– Dårlig fiskehygiene skyldes gammel ukultur

Onsdag denne uka fortalte NRK at Mattilsynet slakter hygienen til fiskemottak av torsk, hyse og sei etter kontroll av over 200 mottak. De fant fisk lagret i blodvann, skitne kjeledresser, bakteriebelegg på gulv og fisk i direkte kontakt med trepaller.

– Hvitfisknæringen har mye å lære hos oppdrettsnæringen som har fulgt strenge krav hele veien, sier førsteamanuensis i akvakultur og sjømatkvalitet Marit Bjørnevik til NRK.no.

Gammel ukultur

Årsaken til at det er så store forskjeller mellom villfisknæringen og oppdrettsnæringen går tilbake i tid.

– Vi har hatt en ukultur i dette landet hvor vi ikke har sett på fisk som mat. De som driver med fisk har ikke hatt sluttbrukeren i fokus. Ting går jo bra, sier Marit Bjørnevik.

Hun tror hygieneslakten fra Mattilsynet handler om at hvitfiskindustrien ikke har nok kunnskap om hvordan de skal ta vare på fisken sin.

– Denne opplæringen går i arv fra far til sønn, og hygiene har tradisjonelt sett ikke vært så viktig.

Bjørnevik mener det er relevant å sammenlikne hvitfisknæringen med oppdrettsnæringen, som også driver med slakt av fisk.

– De har vært mye flinkere til å skolere folkene sine og plante gode holdninger i bedriften. Oppdrettsnæringa måtte tidlig forholde seg til store kunder ute i Europa og resten av verden. Disse kundene kommer ofte på besøk for å få dem etter i sømmene. Hvitfiskindustrien har ikke måttet forholde seg til kundene sine på samme måte, sier hun til NRK.no.

Bakterieflora

Sjømateksperten understreker at i motsetning til kjøtt, er det lite bakterier i fisk som er farlig for mennesker.

– Men det vokser bedervelsesbakterier i fisk. Det gjør at holdbarheten i fisken reduseres. Det vil fortere bli dårlig lukt og smak, og vi som forbrukere får en dårligere spiseopplevelse. Det synes jeg hvitfisknæringen bør ta inn over seg, sier

Hun synes det er viktig at Mattilsynet kontrollerer hvitfisknæringen.

– Men enda viktigere er det at næringen kontrollerer seg selv. All matindustri i Norge må forholde seg til egenkontroll og internkontroll hvor de lager seg rutiner slik at sluttproduktet blir trygt.

Pirkete?

Fiskemottaksleder Geir Rognan i Øksnes, som fikk ti pålegg for manglende renhold og slurv, uttalte onsdag at han syntes Mattilsynet var for pirkete. Sjømateksperten ser poenget, men skjønner Mattilsynet godt.

– For mange paller på gulvet handler til syvende og sist om hygiene. Det er vanskelig å skulle drive med renhold og sørge for et rent miljø for fisken dersom golvet flyter med tomme paller, sier hun.

• Les også: 41 av 43 fiskemottak fikk refs av Arbeidstilsynet
• Les også: Folk reagerer på fiskeavsløringer

Næringen klager ofte på lav kilospris og dårlig inntjening på hvitfisken de leverer.

– Jeg tror det blir feil å bruke dårlig inntjening som unnskyldning for ikke å ta vare på råstoffet. Jeg tror ikke de punktene Mattilsynet nå har påpekt på koster mye penger å få på plass. Det bør ikke være et problem å bløgge fisken på feltet, og få den godt utrent før den når land. Det bør ikke være et stort problem å få nok is på fisken. Rengjøring på mottakene koster vel heller ikke så mye penger, sier hun.

– Norge får dårligere betalt enn Island

Bjørnevik mener kvaliteten på produktet må bli bedre.

– Når vi sammenlikner oss med andre land får norsk fisk dårligere betalt på det europeiske markedet enn for eksempel Island. Det tror jeg henger sammen med dårligere kvalitet. Vi klarer ikke å ivareta kvaliteten på samme måte, sier Bjørnevik.

– Vant til kravstore kunder

På Nordlaks på Stokmarknes renses laksen etter alle kunstens regler. De er vant til kravstore kunder når det gjelder kvaliteten på fisken de leverer fra seg. Store investeringer i produksjonsutstyr er gjort og hygienekravene strenge. De er livredde for å få dårlig rykte på seg.

– I tillegg til Mattilsynet følges vi opp med årlige revisjoner av kundene våre. Dersom vi skulle få et rykte på oss at vi leverer dårlig kvalitet eller har høyt bakterienivå vil det slå negativt ut. Derfor bruker vi store ressurser på å holde en god standard, sier Roger Mosand, direktør, Nordlaks produkter.

På Nordlaks slakter 400 tonn laks hver dag og enda klarer de ikke å tilfredsstille etterspørselen. De har ett råd til hvitfisknæringen.

– Prøv å etterkomme og innrette seg etter påleggene som kommer fra Mattilsynet.

– Helt forskjellige næringer

Daglig leder Erling Falch jr. i Saga Fisk AS, som produserer torsk, sei og hyse, avviser at hvitfiskbransjen er generelt dårligere på hygiene enn produsenter av laks.

– Vi har en topp midt på vinteren under skreifisket. Da kan ting skje. Men 10 av 12 måneder er hygienen tilfredsstillende, sier han til NRK.no.

Han mener det ikke er riktig å sammenlikne hvitfisknæringen med oppdrettsnæringen.

– Vi er to helt forskjellige næringer har helt andre forutsetninger, både i forhold til lønnsomhet og kontinuitet. Vi kan nok lære av systemene deres, men det gjøres mye bra i hvitfisknæringen som ikke kommer fram.

Falch jr. innrømmer at island scorer bedre på kvalitet, men ikke på alle produkter.

– Vi ligger over dem på noen områder. jevnt over tror jeg vi kommer ut ganske likt.