Hopp til innhold

Testet det som kan bli fremtidens fly: – Passer veldig bra

Denne uken var den franske flyprodusenten ATR i Bodø for å vise frem det som kan bli fremtidens fly på kortbanenettet. Flyanalytiker tror flyet passer perfekt.

Et ATR-kortbanefly står parkert på Bodø lufthavn i solskinnet.

Blir dette det neste flyet på kortbanenettet? Denne uken testet en tilpasset versjon av ATRs 42–600 hvordan flytypen fungerer i nordnorske forhold.

Foto: Maria Johannessen / NRK

– Vi er i Nord-Norge for å teste vinterbaneforhold som en del av utvikling til en nytt kortbanefly, sier Kjetil Alstad.

Han jobber som selger i den fransk-italienske flyprodusenten ATR.

Det nye flyet han snakker er et «nytt» fly som skal kunne operere på rullebaner ned mot 800 meter.

Det betyr at det kan ta av og lande på de aller fleste små flyplassene i Norge – det såkalte kortbanenettet.

Og det er nettopp på utslipp av klimagasser at ATR mener deres flymaskiner er best i verden.

Nå håper selskapet at flyet blir godkjent for kommersiell passasjertrafikk neste år.

Den franske testpiloten Matthieu Ollivier smiler inn i kamera fra pilotsetet i cockpiten.

Den franske testpiloten Matthieu Ollivier smiler inn i kamera fra pilotsetet i cockpiten.

Foto: Maria Johannessen / NRK

Kan fly på fremtidens flybensin

Ikke bare er flymaskinen gjerrig på drivstoffet – ATR vil også bli først i verden til å godkjennes for å fly på 100 prosent biodrivstoff (SAF).

– SAF er et drivstoff som kommer til å erstatte parafin, som er flybensin i dag. Ser man på hele syklusen til drivstoffet, vil det kutte utslipp med 99 prosent av CO₂, sier Alstad.

I dag kan de aller fleste flomotorene kjøres på halvparten tradisjonell flydrivstoff (parafin) og halvparten SAF.

– Det som er spesielt for ATR er at vi var først til å fly med 100 prosent SAF på begge motorene for et par år siden. Og vi kommer til å være først i verden til å bli sertifisert for 100 prosent SAF til kommersielle flyvninger.

Kjetil Alstad sitter inne i en flykabin mens han intervjues.

Kjetil Alstad inne i flykabinen under prøveflyvningen.

Foto: Maria Johannessen / NRK

Han beskriver SAF som flybransjens redning for å kutte utslipp de neste 10–20 årene – før helt utslippsfrie løsninger blir gode nok for kommersiell drift.

Selv om bærekraftig flydrivstoff kun utgjorde 0,05 prosent i Europa i 2019, vil EU ha en betydelig økning av denne andelen.

Derfor er det innført EU-direktiv som sier at andelen skal økes fra 2 prosent i 2025 til 70 prosent i 2050, skriver regjeringen.

– Problemet er at det ikke er nok SAF tilgjengelig i dag. Vi har et produksjonsproblem, som skaper en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, sier flyselgeren og legger til:

– Da er det et poeng å sløse minst mulig med SAF-en, og da trenger man et energigjerrig fly slik som ATR.

Lofoten: Reiser mer med fly enn buss

Med på testflyvningen fra Bodø var en rekke politikere og næringslivsfolk fra Nordland.

Blant annet Vågan-ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) fra Lofoten.

Selv med lettere flyskrekk var han oppglødd etter en drøy times flyvning fra Bodø, over Røst lufthavn, før returen til fylkeshovedstaden.

– Det var litt «scary» når de fløy langt ned mot Røst og vinket til tårnet. Det syns jeg var litt ukomfortabelt, men artig.

Vågan-ordfører Vidar Thom Benjaminsen står i dressjakke i avgangshallen på Bodø lufthavn. Han snakker inn i en NRK-mikrofon mens han intervjues.

Vågan-ordfører Thom Benjaminsen var med på prøveflyvningen.

Foto: Maria Johannessen / NRK

På grunn av geografien er innbyggere i Lofoten og Vesterålen hyppige brukere av fly som transportmiddel.

– Vi har tall på at vi i Lofoten reiser oftere med fly enn vi reiser med buss i Lofoten. Det har mye å si for vårt klimagassutslipp i Lofoten, sier Laura Johanne Olsen i prosjektet «Lofoten De Grønne Øyene».

De jobber for å bygge opp grønn vekst og omstilling i Lofoten ved å ta initiativ til nye prosjektsamarbeid.

– Vi skal bli et bærekraftig og lavutslippssamfunn i Lofoten innen 2040. Men vi skal fortsatt fly og fortsette å ta imot gjester i Lofoten – men med lavere utslipp.

Laura Johanne Olsen i avgangshallen mens folk går i bakgrunnen.

Johanne Olsen i «Lofoten De Grønne Øyene».

Foto: Maria Johannessen / NRK

Benjaminsen understreker derfor viktigheten av å kartlegge neste generasjons flymaskiner.

– Det er egentlig kollektivtrafikken vår. Derfor er det utrolig viktig å få på plass noe som kan ta over for «Dash-ene» en dag, sier Benjaminsen.

Han refererer til Widerøes Dash 8-100-maskiner fra den canadiske flyprodusenten De Havilland. Disse har betjent kortbanenettet i en årrekke.

Folk går om bord i et Widerøefly en høstdag på Brønnøysund lufthavn.

Her går passasjerene om bord i et Widerøe Dash 8, som i dag betjener store deler av kortbanenettet i Norge.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Flymaskinene skulle egentlig vært pensjonert, men i 2022 ble levetiden til flyene fra midten av 80-tallet forlenget med ti år.

Dermed er det fortsatt noen år til Widerøe eventuelt må bytte ut sin flåte.

Widerøe: Jobber mot fossilfritt alternativ

– Vi er inne i 2030-tallet før vi må ha et alternativ til dagens kortbanefly.

Det sier kommunikasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli, til NRK.

Catharina Solli er kommunikasjonssjef i Widerøe.

Kommunikasjonssjef i Widerøe Catharina Solli sier at de jobber med et fossilfritt alternativ som neste flytype.

Foto: STIAN MICHALSEN / STIAN MICHALSEN

– Er denne flytypen (ATR) noe som kan være aktuelt for Widerøe når den tid kommer?

– Vårt mål er å finne en flytype som kan erstatte dagens kortbaneflåte. Et fossilfritt alternativ. Det er hva vi jobber med og mot.

Hun sier at selskapet er i dialog med flere fly- og motorprodusenter med dette mål for øye.

Flyanalytiker i Winair, Hans Jørgen Elnæs, mener at den nye flytypen passer godt til det norske kortbanenettet.

– Den har 30 til 50 seter og kan lande på rullebaner ned til 800 meter, samt at den har en rekkevidde på rundt 400 kilometer på de korteste banene. Den vil fungere godt, sier Elnæs.

Hans Jørgen Elnæs

Flyanalytiker i Winair Hans Jørgen Elnæs.

Foto: Tove Bjørgaas / NRK

– Hva betyr det at ATR-flytypen kan fly med 100 prosent biodrivstoff?

– Det er veldig viktig. Etter hvert som tiden går blir det mer og mer kostbart å slippe ut CO₂. Ved å bruke 100 prosent biodrivstoff så reduserer man utslippet med 80 prosent. Derfor er det en gunstig maskin fremover på det norske innenriksmarkedet.