– Nord-Norge bør bli et eget skatteparadis

I går kom det nok en gang nedslående befolkningstall for Nord-Norge. For første gang på 12 år går befolkningen ned i alle de nordnorske fylkene samtidig. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det verst i Nordland i tredje kvartal. Her er befolkningsflukten på et nivå SSB ikke sett på 20 år.

– Fullstendig krise, sa fylkesråd i Nordland, Tomas Norvoll til NRK. De siste tre månedene mistet fylket 702 innbyggere.

Totalt har det blitt 2089 færre nordlendinger til nå i år. Det skjer samtidig som folketallet i Norge samlet sett øker.

Nå tar redaktør i nettavisa High North News, Arne O. Holm, til ordet for drastiske tiltak.

– Vi må slutte å si at dette er bekymringsfullt, men begynne å tenke på drastiske grep. Norge er helt avhengig av at Nord-Norge fungerer. Ett drastisk grep er å se på skatteregimet.

I en kronikk skriver Holm at dersom man vil ha fart i nordnorsk økonomi, sikre en geopolitisk og økonomisk viktig befolkning, må man tørre å utrede en målrettet skattereduksjon på inntekt i nord. Det vil kunne utjevne lønnsforskjellene mellom nord og sør, og brukt på riktig måte også sikre en befolkningsvekst.

I dag betaler innbyggerne i Finnmark og Nord-Troms mindre skatt gjennom å være en del av den såkalte tiltakssonen. Dette er ikke nok, mener Holm. Han vil ha en diskusjon om å fjerne statsskatten for alle som bor i Nord-Norge. Han mener det er spesielt viktig at også folk i de to største nordnorske byene får lavere skatt.

– Tiltakssonen er puslete. Den omfatter ikke kraftsentraene Bodø og Tromsø som kan dra folk til Nord-Norge hvis man innførte skatteendringer. Jeg vil ha en diskusjon om vi skal fjerne hele statsskatten. Gjøre det ordentlig.

Viktig at folk bor i Nord-Norge

Holm peker på at befolkningsnedgangen i nord ikke lenger bare handler om små kommuner. Tallene viser at også byene Narvik og Mo i Rana, som er blitt sett på som motorer i nord, taper innbyggere. Også Bodø og Tromsø sliter med å vokse.

– Det er en kombinasjon av at byene har tømt områdene rundt seg. Steigen og Hamarøy som har vært viktige bidragsytere til at Bodø har vokst, er så å si tømt. Når folk også i arbeidsdyktig alder flytter fra Bodø i hopetall, forsterkes denne dramatiske tendensen.

Holm mener at Nord-Norge har en spesiell plass i norsk politikk med sin nærhet til Russland. De nordnorske fylkene har også fisk og gruveindustri som verden er avhengig av. Landsdel leverer store eksportinntekter til Norge som nasjon. For å klare å utnytte ressursene, må det bo folk i nord.

– Vi klarer ikke å håndtere forholdet til Russland hvis det ikke bor folk i Finnmark. Vi klarer ikke å håndtere ressursutgangen hvis vi ikke får ingeniører, sier Holm.

Norge vil tjene på lavere skatt i nord

Holm mener også at dagens skattepolitikk ikke treffer Nord-Norge godt nok. Når regjeringa reduserer formuesskatten og skatten på inntekt, er det få som nyter godt av det i nord.

– I Nord-Norge er det veldig få som har veldig høye inntekter og formuer. Ofte er offentlig sektor lønnsledende. Her er lønningene ganske lave. Det er viktig at vi klarer å tiltrekke oss høy kompetanse. En skattemodell jeg leker rundt vil treffe så innmari mye bredere enn tiltakene man setter inn på formuesskatt og høye inntekter.

Stortingsrepresentant fra Nordland, Dagfinn Olsen (Frp) er ikke enig i at lavere skatter er vegen å gå.

– Nei, det tror jeg ikke. Det handler om hvor attraktive vi er. Vi selv må gjøre det attraktivt å være i nord, og da tror jeg ikke det er skatten som er utslagsgivende. Jeg tror det handler om at vi må ha de rette arbeidsplassene og det rette utdanningsmiljøet som betyr noe.

Olsen mener i stedet at nordlendingene selv må begynne å snakke mer positivt om landsdelen.

– Vi prater hele tiden om mulighetene vi ikke har. Vi må snakke om de mulighetene vi faktisk har. Det må vi bli mye flinkere til, i stedet for å prate om de negative tingene.

Holm mener at staten ikke vil tape ei krone på at folk i nord betaler mindre skatt. Han er sikkert på at tiltaket vil få flere vil jobbe i landsdelen. Dermed vil selskapene de jobber i fortsette å betale skatt til staten og utvide sin produksjon.

Holm mener dette passer perfekt inn i regjeringa sin egen skattepolitikk.

– De har klokkertro på at lavere skatt og lavere formuesskatt skal øke inntektene til statskassa. Jeg viderefører bare deres skattemodell med en ny innretning som er spesialtilpasset en del av Norge som skal levere overskudd og inntekter til staten.

Usikker på effekten

Bård Harstad er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han utelukker ikke at kutt i skatten kan lokke folk til Nord-Norge. Men han spør seg om hva som i så fall er målet med det.

– Hvis man betaler for et slikt alternativ, så vil det alternativet bli mer fristende. Men man må tenke på hva som er formålet. Når samfunnet subsidierer et valg, så er det vanligvis fordi det har positive bieffekter. For eksempel at man subsidierer folk for å forurense mindre eller å trene mer, sier Harstad.

– Men hva er den positive bieffekten ved å få flere til å bo i Nord-Norge? Jeg ser ikke umiddelbart de positive bieffektene for samfunnet forøvrig. Jeg ser ikke helt hvilken feil de som flytter fra et sted til et annet gjør, eller hvilke kostnad det påfører resten av samfunnet.

Harstad mener at skattekutt uansett ikke vil være den mest effektive måten å få folk nordover.

– Det er masse subsidier i Norge som skal sørge for at folk skal fortsette å bo i distriktene. Men man kan undre seg om det er de mest treffsikre måtene å gjøre det på. Det enkleste ville være å bare betale folk for å flytte nordover i stedet. Å kutte i inntektsskatten vil bare bety at vi vil at folk i nord skal jobbe spesielt mye, for det er det kutt i inntektsskatten vil invitere til.