Hopp til innhold

Boyan (22) skal rydde havene for søppel – og nå er han i havn med finansieringen

Mange har tro på nederlenderen som har som uttalt ambisjon å rydde verdenshavene for plast. Siden november har organisasjonen hans samlet inn nærmere 190 millioner kroner. Dermed kan storskala testing skje i løpet av året.

Piloten til OceanCleanup

Den første operasjonelle piloten – flere kilometer i størrelse – sjøsettes etter planen i 2017. Det blir den viktigste milepælen siden grunnleggelsen, ifølge organisasjonen selv. Slik ser en grafiker for seg hvordan den blir seende ut.

Foto: OceanCleanup

Fra rapporten til DNV GL

Mellom 1950 og 2013 har anslagsvis 150 millioner tonn plast endt opp i havet. I 2020 kan tallet ha passert 230 millioner tonn.

Foto: DNV GL

Forsøplingen av havet har fått økende fokus de siste årene.

Nå har mange tiltro til en ung mann i tidlig 20-årene fra Nederland og hans initiativ «The Ocean Cleanup».

Hvis han lykkes vil det bli den største marine oppryddingen i historien.

Og nå melder organisasjonen hans at de har fått inn såpass med penger at den planlagte storskala testingen av systemet i Stillehavet kan skje i 2017.

– Vårt oppdrag er å fjerne plasten i havet, og den støtten vi har fått er et betydelig skritt i retning av å nå det målet, sier grunnlegger Boyan Slat (22).

274 millioner

Boyan Slat

Boyan Slat (22) har store ambisjoner om å rydde havene våre for plast.

Foto: Ocean Cleanup

For å få finansiert det ambisiøse prosjektet som skal resultere i en konstruksjon over 100 kilometer i lengde, har man vært avhengig av donasjoner.

Siden november har nærmere 190 millioner kroner kommet inn, hovedsakelig takket være gavmildhet fra personer med store finansielle muskler. Siden grunnleggelsen i 2013 har det totalt kommet inn cirka 274 millioner.

Presseapparatet opplyser overfor NRK at det totale beløpet vil komme opp i hundrevis av millioner, men at beløpet som er innsamlet så langt er en viktig milepæl fordi det gjør det mulig å sjøsette den første storskala piloten i år – en pilot som i seg selv blir flere kilometer i størrelse.

Dermed går det altså for alvor mot realisering av prosjektet. Kan det lykkes, og er dette virkelig løsningen på problemet?

A selection of large objects observed in the Great Pacific Garbage Patch during the Aerial Expeditio

Opprydding er ingen enkel oppgave. Skulle oppryddingsskip gjennomgå fem kvadratkilometer av havoverflaten hver dag vil det ta tusen skip 80 år å bare skumme avfallet som flyter rundt i havoverflaten, ifølge anslag fra DNV GL.

Foto: The Ocean Cleanup

Fem utfordringer

Postdoktor i ingeniørvitenskap og sikkerhet ved UiT Norges arktiske universitet, Masoud Naseri, mener prosjektet virker lovende men at det er flere potensielle fallgruver.

– Selv om fortøyningssystemet er i stand til å motstå kreftene på havet, kan riggen i seg selv bryte sammen. Det største trykket kommer nemlig i midten av den vinklede «bommen», sier Naseri, som har tatt en titt på konseptet.

Teamet har allerede støtt på utfordringer. En 100 meter lang prototyp som ble sjøsatt i fjor tålte ikke naturkreftene.

The Ocean Cleanup

Bruk av sterke materialer eller ekstra fortøyningslinjer spredt over lengden av bommen kan være nødvendig dersom man oppdager at riggen ikke er sterk nok, sier Masoud Naseri.

Foto: The Ocean Cleanup

Naserei understreker at han ikke har gått dypt inn i materien, men førsteinntrykket er at flere spørsmål fremdeles står ubesvart. Han trekker frem fem punkter:

  1. Hva vil konsekvensen være dersom systemet kollapser?
  2. Hvordan vil systemet mer konkret håndtere andre ting som flyter sammen med søppelet – som ikke er plast?
  3. Hvordan skal vedlikeholdet og identifisering av feil på en så stor konstruksjon skje?
  4. Hvordan unngår man kollisjon med andre fartøy og installasjoner?
  5. Hvordan håndteres de løpende kostnadene med vedlikehold, overvåking og håndtering av avfallet i årene etter sjøsetting?

Naserei ser ikke bort fra at gjengen bak har tenkt på mye av dette allerede, og sier han alt i alt har troen på prosjektet.

– Dette virker veldig lovende og jeg tror det kan fungere. Spørsmålet vil bli kost-nytte-ratioen og effektiviteten av oppryddingen når det hele er sjøsatt i virkelige forhold.

Masoud Naseri ved UiT

Masoud Naseri ved UiT mener problemstillingen er så prekær at det ikke lenger er snakk OM men HVORDAN vi løser problemet.

Foto: Privat