NRK Meny
Normal

Jegere blir drapstruet på nettet: – Kan være straffbart

Åtte jegere fra hele landet ble i forrige uke anmeldt for dyreplageri. Nå trues jegerne på livet i kommentarfelt på nett og sosiale medier.

Skremt rev

REAGERER: Jan Monsen, som sitter i sentralstyret for Norges Jeger- og Fiskerforbund, reagerer på måten debatten føres i sosiale medier. Bildet er en skjermdump fra en av de omtalte videoene, som viser hvordan hundene trenes til å angripe mink og rev.

Foto: Skjermdump

I kommentarfeltene på Internett og Facebook går debatten for fullt etter at NOAH i forrige uke anmeldte åtte jegere fra hele landet for dyreplageri.

Bakgrunnen for saken er videoer og bilder fra lukkede Facebook-grupper. Videoene viser mink som rives i hjel av jakthunder mens eierne roser hundene, noe organisasjonen mener er dyremishandling.

En av de anmeldte jegerne mener på sin side at videoene er tatt ut av sammenheng.

NRK har tatt en titt på kommentarfeltene til både organisasjoner og medier som har omtalt denne saken. Mens mange holder en saklig tone, er det også en del som benytter anledningen til å komme med trusler om både vold og drap. Også i NRKs egne kommentarfelt på Facebook har mange kommentarer gått over streken.

– Like alvorlig som å true på andre måter

Videoer og bilder fra lukkede Facebook-grupper viser mink som rives i hjel av jakthunder mens eierne roser hundene. – Dette er ikke jakt, mener Norge Jeger og Fiskeforbund. NOAH

RIVES I HJEL: Videoen viser hvordan hundene trenes til å angripe mink og rev.

– «Sku ha gjort det samme med eiern», står det i en kommentar som ble postet på Facebook, datert 25. september.

– «Disse folka skulle hatt skamjuling», skriver en annen.

– «Jævla svin. Håper dem ramler ned trappa og dør», skriver en tredje.

Slike kommentarer liker Jan Monsen dårlig. Han sitter i sentralstyret for Norges Jeger- og Fiskerforbund, har tidligere vært fylkesleder i Hordaland og har jobbet som jegerinstruktør siden 1986.

Monsen forteller at jegermiljøet dessverre er vant med slike trusler.

Dette er like alvorlig som å true folk på andre måter.

Jan Monsen

Blant kommentarene som har vært postet på Internett, har man inntil nylig kunne finne en skjermdump fra kommentarfeltet til en av de omtalte videoene. Der har jegernes fulle navn vært synlig for offentligheten.

– Dette er like alvorlig som å true folk på andre måter. Dette har vi sett over tid i flere saker, der jegerne trues med både det ene og det andre, sier han.

Også tidligere fylkesjegerinstruktør i Akershus, Jan Henrik Monsen, reagerer på måten debatten føres i sosiale medier.

– Jeg husker et tidligere innlegg på en annen debattside hvor det ble sagt at en bonde burde skytes for hver sau som ble drept av ulv. Bønder og jegere er utsatte i slike debatter, og dessverre skjer det altfor ofte at folk fremmer trusler, sier han til NRK.

– Må opptre ryddig

En gjenganger i kommentarfeltene i akkurat denne saken, er at debattantene ønsker det fulle navnet til de anmeldte jegerne. «Få bilder av jævlene i avisa så kan vi være dyrepoliti sjøl», skriver en person, mens en annen skriver at jegerne burde «rives i stykker selv».

Men hva er det som får folk til å ytre slike holdninger under fullt navn offentlig?

Haugsbakken ved NTNU

TENKER IKKE OVER PUBLIKUMMET: – Når folk poster og kommenterer, har de ofte ikke tenkt over hvem som er mottaker, sier Halvdan Haugsbakken ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Foto: Privat

– Det har skjedd en teknisk utvikling, der ting har blitt snudd på hodet. Før måtte innlegg godkjennes av en moderator eller redaktør før det fikk spalteplass i avisen. Med sosiale medier har redaktørvurderingen blitt borte. Det ser vi eksempel på i debatter som denne, sier Halvdan Haugsbakken ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Haugsbakken mener de sosiale mediene gir folk et mye større individuelt ansvar, og forteller at ikke alle er i stand til å tenke godt nok igjennom de valgene som dem tar.

– Når folk poster og kommenterer, har de ofte ikke tenkt over hvem som er mottaker. De forholder seg til et tvetydig publikum, og må selv utøve skjønn. Det er et forhold som dreier seg om selve infrastrukturen som rent teknisk skaper en deltakelse hvor man ikke har en ordstyrer.

Folk deler dessuten bilder og audiovisuelt innhold lettere enn andre ting. I en sak som denne, hvor man kan se foto av det enkelte mener er dyreplageri, blir folk veldig raskt engasjert, legger Haugsbakken til.

– Det skaper et engasjement som blir belyst ut i det ekstreme.

– Dataene lagres i utlandet

Haugsbakken forteller at alle organisasjoner som utgir seg for å være en aktør som skaper rom for offentlig debatt, har en utfordring når det kommer til å håndtere denne debatten i forhold til ekstreme ytringer.

Også Facebook utøver en sensur i denne sammenhengen.

Halvdan Haugsbakken / NTNU

– Også Facebook utøver en sensur i denne sammenhengen. De har algoritmer som luker bort støtende bilder, og de har egne folk som får rapporter når brukere flagger kommentarer som støtende. Hvorvidt disse menneskene er journalistisk kompetente, er et spørsmål jeg ikke har noe svar på.

– Hvordan er regelverket på dette området?

– Det er et godt spørsmål. Dataene lagres ofte i utlandet. Er det internasjonal lov for ytringsfrihet som skal gjelde, eller er det den nasjonale lovgivningen som skal gjelde, når dataene ikke befinner seg i Norge, spør Haugsbakken.

– Drapstrusler er straffbart

Påtaleleder Heidi Kløkstad ved politiet i Salten forteller at det ikke har noen betydning hvor dataene er lagret.

Heidi Kløkstad

KAN STRAFFES: – Drapstrusler rettet mot en liten gruppe personer, selv om disse personene ikke er navngitt, kan bli rammet av straffebestemmelsene, sier påtaleleder Heidi Kløkstad til NRK.

Foto: Ola Helness / NRK

– Det betyr ikke annet enn at det kan gi bevismessige problemer. Drapstrusler rettet mot en liten gruppe personer, selv om disse personene ikke er navngitt, kan bli rammet av straffebestemmelsene, sier hun til NRK.

Hun viser blant annet til straffelovens paragraf 227, som sier at den som i ord eller handling truer med et straffbart forhold, og der trusselen er egnet til å skape alvorlig frykt, kan bli straffet med bøter eller fengsel inntil tre år.

– Strafferammene varierer etter hvilke bestemmelser som brukes. Sier du at du skal drepe noen, men ikke angir metoden, vedgår du likevel tydelig hva du har tenkt å gjøre.

– Tidligere var det krav til at fornærmede måtte anmelde for at forholdet skulle bli straffeforfulgt. Nå kan det bli tatt ut offentlig påtale hvis forholdet er alvorlig nok, fortsetter hun.

– Opprører mange

Organisasjonen for dyrs rettigheter, NOAH, opplever trusler og trakassering begge veier, både fra de som reagerer på dyremishandling og fra dem som ikke er enige med organisasjonen.

– Det er ubehagelig at folk tyr til slikt. Vi mener også det er et viktig prinispp å ikke navngi folk som for eksempel er anmeldte. I den aktuelle saken med ulovlig jakt hvor NOAH sitter på navnene, har verken medier eller publikum fått tilgang til dem - det er et viktig prinsipp for oss at straff skal bestemmes av rettssystemet, ikke av offentligheten, sier veterinær i NOAH, Siri Martinsen.

NOAH sletter ufine kommentarer med for eksempel oppfordring til vold og hat mot dyr.

– Saker hvor særlig dyr og barn utsettes for grusomheter, opprører mange - dette er i utgangspunktet en positiv ting, en reaksjon på urett. Det er da veldig beklagelig at debatter rundt viktige temaer som dette, besudles med kommentarer som uttrykker sinne med trusler.

Oppfordrer til varsomhet

Politiet registrerer stadig flere anmeldelser som følge av netthets, og Kløkstad har inntrykk av at mange ikke tenker over hva de legger ut.

– Spesielt gjelder dette de unge, som ikke ser konsekvensene av sine egne handlinger. Vi oppfordrer alltid folk om å være tilbakeholden med å legge ut informasjon på nett.

– Hva kan straffen bli?

– Det er det vanskelig å gi noe entydig svar på, da det er en individuell vurdering som gjøres fra sak til sak. Det kan være snakk om strafferammer fra tre måneder til flere år, avslutter hun.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.