Totalt i Norge økte salget med over 16 prosent i fjor, og det ble omsatt kortreist mat for over 3.5 milliarder kroner.
Den økende interessen merker de godt på Sæterstad Gård i Hattfjelldal kommune i Nordland. Der tilbyr de både rakfisk fra sitt eget fiskefjøs, og ikke minst geitost med melk fra geitene på gården.
– Jeg fikk plutselig en mail fra noen som hadde vært på Beitostølen (i Oppland, journ. anm.) og kjøpt geitost fra Sæterstad. Da tenkte jeg «åja, har vi ost der oppe også nå», smiler Siri Kobberø ved Sæterstad Gård.
Nå kan hun bare konstantere at geitosten deres begynner å bli kjent langt utenfor Hattfjelldals grenser.
– Vi vet faktisk ikke helt hvor osten vår havner lenger. Det skyldes at vi er kommet inn i kjeder, og dermed ut i et større marked, forklarer hun.
– Positiv utvikling
Tallene som viser den økende interessen er uarbeidet av Nielsen for stiftelsen Matmerk (ekstern lenke).
Kvalitet og trygghet er forklaringen, mener både butikkene og kundene.
– Kvaliteten er utmerket. Det er jo mye bedre kvalitet i varene som blir produsert i småskala her i distriktet, sammenlignet med varene som blir masseprodusert hos de store produsentene, sier kjøpmann ved Rema 1000, Geir Nilsen.
Han er i ferd med å fylle opp butikkhyllene med den kortreiste lokalmaten, men forventer at de tømmes like raskt.
(artikkelen fortsetter under bildet)
– Utviklinga er jo positiv. Folk er fortsatt opptatt av de store, tunge produsentene, men lokalmat er bare mer og mer populært. Jeg tror folk er mer bevisst på den kortreiste maten, påpeker Nilsen.
– Nok å gjøre
Det nikker Gunn Inger Moe bifallende til. Butikkunden er klar på at hun tror den kortreiste maten er tryggere å spise.
– Det har vært såpass mange mat-skandaler de siste årene at man nesten ikke kan stole på noe av det som blir sagt lenger. Jeg synes det er kjempetrasig.
Hos den lille bedriften på Sæterstad Gård i Hattfjelldal på Helgeland jobber det i dag seks personer.
Odelsjenta Anja Kastnes, som er datter at Siri Kobberø, regner med at lokalmatproduksjonen skal gi en trygg framtid når hun en gang skal ta over drifta.
– Det er dette jeg bestandig har villet gjøre. Og det er nok å jobbe med her, så det skal ikke stå på arbeidet, smiler hun.