Barnevernsbarna frykter at postnummeret vil avgjøre fra nyttår: – Det er skummelt

Silje Marie Bergh Sveum (26) er redd det skal bli store forskjeller når kommunene snart får mer ansvar for barnevernet. Hun er leder i Landsforeningen for barnevernsbarn.

Silje Marie Bergh Sveum, styreleder i Landsforeningen for barnevernsbarn

Silje Marie Bergh Sveum er redd at ikke alle kommunene greier å gi barnevernsbarna et like godt tilbud. Hun får full støtte av Norsk Fosterhjemsforening, som vil ha utsettelse av reformen.

Foto: Kristian Ringen/Ringen Media

Fra 1. januar skal den store reformen i barnevernet settes i verk. Den enkelte kommune får dermed flere oppgaver, både økonomisk og faglig.

Da kan postnummeret komme til å avgjøre hva slags tilbud barna får, frykter foreninga som har barnevernsbarn som medlemmer.

– For oss er det superviktig at barn ikke mister tilbudene sine og forsvinner i byråkratiet. Vi synes det er skummelt å tenke på at hjelpa du får kan bli avgjort av hvor du bo. Det sier lederen i organisasjonen, Silje Marie Bergh Sveum.

«Jeg trenger å snakke med deg»

Allerede i dag er sykemeldinger og stort arbeidspress et problem barnevernet i mange kommuner. Og det trenger ikke bare være de små kommunene som vil slite med å overta ansvaret.

– Da lurer vi på om alle vil ha råd til å gi de beste hjelpetiltakene? Har de saksbehandlere som alltid er klare til å pukke opp telefonen fra det barnet som ringer og sier: «dette er skummelt, jeg trenger å snakke med deg»?

NRK har vært i kontakt med flere foreninger og instanser som jobber tett opp mot barnevernet. Alle stiller spørsmål ved om kommunene er klare for å overta ansvaret fra nyttår.

De nye oppgavene kommer på toppen av et år der koronapandemien har gitt barnevernet flere utfordringer og der flere familier har trengt hjelp, ifølge SOS barnebyer.

Organisasjonen har derfor gjort en undersøkelse blant landets barnevernsledere. De ville finne ut om kommunene er klar til reformen som trer i kraft 1. januar.

Barnevernslederne vet ikke nok

I undersøkelsen kommer det fram at det fortsatt er stor usikkerhet knytta til kapasitet og finansiering.

Svarene de har fått viser at det er forskjeller mellom små og store kommuner. Det kan ha sammenheng med at reformen ble planlagt da det var ei forventning om at flere kommuner skulle slås sammen.

76 prosent svarer at de ikke er trygge på at de vil få nok ressurser til å løse de nye oppgavene som følger med reformen.

Hver tredje barnevernsleder svarer at de ikke har den nødvendige informasjonen om reformen, bare 8 måneder før den trer i kraft. De fleste av dem tror heller ikke at de vil få det.

I undersøkelsen sier flere av dem at tidsfaktoren er kritisk, siden planlegginga må skje nå mens det ennå er store utfordringer knytta til pandemien.

Sissel Aarak

Sissel Aarak, generalsekretær i SOS barnebyer, har funnet ut at ikke alle barnevernsledere er klare for reformen.

Foto: SOS-barnebyer Norge

– Så her er det mange i Bufdir og hos Statsforvalteren som har en jobb å gjøre. De må sørge for at de som til syvende og sist skal ta dette ut i live får de avklaringene de trenger, sier Sissel Aarak, generalsekretær SOS-barnebyer.

Fosterhjemsforeninga: – Utsett reformen!

En del av reformen er at hver enkelt kommune fra nyttår vil ha ansvar både for økonomien og for all veiledning og oppfølging etter at et barn er flytta inn i et fosterhjem.

Norsk Fosterhjemsforening mener at reformen må utsettes. De mener kommunene ikke er klare, også fordi pandemien har forsinka forberedelsene.

Det statlige Bufetat skal ikke lenger være aktivt inne og veilede slik de er i dag.

Nestleder i Norsk Fosterhjemsforening Nordland, Solveig Kåberg, fikk sjøl god støtte da hun ble fostermor for fem år siden.

– For meg var det var veldig styrkende og veldig bra å få kurs og oppfølging fra Bufetat. Jeg er redd kommunene ikke er klare til å gi det samme til nye fosterforeldre.

I dag er det mange barn som flytter fra fosterhjem til fosterhjem. Da er det ekstra viktig at barnevernet følger opp.

– Det er et stort trykk på dem som jobber i barnevernet, særlig i de små kommunene, sier Kåberg. Vi er bekymra for at dette vil bli for mye for dem allerede nå fra nyttår, sier Kåberg.

Solveig Kåberg, Norsk fosterhjemsforening Nordland

I fem år har Solveig Kåberg vært fostermor, og hele det første året som fostermor fikk hun god oppfølging og flere kurs fra BUF-etat.

Foto: Privat foto

De som sliter mest koster mest penger

Kåberg forteller at de barna som sliter mest, ofte trenger mer kostnadskrevende tiltak. Fram til nyttår kan kommunene sende mye av regninga til staten for slike tiltak, heretter må de finne pengene i egne budsjetter.

Staten vil riktignok overføre ekstra midler til kommunene. Men midlene skal ikke være øremerka barnevernstiltak, og da har man ingen garanti for at kommunen har avsatt penger nok til de sårbare gruppene.

Dersom reformen ikke blir utsatt, ber foreninga om at Staten må få på plass en økonomisk garanti. Kåverg tror mange av kommunepolitikerne ikke er klar over det ansvaret de får fra nyttår

– Dette går for fort. Nå må kommunepolitikerne våkne og be om at reformen utsettes, sier Solveig Kåberg i Norsk Fosterhjemsforening.

Ropstad: Vil løfte det lokale barnevernet

Barne – og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier målet med reformen er å løfte det lokale barnevernet. Det er de som er nærmest barna og familiene og kjenner best til behovene.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) vil styrke barnevernet med den nye reformen.

Foto: Robert Rønning / NRK

Meninga er at kommunene skal prioritere tidlig innsats i familiene.

Jeg mener det er viktig at denne reformen, som ble vedtatt av Stortinget 2017, blir iverksatt. Kommunene vil gjennom en økning i rammetilskuddet kompenseres for merutgiftene som følger av det økte ansvaret de får. Vi har også tatt flere grep sammen med KS og statsforvalterne for å ruste kommunene for ansvaret, sier Ropstad i en E-post til NRK.