Siden 1.september har Olav Gunnar Ballo jobbet som fastlege i Alta. Etter 12 år på Stortinget for SV kaster han nå ut en brannfakkel i debatten om lokalsykehus. Han mener fritt sykehusvalg har ført til at folk velger bort lokalsykehusene.
– Jeg ser jo nå som jeg er tilbake som lege etter 13 år med annen virksomhet at folk er mye mer informert i dag. De foretar mye mer aktive valg. En del velger også bort Universitetssykehuset Nord-Norge. Jeg hadde en 83 år gammel mann som sa at han heller ville opereres ved Feiring-klinikken. Så det er et dynamisk forhold i befolkningen til sykehusvalg, og det må også politikerne ha, sier Olav Gunnar Ballo.
Tegner nytt sykehuskart
I dag er det 11 sykehus i Helse Nord. Det er to i Finnmark, i Hammerfest og Kirkenes. I Troms er det Universitetssykehuset i Tromsø og UNN Harstad.
I Nordland er det sykehus i Narvik, Bodø, Stokmarknes, Gravdal, Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen.
Ballo mener det er alt for mange, og at det ville vært nok med seks i hele landsdelen.
– Da hadde man fått mye mer kvalitet på tjenestene, sier Ballo.
Sloss for lokalsykehusene
Styremøte i Helse Nord.
Foto: Gerd Elise Martinsen / NRKHelse Nord vedtok i styremøte på tirsdag at sykehuset i Mo i Rana skal oppgraderes til det som kalles nivå 2. Det betyr at pasienter med organsvikt og behov for respirator, skal sendes til Rana.
Men det faller ikke i god jord hos naboene lengre sør på Helgeland. Ordfører Stig Sørra i Alstahuag mener dette betyr en nedbygging av sykehuset i Sandnessjøen.
- Les også:
Ballo mener at politikerne bare tenker på popularitet og gjenvalg, i stedet for å ta de beste beslutningene for folk.
– Det er som med den lokale kjøpmannen. Alle ønsker å beholde den lokale kjøpmannen, og så drar man på Rema og Rimi. Og det er det som er skjedd med lokalsykehusene, sier Ballo.
På styremøte til Helse Nord på tirsdag var ambisjonene klare - om ti år skal nordlendingene ha det beste sykehustilbudet i hele landet. På møtet vedtok de at de alvorligst skadde pasienetene skal sendes til Tromsø, men at alle lokalsykehusene skal være i stad til å ta imot og stabilisere pasientene. Dermed må alle lokalsykehusene rustes opp.
Men på Vestlandet er det større usikkerhet rundt framtidas sykehusstruktur. I Molde gikk flere hundre personer i fakkeltog tirsdag kveld da helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen var i byen. Folket ønsker nytt sykehus i byen, men det kunne ikke helseministeren love.
- Les også:
- Les også:
Endret syn
I ti år har Ballo sittet i det som nå heter helse- og omsorgskomiteen. Da han startet på Stortinget i 1997, forsvarte han lokalsykehusene og tjenestene de tilbyr. Men etter hvert som han fikk større innsikt, endret han syn.
– Vi behandlet for eksempel akuttmeldingen, og fikk synliggjort mangel på kvalitet ved en rekke lokalsykehus. Vi fikk også rapporter fra Statens Helsetilsyn. Så oppdaget jeg at mange fødsler ved for eksempel Kirkenes sykehus går galt. Sånne ting gjør inntrykk, og så ser man hvordan man er nødt til å ha volumer for å sikre tjenester. Derfor har jeg vært tydeligere og tydeligere på det jeg nå sier, og det sa jeg også de fire siste årene jeg satt på Stortinget, sier Ballo.
BERØRT: - Jeg oppdaget at mange fødsler ved Kirkenes sykehus går galt. Sånne ting gjør inntrykk, sier Olav Gunnar Ballo.
Foto: Kai Erik Bull / NRK– Politikerne halter etter
Siden 2001 har det vært fritt sykehusvalg i Norge. På nettsiden til Helsedirektoratet kan man sjekke ventetid ved de ulike sykehusene, og man kan sjekke hvor mange operasjoner som er gjort, og andre kvalitetskrav.
Hvis man for eksempel må fjerne livmoren, kan man gå inn og sjekke hvilke sykehus eller klinikker som har gjennomført slike operasjoner i 2009. Akershus Universitetssykehus har utført 367 slike behandlinger i 2009, mens det ved UNN i Tormsø er gjennomført 241. Her kan du sjekke selv:
– Folk gjør det også. Nylig hadde jeg en som ville bli operert i Bergen. En annen ville bli operert ved en privatklinikk i Drammen. Jeg synes det er mere imponerende å se hvordan befolkningen forholder seg til det her, enn det stortinget og regjeringen gjør. For befolkningen holder seg veldig aktiv og informert om det, mens det virker som politisk ledelse og Stortinget på en måte halter etter. Først den dagen de skjønner at det er stemmer å hente på det, er de villig til å ha et dynamisk forhold til det, sier Ballo.
