Vil endre loven slik at grunneiere slipper eiendomsskatt for kraftlinjer

I Norge er det mange, mange mil med strømlinjer. Disse høyspentledningene går ofte over privat grunn.

Som grunneier i Norge kan du ikke nekte staten å sette opp mastene. Gjør du det vil Statnett kunne svare med å ekspropriere grunnen.

Tirsdag fortalte NRK at grunneiere over hele landet nå kan måtte betale eiendomsskatt for grunnen som kraftlinjene står pår.

En fersk dom i Borgarting lagmannsrett slår fast at grunneiere i tre kommuner skal betale eiendomsskatt for grunnen kraftlinjene står på.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg.

– Flere har gått ut i dag og kaller dette galskap, sier Saltdal-ordfører Rune Berg (Sp), som selv har flere hundre meter høyspentlinjer både på inn- og utmarka si.

Han tror ikke Saltdal kommune noen gang kommer til å vedta politisk at grunneiere må betale eiendomsskatt.

– Men hvis dommen i lagmannsretten når gjennom i Høyesterett, kan det fort danne presedens for alle kommuner. Denne saken ender garantert opp på Stortinget, det er jeg sikker på. Og der blir det nok en heftlig debatt.

– Kommunene selv innførte eiendomsskatt

Statnett reagerer på framstillingen saken har fått i media.

– Denne saken blir framstilt som om det er en konflikt mellom grunneierne og Statnett. Det er det ikke. Det er en konflikt mellom kommunene og Statnett, sier Henrik Glette, som er kommunikasjonsdirektør i Statnett.

Glette opplyser at Statnett har anlegg og kraftledninger over hele landet, og betaler store millionbeløp i eiendomsskatt i mer enn 200 kommuner.

Han forklarer at bakgrunnen for denne saken startet i 2017. Da vant Statnett en sak i Høyesterett som gjaldt fastsettelsen av eiendomsskatt på kraftlinjene, som Statnett eier og driver.

Da saken var avgjort ble det endel kommuner som fikk litt mindre grunnlag for eiendomsskatt, ifølge Glette.

– Kommunene har tidligere som regel ikke inkludert grunnen i skattegrunnlaget. Etter dommen har flere kommuner endret praksisen sin, og valgt å også ta med grunnen inn i verdifastsettelsen.

Det er denne utvidelsen Statnett ikke vil være med på.

– Vi kan ikke akseptere å betale eiendomsskatt for eiendom vi ikke eier. Attpåtil med strømkundenes penger. Dette er penger vi må hente inn på nettleie, sier Glette.

Og legger til:

– Derfor var det nødvendig å utfordre kommunene gjennom rettssystemet. Så har lagmannsretten gitt oss medhold. Dette er altså ikke en sak som Statnett har frontet.

Vil endre loven

Dommen i Borgarting lagmannsrett er anket til Høyesterett.

Blir den stående, kan grunneiere rundt om i landet måtte forberede seg på å betale eiendomsskatt som følge av kraftkabler som går over eiendommen.

Men sentrale politikere vil nå søke en politisk løsning, utenfor rettsapparatet.

Blant andre Terje Aasland.

– Når det er grunneiere som skal sitte å betale eiendomsskatt for ledningsnettet, så har vi innrettet dette veldig feil, mener Aasland.

Han er leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og er også energi- og miljøpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

– Du vil i endre loven?

– Ja, og jeg mener det er helt nødvendig å gjøre det. Vi skal gjennomføre det grønne skiftet, sørge for at vi får bedre kraftflyt i dette landet. Da må vi ha et system som sørger for at grunneier ikke sitter igjen med den økonomiske belastningen.

Høyre: – Bør løses politisk

Også Nikolai Astrup (H), medlem i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, tar til orde for å løse problemstillingen politisk – og ikke gjennom rettsapparatet.

– Det at kommunene krever eiendomsskatt på grunn du har avgitt til kraftledninger fremstår umiddelbart som feil. Det er ikke min rolle å gå inn i selve dommen, men slik saken har utviklet seg mener jeg det er naturlig at denne problemstillingen løses politisk - ikke gjennom rettsapparatet, sier han i en e-post til NRK.

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) er spent på rettsavklaringen i Høyesterett.

– Nå må vi først få en rettsavklaring i Høyesterett. Men blir resultatet der stående som helt urimelig for grunneiere må loven endres, sier Elvestuen.

Aasland i Arbeiderpartiet vil ikke vente, men ta opp saken med regjeringen snarest.

– Nå har vi et system som virker mot sin hensikt, og som motvirker det vi ønsker å oppnå rent politisk. Vi ønsker å legge til rette for, på en grei måte, få den linjefremføringa en trenger. Og at det ikke er grunneiere som blir forulempet med eiendomsskatt på det.

Mener det var grunn til å reagere

Henrik Glette i Statnett er tydelig på at deres interesse handler om å forvalte strømkundene sine penger på best mulig vis.

– Det er det som finansierer eiendomsskatten her. Da er det vår plikt å se at det blir en riktig beskatning. Så er det ikke vårt poeng å unngå skatt eller minimere skatt. Men sørge for at den er riktig.

Når en del kommuner har valgt å inkludere grunnen i skattegrunnlaget, så var det grunn til å reagere, sier han.

– Dommen påpeker også at det er tungtveiende grunner til at Statnett burde være eiendoms-skattepliktig alene. Hva sier du til det?

– Absolutt, men så er også vårt poeng at det er grunn til å skatte ledningene, og det er grunn til å skatte mastene. Og det har vi heller aldri utfordret.

– Hva er løsningen her?

– Løsningen er enkel. Den handler ikke om rettsavgjørelsen. Det er kommunene selv som sitter på løsningen. De kan snu i denne saken og ikke regne grunnen inn i skattegrunnlaget. Vi mener også det er helt urimelig at grunneiere skal skattes fordi vi har bygd en kraftlinje på deres eiendom.

Også for Statnett vil en slik skattlegging slå negativt ut.

– Det vil gjøre det vanskeligere for oss å bygge ut kraftnettet. Det er ikke bra, sier Henrik Glette.