NRK Meny
Normal

– Varm sommer kan gi dårlig jakt

Torsdag starter elgjakta. Men den tørre og varme sommeren kan ha svekket elgstammen. – Det kan bety færre dyr og lavere slaktevekt, sier forsker.

Elg

SÅRBAR FOR KLIMAFORANDRINGER: Elgen takler varme temperaturer dårlig. Den varme sommeren i Norge kan derfor få negative konsekvenser for elgjakta, sier forsker.

Foto: Løchen, Per / SCANPIX

Bernt-Erik Sæther ved NTNU

VARM SOMMER GIR MINDRE ELG: – Klimaet påvirker viktige funksjoner hos elgen, sier professor Bernt-Erik Sæther ved NTNU.

Foto: NTNU

Det kan bli lenge til man opplever en varmere sommer i Norge. Tidenes varmeste juli måned, mindre nedbør enn normalt, spektakulære værfenomener og en samlet temperatur høyt over snittet har medført at årets sommer har knust mange rekorder.

Men selv om folk flest har jublet over de gode temperaturene, kan den tørre og varme sommeren få konsekvenser når mange av landets jegere i morgen skal ut for å jakte elg.

Årsaken er at elgen trives dårlig i varmt vær, spesielt i lavlandet.

– Den varme sommeren kan medføre at elgen blir mindre, rent størrelsesmessig. Dette er selvfølgelig litt avhengig av hvor i landet man befinner seg, men så tørt som det har vært i år, så er ikke det heldig for elgjakta, sier professor Bernt-Erik Sæther ved NTNU i Trondheim.

Han er leder for senter for bevaringsbiologi, og forteller at elgen er svært følsom for klimavariasjoner.

– Klimaet påvirker viktige funksjoner hos elgen. En varm sommer kan derfor medføre at årgangen blir svakere.

– Påvirker evnen til å produsere avkom

Landets elgjegere felte til sammen 34.950 elg under jakta høsten 2013 og vinteren 2014. Det er 300 flere dyr enn foregående jaktår, men samtidig det nest laveste antallet fellinger siden midten av 1990-årene.

Forskeren forklarer at ulike forhold, som nedbør og varme, bestemmer hvor tidlig elgen blir kjønnsmoden, og dermed i stand til å reprodusere seg selv.

– Dyr som fødes tidlig på sesongen og som har tilgang til nye mat, vil ha gode forutsetninger til å vokse seg store og fete. Og det er viktig, fordi mattilgangen vil avgjøre hvordan dyret får det senere i livet.

Høye temperaturer og tørre forhold, spesielt på våren og tidlig om sommeren, vil dermed kunne få store negative konsekvenser, fortsetter Sæther.

– Klimaet påvirker hele bestandens evne til å produsere nye kalver. En elgku, som blir født et vått år, vil få langt færre kalver enn en ku som blir født et tørt år, fastslår han.

– Kan gi lavere slaktevekt

Webjørn Svendsen

IKKE OPTIMALT MED VARM SOMMER: Elgen er tilpasset det klimaet vi normalt har i Norge, sier viltkonsulent Webjørn Svendsen.

Foto: Arnulf Møllerstad / NRK

Viltkonsulent Webjørn Svendsen i Norges Jeger- og Fiskerforbund har kjennskap til problemstillingen, og at elgen sliter når det blir varmt.

– En varm og tørr sommer er ikke optimal for elgen. Elgen er tilpasset det klimaet vi normalt har i Norge. Når forholdene endrer seg, får det følger for mange dyr - ikke bare elgen, sier han.

Svendsen viser til at elgforvaltninga særlig sør i landet har en del utfordringer, der elgstammene har små dyr og lav tilvekst. Han peker på klimaforandringer som én årsak til dette.

– Der sliter man med å komme tilbake til en normalsituasjon. Forandringer i klimaet introduserer nye parasitter og flått som gir utfordringer for dyrene.

– At den varme sommeren gir lavere slaktevekt på dyrene i år, det skal man ikke se bort ifra.

– Ikke bekymret

Til tross for dette, er ikke viltkonsulenten bekymret for årets elgjakt.

– Vi konstaterer at det ene året ikke er likt det andre. Fortsatt er det slik at forholdene i grove trekk kan defineres innenfor normale rammer.

– Hvordan påvirkes dyrene av varmt vær?

– Alle dyr som spiser grønn vegetasjon påvirkes. Plantene vokser ikke like fort når det er tørt, og det får også følger for næringsinnholdet. Maten blir ikke like næringsrik.

– Men jeg ser ingen grunn til å bli bekymret, spesielt ikke i Nord-Norge, avslutter han.

(artikkelen fortsetter under)

Elg i Mosvik

SKOGENS KONGE: Årets elgjakt kan gi mindre slaktevekt enn vanlig på grunn av den varme sommeren.

Foto: Karl O. Damås

– Forsøker få ned bestanden

Den globale bestanden av elg teller cirka 1.5 – 2.5 millioner dyr, hvorav cirka 750.000 –1.000.000 befinner seg i Europa. Elgbestanden i Norge har i lengre tid vært i vekst, og et overveldende flertall av dyrene befinner seg i dag i Norge, Sverige og Finland.

Enkelte mener derfor at elgbestanden er ute av kontroll. På Himmelblåøya Ylvingen er det i dag over dobbelt så mange elg som det er mennesker.

Deformert elg skutt på Ylvingen

DEFORMERT: Denne deformerte elgen ble skutt på Ylvingen for to år siden.

Foto: Verner Fjerdingøy

Leder Ole Arne Davidsen i Viltytvalget i Vega kommune er ikke bekymret for at elgbestanden skal lide noen nød, tross den varme sommeren.

– Her forsøker vi få ned bestanden. Slik det har vært her tidligere år, har det vært såpass mange elg i området at folk ikke har hatt det så bra, og slik er det til en viss grad enda.

Det er cirka 20 fastboende på øya, som ikke er større enn rundt åtte kvadratkilometer i størrelse.

– I dag er det mellom 40 og 50 elger på øya. Elgene beiter ned vegetasjonen, noe som medfører at de trekker nærmere folk. Det opplever noen som ubehagelig, fortsetter Davidsen.

Antallet elg på et lite område, har også medført innavl. Det skremmer mange av innbyggerne på det lille stedet.

– Her er det alt for mange av dem. Jeg føler meg redd, og tør knapt gå ut i fare for å møte på dem, sier Aase Løkeland, som er en av de som bor på øya.

– Viktig med forskning

Forholdene på Ylvingen er overførbare til andre steder, hvor mange elger samler seg på begrenset geografisk område, forteller Bernt-Erik Sæther. Han har forsket en del på elgene som befinner seg på nettopp Vega.

– På Vega foretrekkes en liten gruppe okser av elgkuene, noe som er spesielt. En okse kan her gi opphav til både 18 og 19 kalver i løpet av en sesong.

Han forteller videre at de har forsket en del på genene til elger rundt omkring i landet.

– Det er store genetiske variasjoner mellom elger fra forskjellige områder. Det tyder på at vi har ulike typer elg i Norge. Vi ser også effektene av innavl når dyrene blir veldig nært beslektet. Det får konsekvenser for elgens evne til å føre slekten videre.

– Hvorfor er slik forskning viktig?

– Forskningen er viktig fordi den viser hvilke dyr som er mest vellykket med tanke på å føre genene videre. Denne kunnskapen er viktig for forvaltingen i landet, avslutter han.

Elgjakten 2013

Fylke

Felte elg

Østfold

1.302

Akershus

1.306

Oslo

66

Hedmark

6.930

Oppland

3.478

Buskerud

2.993

Vestfold

379

Telemark

2.190

Aust-Agder

1.060

Vest-Agder

757

Rogaland

82

Hordaland

17

Sogn og Fjordane

16

Møre og Romsdal

283

Sør-Trøndelag

2.607

Nord-Trøndelag

5.395

Nordland

3.681

Troms

1.646

Finnmark

768