NRK Meny
Normal

– Tilfeldig om funksjonshemmede barn får den hjelpen de har krav på

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon mener det er altfor tilfeldig hvilke barn med funksjonshemninger som får hjelpen de har krav på.

Troy Tangen

3 år gamle Troy har cerebral parese, men er kognitivt fullt oppegående. Moren kjemper nå for at sønnen skal få vokse opp hjemme med familien og ikke på institusjon.

Foto: Vilde Bratland Erikstad

NRK har tidligere skrevet om 3 år gamle Troy som fikk diagnosen cerebral parese etter en hjerneblødning i forbindelse med fødselen.

Moren ønsker at gutten skal få vokse opp sammen med resten av familien, men siden alenemoren ikke har råd til en tilpasset bolig har hun fått beskjed fra kommunen om at hun vil miste hjelpen hun i dag får i hjemmet og fått tilbud om plass ved institusjon.

Etter medieoppmerksomheten saken har fått, ser det ut til at familien likevel får den hjelpen de trenger for at gutten skal få bo hjemme. Men Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener det er alt for vanlig at foreldre til barn med funksjonshemminger ikke får den hjelpen de trenger fra kommunen.

En alenemor i Bodø kjemper nå sin livs kamp, for at hennes 3 år gamle cp-rammede sønn skal få vokse opp sammen med familien sin.

– For dårlig kontroll

– Det er stor variasjon mellom kommunene og i svært mange tilfeller får ikke familiene det de har krav på, sier rådgiver Berit Therese Larsen ved Funksjonshemmedes Fellesorgansisasjon.

Organisasjonen kjenner til flere tilfeller der barn er blitt plassert på institusjon mot foreldrenes egentlige ønske, som følge av manglende oppfølging fra kommunen.

– Det å plassere barn på institusjon når foreldrene egentlig vil at barnet skal vokse opp hjemme, er en holdning som tilhører 1950-tallet.

Gjennom FFOs rettighetssenter får de henvendelser fra foreldre som sliter med å få både økonomiske støtteordninger, i tillegg til støtte i hverdagen gjennom BPA (Brukerstyrt Personlig Assistanse), avlastning, støttekontakt og andre tjenester.

– Mange foreldre sier det er mer belastende å kjempe for å få det barna har krav på enn det er å ha et barn med funksjonshemning.

Larsen mener det mangler god nok overvåkning av kommunenes saksbehandling.

– Lovverket er svært tydelig, men problemet er at «ingen» overvåker at kommunene gjør det de skal.

KS: – Et utbredt ønske om å hjelpe

Helge Eide er direktør for interessepolitikk i Kommunenes Sentralforbund.

Helge Eide i Kommunesektorens organisasjon (KS) vil ikke utelukke at det noen ganger kan skje feil i saksbehandlingen, men sier det i kommunene er et utbredt ønske om å hjelpe familier på best mulig måte.

Foto: Stortinget

Direktør for interessepolitikk i Kommunesektorens organisasjon, Helge Eide, sier det er viktig å lytte til foreldrenes erfaringer, men er overbevist om at kommunene gjør sitt beste for å hjelpe.

– Jeg mener at FFO ikke har godt nok grunnlag for å kunne påstå at familier ikke får det de har krav på, selv om vi ikke kan utelukke at det skjer feil.

Eide viser likevel til at kommunene har ulike muligheter for å kunne hjelpe.

– De har ulike økonomiske forusetninger og ulik tilgang til personell med spesialisert kompetanse. Det er likevel allmenn enighet om at å gi tilbud i tilknytning til hjemmet er det absolutt beste.

Når det gjelder kontroll av kommunenes forvaltning på dette området, sier han at den er akseptabel.

– Den kommunale egenkontrollen er det viktigste redskapet for å sikre kontroll med tjenestene. I tillegg er fylkesmennene klageinstans og har et ansvar for å føre tilsyn med kommunene. Utover dette har helsepersonell en meldeplikt dersom de mener at loven brytes.