avklart i denne rettsaken.

– Vi skal fortsatt betale eiendomsskatt for anleggene våre, mens denne saken handler om eiendomsskatt på grunnen under kraftledninger.

– Målet med å stevne tre kommuner som er representative for spørsmål rundt eiendomsskatt under våre linjer er å avklare hva som er gjeldende lov for eiendomsskatt i denne forbindelse og sikre en felles forståelse av dette for alle parter.

Det at Statnett kan ekspropriere grunn i forbindelse med utbygging av infrastruktur er uavhengig spørsmålene om eiendomsskatt, sier Gilje.

– Siden dommen er anket ønsker vi ikke å gå inn i flere detaljer rundt hva konsekvensene blir, og vi avventer videre behandling i retten.