Her får de vite at selv de minste lovbrudd kan bety utvisning

Hittil i år er over 1400 asylsøkere sendt ut av landet etter å ha begått en straffbar handling, og ifølge statistikk fra Politiets utlendingsenhet er antallet økende.

– En utenlandsk borger risikerer å bli utvist fra Norge allerede før vedkommende får behandlet sin asylsøknad om vedkommende begår kriminalitet, sier leder i Politiets utlendingsenhet i Salten, Harald Jakobsen.

Han holder om lag 20 kurs i året for nyankomne asylsøkere, og når NRK møter han er forelesningen i gang ved Tverlandet Mottak utenfor Bodø.

– Antallet kriminelle handlinger gjort av asylsøkere, som dermed blir sendt ut av landet, er noe vi ser mer av i vårt distrikt, sier Jakobsen.

• Les også: Rekordmange utlendinger utvises
• Les også: – Søker asyl for å selge narkotika

– Det er dette vi ønsker

Utlendinger kan bli utvist fra Norge av flere ulike grunner. Et utvisningsvedtak betyr at personen må forlate landet, og ikke kan komme tilbake i en viss periode.

I norske politidistrikt har man derfor satt søkelyset på problematikken

I fjor hadde antall personer som blir utvist fra Norge økt til 5.198, og stadig flere kastes ut fordi de har begått kriminalitet. Utlendinger kan bli utvist fra Norge av flere ulike grunner.

– Myndighetene ønsker ikke at kriminalitet skal skje. Asylanter som ikke har fått et eneste positivt vedtak kan utvises selv ved små lovbrudd som kunne gitt tre måneder i fengsel. Vi som lever og bor i landet vårt vet at dette er strengt, men det er det vi ønsker.

Det er eritreiske asylsøkere som møter Politiets utlendingsenhet for å lære om norske lover og regler i dag. Og Jakobsens budskap er klart.

– Hvis en person bryter seg inn i et hus, stjeler et stereoanlegg til en verdi av 6.000-10.000 kroner er det mer enn nok til å bli utvist fra landet. Også gjentatte forhold av mindre alvorlig art kan føre til utvisning.

En av 50 siktelser gjelder asylsøker

Andelen asylsøkere og personer uten lovlig opphold som siktes for kriminelle handlinger, er dobbelt så høy som i befolkningen for øvrig, anslår en ny rapport bestilt av Utlendingsdirektoratet (UDI).

En av 50 siktelser for oppklarte lovbrudd i 2010 gjelder en asylsøker eller person uten lovlig opphold i landet, viser rapporten fra Oxford Research, skriver Aftenposten.

Til sammen utgjør siktelser mot borgere fra typiske asylsøkerland, og borgere som ikke er registrert i Folkeregisteret, 2,5 prosent av alle siktelser.

Utvises grunnet to mindre lovbrudd

NRK har tidligere fortalt om den armenske familien Petrosjan på Rognan som i forrige uke fikk beskjed om at de skal splittes, fordi far har begått to mindre lovbrudd i Norge mens han venter på svar på sin asylsøknad.

– Det synes jeg er svært urimelig, sier familiens advokat Terje Holst Stifjell til NRK.

Årsaken til utvisningsvedtaket er blant annet at den armenske trebarnsfaren ble tatt for smugling av fire kartonger sigaretter.

Familien har bodd i Norge i åtte år. Advokaten mener nå at faren blir straffet to ganger for et forhold som er av mindre alvorlig karakter, og som ligger langt tilbake i tid.

– Jeg synes det er urimelig at Utlendingsnemnda (UNE) splitter familien. De er lettet over at barna får bli, samtidig som det er en stor belastning for dem at faren må reise ut.

(artikkelen fortsetter under)

– Ser ikke frem til å bli alenemor

Bella Abrahamyan klarer ikke å glede seg over nyheten om at hun og barna har fått permanent oppholdstillatelse i Norge.

– Han gjorde noe straffbart i 2004, men han har innsett at han begikk en feil. Han tok sin straff da han betalte boten for de ulovlige sigarettene. Dette blir vanskelig for familien, vi har jo alltid bodd sammen. Jeg ser ikke fram til å bli alenemor, sier Abrahamyan.

To ganger har politiet på oppdrag fra myndighetene forsøkt å sende Petrosjan-familien ut av landet, for bare å bli stoppet i siste sekund. Nå frykter Bella Abrahamyan nytt uanmeldt besøk av politiet.

– Det kan skje om en måned dersom han ikke reiser frivillig innen utgangen av september, sier hun til NRK.no.

– Far er gitt utvisningsvarsel

UNE har tidligere konkludert med at barna har en så sterk tilhørighet til Norge at de innfrir kravene til oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Familien har likevel ikke fått innvilget opphold, ettersom UNE mener foreldrene løy om sin identitet da de først kom til landet. Det avviser familiens advokat, som sier det hele beror på en misforståelse og er et spørsmål om definisjon.

Nemndleder Liv Huus-Hansen i Utlendingsnemnda bekrefter at alle i familien, med unntak av faren, har fått innvilget oppholdstillatelse.

– I dette tilfellet er far i familien utvist fra tidligere. Og det er også gitt han et forhåndsvarsel om utvisning på bakgrunn av nye forhold.

• Les også: Tybring-Gjedde med knallharde asylkrav

– Uheldig med skadelidende barn

Skjebnen til trebarnsfaren har skapt debatt blant politikere om reglene for utvisning er for strenge.

Stortingsrepresentant fra SV, Karin Andersen, mener at kriminalitet skal få konsekvenser, men at det er uheldig når barna blir skadelidende.

– Det er veldig strengt og særlig når det får så alvorlige konsekvenser for blant annet ungene i familien, som vi ser i denne saken (Petrosjan, journ.anm.). Det handler ikke bare om voksne mennesker.

Andersen mener det blir feil at Petrosjan-barna ikke får mulighet til å være med en av foreldrene sine på grunn av lovbruddene.

– De får ikke engang være i samme land på flere år. Det er en stor tilleggsstraff, og noe jeg reagerer på. Ingen tenker at det er best for dem at de ikke skal være med sin far. SV mener barn skal få være sammen med begge foreldrene.

Mener det gir en viktig, forebyggende effekt

Men på Tverlandet Mottak forsvarer Harald Jakobsen regelverket som sier at en asylsøker kan utvises om lovbruddet har ei strafferamme på mer enn tre måneder.

– Det aller viktigste aspektet er den forebyggende effekten dette arbeidet gir i forbindelse med kriminalitet. Det er også viktig at asylantene får beskjed om dette på et tidlig stadium slik at de ikke begår kriminalitet.

– Blir asylsøkere overrasket når de får et utvisningsvedtak?

– Nei, egentlig ikke. Jeg gjennomfører mellom 20 og 30 informasjonsmøter i året, så de vet hva som møter dem hvis de gjør noe. De kan ikke komme i ettertid å si at de ikke visste noe om dette, avslutter Jakobsen.