Hopp til innhold

– I 2035 kan «fisken» være mer verdt enn oljen

Sintef-ekspert spår at eksportverdien av fiskeri og havbruk i Norge kan passere verdien av olje og gass innen 20 år.

Fiskeri og olje

Mens sjømatverdiene stiger, synker eksportinntektene fra norsk olje og gass.

Foto: Gorm Kallestad / Scanpix og STOCKMARKET

I går la Sjømatrådet fram tall som viser at Norge solgte sjømat til utlandet for 91,6 milliarder kroner i fjor.

Karl A. Almås

Karl A. Almås ledet arbeidet med rapporten 'Verdiskaping basert på produktive hav i 2050' som ble lagt fram i 2012.

Foto: Sintef

På fire år har verdien økt med hele 75 prosent. Samtidig faller eksportinntektene av norsk olje og gass fra 630 milliarder i 2012 til 450 milliarder i 2015.

Spørsmålet er når disse to store næringene krysser hverandre i verdi?

Karl A. Almås er spesialrådgiver i Sintef for havbruk og fiskeri og tror det kan skje om ikke så altfor lenge.

– Vi vil trolig se at ei sammenkobling av biobaserte næringer og ny biomarin industri vil krysse verdiene skapt fra fossile næringer rundt 2035-2040, sier Almås.

Taren blir den nye laksen

I 2012 ledet Almås arbeidet med en fremtidsanalyse av verdiskapningen innen norsk havbruksnæring.

Tang og tare

Er dette fremtidens middag?

Foto: Rikke Lunde Andersen / NRK

Der anslo forskerne ei total verdiskapning fra norske marine næringer på 550 milliarder kroner i 2050. Almås sier utviklingen de siste årene viser at de har truffet bra i sine vurderinger.

– Men disse tallene baserer seg på at vi fremover får samme vekst som vi har sett de siste årene.

Og Almås tror ikke at fisk vil passere olje i verdi gjennom ytterligere økt produksjon og salg av torsk, laks og ørret, men gjennom helt nye og mer ukjente produktområder.

– Vi har store muligheter gjennom produksjon av tare til både menneskemat og dyrefor. Der er vi knapt kommet i gang i Norge. Det er også muligheter gjennom såkalt marin ingrediensindustri. Det vil si å utnytte restmateriale av fisken til for eksempel legemidler.

I tillegg mener Almås at salg av norsk oppdrettsteknologi til utlandet er ei fremtidig vekstnæring.

Laster innhold, vennligst vent..

Lakseoppdretter tror ikke prisutviklingen fortsetter

Tidligere mangeårig konsernsjef i Salmar, Leif Inge Nordhammer, har vært med på hele det norske lakseeventyret, og ser noen mørke skyer i horisonten til tross for den voldsomme prisveksten de siste årene.

Leif- Inge Nordhammer

Tidligere konsernsjef i Salmar, Leif Inge Nordhammer.

Foto: Geir Terje Nergård

– Den prisutviklingen kommer ikke til å vedvare. For å ta laksen, så må nok produksjonen opp i Norge. Det er en utfordring, fordi det må tildeles flere konsesjoner. Og vi vet at myndighetene kjører en restriktiv linje, forklarer Nordhammer.

Han tror det innen 10 år er mulig å doble eksportverdien dersom norske myndigheter vil.

Etterlyser ei bedre regulering av havområdene

– Regjeringen legger nå til rette for vekst i oppdrettsnæringen. Jeg er også opptatt av å få økt verdiskaping på torsk og annen villfisk, sa fiskeriminister Per Sandberg i går i ei pressemelding.

Men Karl Almås i Sintef er ikke enig at at alt ligger til rette for fortsatt vekst.

– Oppdrettsnæringen har store problemer med laksesykdommer og lus som må løses. Vi har også et for dårlig nasjonalt forvaltningsystem. Vi må regulere bedre hva vi skal bruke havområdene våre til. Hvilke områder skal for eksempel ha oppdrett og hvilke områder skal åpnes for tareproduksjon, påpeker Almås.

Torskefiske

Skipper Trond Dalgård (51) og Jan Gunnar Johansen bidro til ny omsetningsrekord da de fisket etter skrei på utsiden av Senja i fjor.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix