– Først da utbygginga var i full gang, fikk folk vite at de kom til å miste hjemmene sine

Lyden av Orion-flyet som går inn for landing høres i det fjerne. I 60 år har folket på lengst nord i Nordland levd og åndet med militæret.

– Det er en flott lyd. Det er ingen Andøyværinger som synes at dette er støy, sier Bjørnar Sellevold.

Kampen for Andøya

Etter Dagsrevyen i kveld sendes dokumentaren «Kampen for Andøya» på NRK1.

Her får vi høre om hvordan Forsvaret tok seg til rette da flyplassen på Andøya ble bygd.

– Lokalsamfunnet ble ikke informert om at de kom til å miste hjemmene sine før etter bygginga var i full gang, forklarer historiker Karl Kleve ved Norsk Luftfartsmuseum, som har forsket på det norske forsvarets påvirkning på Andøya.

Bygginga av flyplassen på Andøya startet i 1953. NATO og Norge mente det hastet med å bygge opp et forsvar i nord. Bygda Haugnes med 300 mennesker lå i veien, og alle gårdene måtte rives.

Flere familier som hadde bodd der i generasjoner måtte flytte hjemmefra. Bjørnar Sellevolds foreldre var en av familiene som ble tvunget til å flytte. Erstatninga de fikk var ikke nok til å etablere seg på nytt.

– Moren min var godt over 85 år da hun betalte det siste avdraget på husbank-lånet. Det er jo en stor skam. De måtte altså låne penger på nytt etter at staten hadde tatt alt, sier Bjørnar Sellevold.

"Vi gjer oss ikkje"

De siste årene har befolkningen på Andøya levd i spenning og uvisshet, etter at forsvaret begynte å se på mulighetene for å spare penger ved å legge ned Andøya flystasjon.

– Nå igjen skal Andøya lide på grunn av at forsvaret skal ta seg til rette igjen, sier Geir-Atle Johansen.

I dokumentaren får vi høre Andøya flystasjons historie, og møte mennesker som fortsatt kjemper for at overvåkingsflyene ikke skal flyttes til Evenes, på tross av Stortingets vedtak.

– Fanden heller, det går ikke an å oppføre seg sånn mot Andøya-samfunnet på nytt igjen. Jeg håper at de klarer å forstå dette nå, sier Bjørnar Sellevold.