Her er ordene vi sliter med

– Det slår seg krøll på tunga med slike bokstavsammensetninger, ler Sunniva som NRK møter på gata i Bodø.

Hun er en av mange som i en stresset hverdag av og til får snurr på tunga med lange og vanskelige ord.

– Det er som regel lange ord med vanskelig innhold, sier hun.

Hør henne prøve seg på noen utvalgte ord og logoped Marit Grepperud forklare hvorfor disse er vanskelige:

• Har du tips til andre vanskelige ord? Diskuter nederst.

Tunge konsonanter

Logoped Marit Grepperud i Bodø mener ordet «sprelskt» er et ypperlig eksempel på norske ord med mange konsonanter.

– Ord med r-lyden og mange konsonanter er det flere som sliter med. Man skal bevege tungen opp og ned, frem og tilbake, noe som er en komplisert aktivitet.

Opphopninger av konsonanter er spesielt vrient hvis ordet er usedvanlig langt.

• Les også: Oppgitt over byråkratspråket

Påkjenning for tungemuskler

I munnen skapes noen av dem bak på tungen, noen midt på og noen fremme. Hurtig skifte mellom disse er en svær påkjenning for musklene.

– Når man tenker på at det er omtrent 200 muskler og kanskje 140.000 nervesignaler som er i gang når vi snakker og uttaler ord, er det ikke rart tunga ikke klarer å følge med, sier Grepperud.

Hun mener at den travle hverdagen gjør at mange snakker både på inn- og utpust.

– Vi har mye på hjertet og det skal gå veldig fort. Det kan man se på talen. Da klarer ikke tungen å følge tempoet. Det er viktig å ta det med ro og dele opp ordet i stavelser.

• Les også: Oppgitt over byråkratspråket

Hør reporter Åsa Vartdal slite med ordet «riksmeklingsmannen»:

Hør lensmann Kjell Fonn i Førde slite med å si ordet «cannabis»:

• Les også: Lensmann kjendis på cannabis

Treneøvelser for kjeften

– Ord som brød, propellene og grekeren, der r-lyden er bokstav nummer to, ser vi er spesielt vanskelige for personer med taleflytvansker og stamming, sier Grepperud.

For dem som sliter med vanskelige ord er det flere øvelser man kan gjøre for å trene tungen.

– De som går hos logoped trener munnmotorikken og muskulaturen for å klare disse lydene. Det hjelper ofte.

«Moteord»

Ord som starter med kj- og skj-lyden blir av mange uttalt likt. «Sjino» og «sjøtt», istedenfor kino og kjøtt kan ifølge logopeden skyldes både språkforenkling og trend.

– Det er ofte barn og unge som uttaler feil her, fordi de ikke hører forskjellen. Men det kan også være en trend som har vart lenge. Mange velger å si «sjole» istedenfor kjole bare for å forenkle språket, sier logopeden, sier Grepperud.

Har du tips til andre vanskelige ord?