NRK Meny
Normal

Sjøsatte 100 meter lang prototyp i fjor – tålte ikke naturkreftene

En nederlender ønsker å rydde verdenshavene for søppel, men prosjektet fikk et uventet tilbakeslag da prototypen ikke fungerte som den skulle. Nå jobbes det på spreng med designforbedringer, slik at testingen kan gjenopptas snarest mulig.

Sjøsetting av fungerende prototype

Den første prototypen som skulle testes under virkelige forhold, ble sjøsatt i 2016. Den skulle egentlig være ute i ett års tid, men testperioden måtte avbrytes etter kort tid.

Foto: Erwin Zwart/The Ocean Cleanup

Boyan Slat (22) mener å ha løsningen på de enorme utfordringene knyttet til marint avfall. Hvert år havner 8,8 millioner tonn søppel i havene våre, 60–80 prosent av dette er plast.

Ocean Cleanup

100 km lange barrierer formet som en L, skal sørge for at plasten samles opp ved hjelp av havstrømmene.

Foto: Erwin Zwart/The Ocean Cleanup

Ifølge en FN-rapport beløper skadene på marin natur i hele verden som følge av plastforsøpling seg til minst 13 milliarder amerikanske dollar i året.

Systemet til Slat skal kunne rydde så mye som halvparten av plasten som flyter rundt i den nordlige stillehavsstrømmen over en periode på 10 år, ifølge prosjektets nettside.

Og i fjor ble en 100 meter lang prototyp sjøsatt – en viktig milepæl på veien mot fullskala realisering i 2020. Men det tok ikke lang tid før prosjektet fikk et uventet tilbakeslag.

– Det som skjedde etter et par måneder var at store bølger og kraftig vind gjorde såpass stor skade på vår prototyp at vi besluttet å ta den inn til land igjen for inspeksjon og vedlikehold, sier talsperson Joost Dubois til NRK.

Bruker kunnskapen til å forbedre systemet

Havområder med søppel

Plasten dras med havstrømmene, og konsentrerer seg i og rundt gyrer i alle verdenshavene.

Foto: The Ocean Cleanup

Til tross for dette forsikrer Dubois at de etter inspeksjon forstår hvorfor prototypen ikke tålte påkjenningene, og hvordan de skal bruke denne kunnskapen til å forbedre konstruksjonen.

– Vi implementerer flere designforbedringer nå, før vi vil sjøsette prototypen igjen i nær fremtid, forteller talspersonen, og forklarer at det å teste et konsept i felt for deretter å gjøre justeringer er en foretrukket arbeidsmåte.

– På den måten sikrer vi at designet vi ender opp med til slutt er i stand til å operere i Stillehavet i årevis, og rydde «The Great Pacific Garbage Patch» for søppel.

Krevende

Forskningssjef Tore Aunaas hos SINTEF er imponert over planene til den nederlandske organisasjonen, men er ikke umiddelbart overbevist om at løsningen vil holde vann.

Forskningssjef Tore Aunaas i SINTEF Marine Miljøteknologi (bilde fra Brennpunktdokumentar).

Forskningssjef Tore Aunaas i SINTEF Marine Miljøteknologi. Bildet er fra en Brennpunktdokumentar.

Foto: Bjørn Frode Holmgren / NRK

– Konseptet er interessant og spennende, og det er prisverdig med et slikt initiativ. Men veien fra prototyp til fullskala installasjon er lang.

For det vil bli krevende å utplassere og ikke minst vedlikeholde en konstruksjon som etter planen skal bli rundt 100 kilometer lang, bemerker han.

– Det er trygt å si at det kommer til å bli ekstremt krevende å holde dette operativt over så lang tid. Det er mange forhold som spiller inn; både vær, vind og strømforhold. En del nedetid i starten må nok påregnes.

Økende fokus

Aunaas forteller at marin forsøpling er et emne som har fått økende fokus i internasjonale forskningsmiljøer.

I det siste har særlig mikroplast vært gjenstand for bekymring. Plasten tiltrekker seg miljøgifter, og går inn i næringskjeden til marine organismer – uten at man foreløpig helt kjenner effektene. De små partiklene er dessuten svært vanskelig å samle sammen.

Aunaas sier mange kloke hoder nå ser på hvordan man kan få bukt med utfordringene knyttet til plastforsøplingen.

– Både med hensyn på å få ryddet opp det som allerede er der ute, og hvordan man kan få begrenset utslippene, sier han.