Departementet gir 800 000 til fredning av «Anlegg 96» – men museum må vente

I dag kom miljøvernminister Vidar Helgesen (H) til Bodø. I kofferten har han med seg nyheten om at riksantikvaren starter fredningsprosessen av «Anlegg 96».

Helgesen har også med seg 800 000 kroner til planlegging av et visningssenter, som en del av Norsk Luftfartsmuseum.

– «Anlegg 96» er historien om hva den kalde krigen krevde av Norge for å sikre fred i frihet. Det er en historie som må fortelles til nye generasjoner. Det er svært gledelig at Riksantikvaren har besluttet å starte en fredningsprosess, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

I forbindelse med frigjøringsjubileet i 2015 tok Riksantikvaren initiativet til klarlegge og sikre viktige kulturminner fra både andre verdenskrig og den kalde krigen som står helt sentralt i vår nyere historie, og som det er viktig å ta vare på. Fjellhangaren – anlegg 96 ved Bodø flystasjon er et slikt anlegg, mener Helgesen.

– Å ta vare på samfunnets felles forsvarshistorie er en del av beredskapsarbeidet. Vi må sikre denne typer kulturminner for ettertiden, sier han.

– En viktig bit av historien

Kulturdepartementet stiller 800 000 kroner til disposisjon for Norsk Luftfartsmuseum for å få utarbeidet en museumsfaglig skisse for hvordan en slik formidlingsarena kan innpasses i «Anlegg 96».

– Historien om den kalde krigen er veldig viktig og interessant å dokumentere og formidle. Det er vanskelig å se for seg en mer genuin arena enn dette, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Kulturdepartementet understreker at en eventuell påfølgende søknad fra Norsk Luftfartsmuseum om å realisere et Kald krig-prosjekt i Anlegg 96 vil måtte vurderes og prioriteres på vanlig måte i den ordinære budsjettprosessen.

Forsvaret lunken

På 1960- og 70-tallet fryktet norske myndigheter en atomkrig med Sovjetunionen som kunne legge store deler av landet øde, og i 1960 sto Norges største fjellhangar ferdig – klar til å beskytte to kampflyskvadroner i Bodø ved et eventuelt atomangrep.

På grunn av sin nærhet til Sovjetunionen var dette i 1960- og 70-årene en av de viktigste militærbasene i hele Vest-Europa. Det gjorde det samtidig til et av de mest attraktive målene for sovjetiske atombomber.

Både Norsk Luftfartsmuseum, Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og flere sentrale politikere krevde at anlegget må vernes.

• Les også: – Komplett ubegripelig at Forsvaret ikke vil verne kald krig-hangar

Men i en hemmeligstemplet rapport fra 2015 gikk det fram at Forsvarsbygg ikke ønsket å frede den unike hangaren. Det fikk flere politikere og historikere på banen.

– Forsvaret har i etterkrigstiden spilt en utrolig stor rolle. Fotavtrykket er kjempestort. Leser man rapporten fra Forsvarbygg får man inntrykk av at Forsvaret knapt har spilt noen rolle i norsk historie i det hele tatt, uttalte konservator Karl Kleve ved Norsk Luftfartsmuseum.

Nå er det klart at Riksantikvaren vil frede anlegget, som skal rustes opp og brukes til museum.

Skulle tåle atomangrep

Da NRK besøkte anlegget i 2015, viste pensjonert pilot Olav Aamoth som er tidligere Generalinspektør for luftforsvaret fram den topphemmelige flybasen.

I 20 år, midt under den kalde krigen, var han stasjonert her oppe. I fire av årene som sjef for basen.

– Ved et angrep skulle fjellanleggene sikre at noe av flyvåpenet var intakt og kunne angripe andre veien. Fra Bodø kunne våre fly trenge langt inn i Sovjet.

Hver av dørene inn til anlegget veier over 50 tonn.

– Bodø unik

Norge hadde tre slike baser, en i Bodø, en i Bardufoss, litt lenger nord, og på Flesland utenfor Bergen. Men anlegget i Bodø er unikt, ifølge Aamoth. Hit kom militærtopper fra hele verden for å se.

– Tanken var at her inne skulle pilotene gjemme seg, sammen med jagerflyene. Når atomskyen hadde lettet, kunne krigsflyene rulle ut av fjellet, angripe fienden og forsvare restene som måtte være igjen, fortalte Aamoth.