Startet Norges første utdanning for yrkesgruppen landet skriker etter

Norge satser for alvor i batterikappløpet.

Ifølge en rapport utarbeidet av NHO kan batterifabrikker i Norge gi opp til 30.000 nye arbeidsplasser og omsette for rundt 180 milliarder årlig innen 2050.

Allerede innen 2030 kan omsetningen bli nær 90 milliarder.

Og arbeidet for å realisere batterieventyret er godt i gang.

Ikke bare med finansiering og tomtearealer, men også for å utvikle kompetansen som sårt trengs for at Norge skal hevde seg i denne bransjen.

Norges første

Fagskolene i Innlandet, Nordland, Rogaland, Vestland og Viken har gått sammen for å utvikle et unikt undervisningsopplegg som gir et skreddersydd studium for batteriindustrien.

Fylkesråd i Nordland Elin Dalseng Eide, og rektor ved fagskolen i Viken Eirik Hågensen, fikk tidligere denne uka æren av å klippe snora og åpne Norges første batterifagskole.

Dalseng Eide forteller at hun har ventet lenge på åpningsdagen.

– Jeg er veldig stolt og glad over dette samarbeidet. Høyere yrkesfaglig utdanning kommer til å være kjempeviktig fremover.

Hågensen sier fagskolen vil styrke norsk konkurransekraft innen grønn omstilling.

– Dette er en stor dag for oss, og vi gir et lite bidrag for å få til denne omstillingen. Den er viktig ikke bare for Norge, men for verden.

Mange fabrikker over hele landet

I Orkdal kommune skal Elinor Batteries ligge. Med 2500 ansatte er ambisjonen 3–4 fabrikkmoduler som kan levere 40 gigawattimer batteri årlig. Dette tilsvarer en kapasitet på mellom 700 000 og 800 000 elbiler, skriver MN24.no.

I Arendal skal Eyde Energipark etableres. Her har staten gått inn med rundt 335 millioner kroner. Fabrikken skal etter planen stå klar i 2023.

Gigafabrikken Freyr i Mo i Rana skal på lang sikt produsere batterier for 130 milliarder årlig.

Og med en slik satsing trengs det også kompetanse.

Mulighet for videreutdanning

Qamar Hussein er en av elevene som har begynt på den nye fagskolen og har møtt opp på første samling i Mo i Rana.

Han jobber i bransjen med UPS, nødstrøm og batterier og sier det ikke er nok kompetanse på området.

– Men med et slikt tilbud kan det hende nordmenn ender opp med å lære verden om batteri.

At samlingen ble lagt til Mo i Rana er ingen tilfeldighet.

Gigafabrikken Freyr som er lagt til nettopp Mo skal etter planen stå ferdig i 2024.

For Dalseng Eide er det viktig at de som har yrkesfag som høyeste utdanning har en mulighet til å videreutdanne seg. Hun forteller at de også jobber med å få til et internasjonalt utdanningstilbud i Mo i Rana.

Ikke redd konkurranse

Styreleder i Freyr, Torstein Dale Sjøtveit, sier de ikke frykter konkurranse fra nye batterifabrikker. Han mener det er positivt at Norge får enda flere batteriprodusenter.

– Vi ser på nye fabrikker som partnere, selv om vi ikke nødvendigvis samarbeider. Vi tror at jo flere fabrikker som bygges innenfor batterikjeden i Norge, jo sterkere blir Norge som batterinasjon.

Lars Kvadsheim er visedirektør for HR og bærekraft i Freyr. Han er svært fornøyd med det nye tilbudet og sier behovet for kompetent arbeidskraft er stort.

– Dette studieprogrammet er dedikert og spesialisert mot den kompetansen man trenger i batteriproduksjon.

Han mener dette er et nasjonalt løft for det han kaller Norges nye industrieventyr.

– Det er fantastisk gøy for oss å få være med å se den entusiasmen og samarbeidet gjennom denne landslagsmodellen.

Siv Henriette Jakobsen er fylkesråd i Viken. Hun går så langt som å si at utdanningen fører Norge inn i et verdensmesterskap innenfor batterikompetanse.

– Dette er starten, så skal vi utvikle videre. Og vi ønsker å vinne dette verdensmesterskapet.