Hopp til innhold

Moxnes ser rødt – mener frysetrålerne ødelegger norsk fiskerinæring

Bjørnar Moxnes og Rødt har sett seg lei på at norsk fisk selges til utlandet, i stedet for å bli brukt i Norge. Nå legger de frem to forslag for Stortinget for å endre dagens praksis.

Bjørnar Moxnes taler til landsmøtet

KREVER ENDRING: Bjørnar Moxnes og Rødt krever endringer i fiskerinæringen for å beholde norsk fisk i Norge og for å skape arbeid langs kysten.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Vi vil at fisken som fanges i norske farvann skal skape arbeidsplasser i Norge, sier Bjørnar Moxnes, leder i partiet Rødt.

NRK har fortalt at et av Nordens største sjømatkonsern har flyttet deler av fiskekakeproduksjonen sin til Leknes i Lofoten. Midt i hjertet av det norske sjømatfatet. Her lager de fiskekaker som kun inneholder fisk fra utlandet.

Men det er ikke et unikt tilfelle. Mesteparten av de bearbeidede fiskeproduktene vi kjøper i Norge inneholder fiskearter fra utlandet. Som vassild fra Færøyene, og Alaska pollock og pacific whiting. Disse artene fanges som regel utenfor kysten av Canada og Alaska.

Det får Bjørnar Moxnes til å se rødt.

– Vi fisker massevis av topp kvalitetsfisk i norske farvann som sendes med frysetrålere rett ut av Norge. Samtidig kjøper vi billigere fisk som er fanget helt andre steder. Vi burde bruke norske fiskeressurser i Norge, og sørge for at de skaper arbeidsplasser på land, sier han til NRK.

I sin tale på helgens landsmøte tok Moxnes blant annet opp dette temaet.

– Vi må bli mer selvforsynte, både med videreforedlet mat og med arbeidskraft. Vi må føre en politikk som gir lokalsamfunnene flere helårsarbeidsplasser og verdiskaping, framfor en politikk som sender råvarer og arbeid ut av landet, sa partilederen talen.

SE TALEN: Se Bjørnar Moxnes' tale til landsmøtet i helgen.

Mener frysetrålere ødelegger for kysten

Han mener innføringen av frysetrålere er et av de største utfordringene for sjømatnæringen.

Dette er båter med fryselager om bord. Dermed kan fisken som fanges bli fryst ned med en gang, og det er ikke lenger behov for å frakte den til land.

Tidligere hadde trålere leveringsplikt. Det vil si at de måtte levere fisk til anlegg som kunne ta imot fisken langs kysten. Tanken var å sikre aktivitet også i de mindre lokalsamfunnene.

Nå har trålerne plikt om å tilby råstoffet sitt til anleggene langs kysten, men de er ikke pliktige til å selge fisken der.

– Samtidig har trålerne blitt byttet ut med frysetrålere. Disse tilbyr fryst fisk, som fabrikkene på land har vanskelig å nyttiggjøre seg av. Og vips kan frysetrålerne gå lengre med frossen fisk som ikke blir dårlig, og selge fisken direkte ut av landet, til en bedre pris, sier Moxnes.

Han mener dette får store konsekvenser for Kyst-Norge, og trekker frem Vardø som eksempel.

– Her har vi noen av verdens rikeste fiskeriressurser rett utenfor kaikanten. Men fiskeriindustrien er nesten borte fordi frysetrålerne tar fisken, og ikke leverer den på land, sier Moxnes.

To forslag for Stortinget

Torsdag skal partiet fremme to forslag for Stortinget. Målet er å få ordninger som sikrer at norsk fisk blir igjen i Norge. I forslagene trekker Rødt frem Island, og hvordan de har løst utfordringen.

– På Island har de innført et kvotetrekk dersom fisken selges direkte ut av landet uten å bli bearbeidet. Da reduseres trålerens kvote neste år, og dette har fungert ekstremt effektivt. Fisken blir levert på land, det har skapt arbeidsplasser, sysselsetting og bosetting på Island, sier Moxnes.

I tillegg ønsker partiet å flytte kvoter fra trålflåten til kystflåten i håp om å sikre flere arbeidsplasser i fiskeriet, gi lavere klimagassutslipp og er en mer skånsom måte å fiske på.

Høyre: – Forslaget vil slå ut feil

Tom-Christer Nilsen sitter i næringskomiteen for Høyre på Stortinget. Han mener Rødts forslag er villedende.

Blant annet fordi Island har jevnere tilgang på fisk gjennom hele året enn vi har i Norge. Den voldsomme sesongtoppen mellom januar og mars på fangst av torsk er hovedårsaken til at vi ikke bearbeider like stor andel her i Norge, ifølge ham.

Tom Christer Nilsen

Tom-Christer Nilsen er stortingsrepresentant for Høyre i Hordaland.

Foto: Ole Andre Langmandokk / NRK

– Forslagene fra Rødt vil ikke endre en millimeter på det. Det eneste forslaget vil gjøre er å gi sjarkfiskerne som fisker i vintersesongene en lavere lønnsomhet enn i dag. De vil få et kvotetrekk i høysesongen når landindustrien ikke kan ta imot all den fisken som fanges.

Nilsen mener Norge heller bør gjøre noe med måten vi lagrer fisk på. Blant annet mener han at vi må finne bedre metoder å lagre fisken lengre i levende tilstand.

– På den måten kan vi fange fisken på én tid av året, og utnytte den i industrien en annen tid på året.

Nilsen tror løsningen for å få til økt bearbeiding handler om å sørge for høyere produktivitet og lønnsomhet i sjømatindustrien. Det tror han er mulig hvis vi får et teknologisk hamskifte, som gjør at vi tar den nye industrielle revolusjonen fra andre bransjer over i sjømatindustrien.

– Jeg kunne tenke meg et eget bransjeprogram for sjømatindustrien for å teste ny teknologi, sånn at vi kan gjøre norsk sjømatindustri mer konkurransedyktig.

Dårligere kvalitet på frossen fisk

Fiskekjøpernes forening er på sin side enige i mye av det Rødt foreslår.

– Å innføre et system som ligner det de har på Island vil gi grunnlag for industrien på land, sier styrelder Steinar Eliassen.

Ifølge han får eksporten av norsk fisk følger på flere nivåer.

– For det første får vi ikke råstoff til bedriftene på land. De får mindre å gjøre og blir ikke lønnsomme. Det tapper kysten for folk, sier Eliassen.

Videre sier han at prisen på fisken synker når fisken blir fryst ned. Det er fordi kvaliteten på frossen fisk er dårligere enn på fersk fisk. I tillegg mener Eliassen at fiske mottakene langs kysten ikke kan ta imot frossen fisk for å lage nye produkter.

Steinar Eliassen, administrerende direktør i fiskeribedriften Norfra.

SE TIL ISLAND: Steinar Eliassen i Fiskekjøpernes forening

Foto: DAN HENRIK KLAUSEN / NRK

– Da må du tine opp fisken igjen. Og da blir holdbareheten mye dårligere, slik at det blir vanskeligere å selge fiskeproduktene videre, forklarer han.

I tillegg til en ordning lik den på Island, mener Fiskekjøpernes forening at torskekvotene må fordeles annerledes.

– Kvotene må tilbakeføres fra de store tråleren og rederiene tilbake til kystflåten som bruker anleggene langs kysten mer aktivt. Det må selvfølgelig skje over tid, sier Eliassen.

– Samtidig må vi også kreve at kystflåten har en minimums driftstid for å beholde kvotene sine. De kan ikke bare fiske torsk i noen uker, og så ligge til kai. De må fiske andre fiskeslag og levere til fiskebrukene langs kysten året gjennom for å få beholde kvota si.