Urban utbygging kan ta knekken på uteliv: – Blir nok døden for Dama di

Dette noen av kommentarene blant de over 1500 underskriftene Jørgen «Joddski» Nordeng har samlet for å bevare det populære utestedet og kulturhuset Dama di i Bodø.

Utestedet sammenlignes ofte med Blå i Oslo, og er en viktig scene for mange nye artister, så vel som et kulturelt samlingspunkt for byen.

Men nå ser det altså mørkt ut.

Frykter naboklager

I juni bestemte bystyret det skal bygges leiligheter med balkonger inn mot bakgården.

Målet er blant annet å få flere boliger i sentrum og å utvikle bymiljøet.

Det har medeier, kulturprofil og musiker Jørgen Nordeng og med-grunnlegger og kultursjef Bent Lindahl reagert kraftig på.

De frykter at støyen fører til naboklager som igjen gjør at de må stenge bakgården tidligere.

Det vil igjen ha store konsekvenser for driften, ifølge de to.

De skjønner ikke hvordan balkonger skal kunne leve side om side med bakgårdens utelivsstøy til langt på natt.

– Hvis du kjøper ei leilighet med balkong inn i bakgården til et utested, hva ville du synes om det? Akkurat. Plagsomt, sier Nordeng.

Saken har blitt mye omtalt, blant annet i Subjekt, Avisa Nordland og Bodø Nu.

Sveip 👉

Mener det er lovstridig å gå videre med planene

Derfor håper de at eier av bygget, Advokatfirmaet Aga, får medhold i klagen deres på vedtaket om detaljregulering.

Men nylig skrotet bystyret klagen etter anbefaling fra kommunedirektøren.

Dermed består planen fra juni.

Aga, som leverte klagen, mener byggplanen slik den nå er vil ødelegge for egen utbyggingsmulighet.

Fordi da vil deres leietaker, blant andre Dama di, bli sterkt berørt dersom det kommer leiligheter med tilhørende balkonger inn mot bakgården.

Aga hevder også reguleringen er i strid med naboloven.

Det kommer frem av sakspapirene (ekstern lenke).

Foreslo å flytte balkongene lenger opp

Et forslag som ble lagt frem i prosessen, var å flytte balkongene fra 2. til 4. etasje.

Det ville gi Aga delvis medhold i klagen. Høyre foreslo dette, og fikk støtte fra blant Rødt og Frp.

Forslaget kunne Lindahl og Nordeng – og muligens naboene – levd med.

Men også dette ble skrotet.

Bystyrerepresentant for Rødt Bodø, Andreas Tymi, sier det er viktig at politikerne strekker seg for at Dama di får drive videre slik de gjør i dag.

– For Bodø og Nordland er dette en av de siste urbane bakgårdene som brukes som møteplass og kultursted.

Han trekker frem Bodø2024 som europeisk kulturhovedstad og paradokset dersom byutvikling hindret kulturlivet.

Tymi ser helst at utbygger innskrenker planene kraftig.

– Rart hvis leietaker skal ha mer å si enn eier

Tommy Wisth, gruppeleder i Bodø Frp, sier til NRK at det er viktig å huske på at dette ikke handler om Dama di, men at det er en byggteknisk sak.

– Dette er en ren byggteknisk sak som handler om hvordan gårdseier vil utvikle egen gård.

Også han stemte for forslaget om delvis medhold.

– Jeg har full forståelse for at folk reagerer. Mange har et hjerte for Dama di, og engasjement er alltid bra. Men dette er altså en ren byggteknisk sak. Andre som vil bo i bysentrum må jo ha en plass å bo, sier han.

– Håper naboene er glade i støy

Saken er ikke helt ferdig ennå.

Klagen er nå sendt videre til Statsforvalteren i Nordland.

Nordeng og Lindahl reagerer på at byutvikling skal ødelegge for kulturlivet, som er en viktig bidragsyter til å gjøre det attraktivt å nettopp bo i sentrum.

– I iveren etter å bygge ut kjører man over det som gjør sentrum levende, sier Nordeng.

De håper balkongene i det minste blir flyttet opp til 4. etasje.

– Det beste hadde vært om utbygger tegner litt om, sier Lindahl håpefullt.

– Og skulle det komme naboer, håper jeg de er glade i støy, smiler Lindahl.

Foreslår avvikssoner og samarbeid

Situasjonen i Bodø er langt fra unik.

Det samme gjelder alle steder hvor uteliv og boliger skal leve side om side.

Administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Bård Folke Fredriksen, sier slike konflikter oppstår oftere nå enn før.

Corponor har ikke svart NRKs henvendelser, og NBBL vil ikke kommentere denne saken spesifikt. Fredriksen svarer på generelt grunnlag.

– Staten har en klar føring for norske kommuner som sier at man skal bygge mer sentralt i byer. Da oppstår dilemmaer som det i Bodø oftere.

Utbyggere opplever at det er mer å ta hensyn til nå enn før, noe som kompliserer en allerede komplisert prosess.

Han har ett råd og ett forslag å komme med i slike situasjoner:

– Lokalpolitikere kan i kommuneplanen vedta avvikssoner hvor innbyggere må forvente mer støy enn ellers hvis man flytter dit.

For eksempel at kravet om nattero etter klokken 23 fravikes fordi det allerede er utesteder der.

– Regler kan likevel ikke løse alt. Personer og virksomheter må alltid jobbe for å finne ut av hvordan man kan leve sammen.

Forsker: – Balkonger bør ikke inn mot møteplasser

Dette er et velkjent tema i byutviklingsprosjekter, ifølge Gro Sandkjær Hanssen, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet på Oslo Met.

Når sentrum skal fortettes, er både boliger og byliv ønsket.

Utfordringen er alltid når private rom møter offentlige rom. Og det skjer oftere nå enn før.

– Regelen er at det helst ikke skal være balkonger inn mot en møteplass, helst på andre siden av bygget.

Og hvis det absolutt må være balkonger inn mot møteplassen, bør disse være så høyt som mulig for å unngå naboklager, påpeker hun.

Eventuelt å bygge med veldig lydtette vinduer.

– Hvis ikke risikerer man å bygge en konflikt inn i prosjektet.

Som for eksempel på Tjuvholmen i Oslo hvor de har sett konflikt mellom de badende og leilighetene med balkonger ved bryggekanten.

– De gode eksemplene er der man ikke har balkonger vendt ut mot det som er utesteder, kafeer, restauranter, og så videre.

Hun oppfordrer politikerne til å ha et mer prinsipielt syn på saken og ikke bygge inn konflikter i bylivet.

Advokatfirmaet Aga skriver til NRK at de ikke har flere kommentarer til saken utover klagen de har levert.