Hopp til innhold

– Det beste hadde vært om vi hadde funnet multitrack-teipen til Tøff i pyjamas

DeLillos er på skattejakt etter sine røtter inne i fjellet på Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Nå kan jakten bli til nytt album.

DeLillos på skattejakt på Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana

PÅ SKATTEJAKT: Lars Lillo-Stenberg, Lars Fredrik Beckstrøm, Øystein Paasche og Lars Lundevall leter etter gamle studioopptak fra 1980-tallet ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. FOTO: FRANK NYGÅRD OG LARS INGE LARSEN/NASJONALBIBLIOTEKET

– Det aller beste ville vært å funnet multitrack-teipen til Tøff i pyjamas. Vi har fått noen henvendelser fra unge artister som ønsker å gjøre remikser og teknovarianter av låten. Tidligere har jeg måttet si at «dessverre, den har vi ikke». Hadde vi funnet den her, ville det vært flott, sier vokalist Lars Lillo-Stenberg.

Frykter mye er gått tapt

deLillos på Nasjonalbiblioteket

Popgruppa deLillos har startet arbeidet med å kartlegge tidligere innspillinger for å kunne bruke dem på nytt. Her Lars Lillo-Stenberg og Lars Fredrik Beckstrøm.

Foto: Nasjonalbiblioteket/Jan Inge Larsen

Til tross for at plateselskap er pliktig til å sende inn alt av materiale til Nasjonalbiblioteket, er det ingen selvfølge at originalopptakene fra 1980-tallet er lagret.

– Teiper var dyre på den tiden. Noe råstoff spilte vi over igjen. Jeg har en stygg mistanke om at verken plateselskapet eller vi har vært særlig flinke til å tenke på ettertiden. Den første plateinnspillingen vår er jeg redd for er borte.

Men noe finnes, og det håper bandet å kunne bruke på nytt.

– Vi har planlegger å gi ut en samleplate på vinyl til høsten. Albumet skal kun bestå av rariteter.

Nytt album

Fjellhallene på Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana skattekammer av lyd, bilde, og det skrevne ord. Og blant reolene tar det ikke lang tid før jakten ga resultater.

– Her er multitrack-teipen til Kjerringvikdemoen fra 1985. Her finnes en teip vi spilte inn på hytta. Her står det «Kjærlighetspar». Hva var det for noe? Dette er fra Frankrike, konstaterer Lillo-Stenberg.

– Svette og tårer

For bandmedlemmene blir møtet med gammel musikk en skikkelig nostalgitripp.

– Jeg kjenner igjen håndskriften på opptakene. Du blir minnet på sanger du har jobbet med i dager og uker. Det var mye svette og tårer. Og så ligger det inne i fjellet her. Det er fint at det finnes, sier Lars Fredrik Beckstrøm.

(artikkelen fortsetter under)

deLillos på Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana

Thomas Bårdsen ved Nasjonalbibliteket viser deLillos den første magnetiske lydbæreren Wire.

Foto: Nasjonalbiblioteket/Jan Inge Larsen

Det lå også noen overraskelser på lur i Nasjonalbiblioteket. Et gammelt opptak fra tida før deLillos. Bandet til Lars skulle prøvespille, og i forfjamselsen glemte de noe helt vesentlig.

– Vi hadde glemt at bandet måtte ha et navn. Så spurte vi hvor lang tid vi fikk på å spille. Ett kvarter, var svaret. OK, da heter vi Ett Kvarter.

Må komme tilbake

DeLillos var i Mo i Rana for å spille under Rød Snø-festivalen i den tidligere Jernverksbyen, og hadde ikke tid til skikkelig dypdykk på Nasjonalbiblioteket.

– Vi fant ikke Tøff i pyjamas. Men det betyr ikke at den ikke er her. Vi skal definitivt komme tilbake for å fortsette letingen, sier Lars Lillo-Stenberg.