Troy (4) slapp å flytte fra familien: – Nå kan vi se fram til et nytt liv

– Her er det som skal bli vaktrom, med skyvedører – slik at vi som familie kan få privatliv, selv om det er folk på jobb.

Monica Tangen viser NRK rundt i familiens nye bolig, som de nettopp har overtatt nøklene til. En bolig hun har kjempet for lenge.

Nå kan firebarnsmoren se fram til en enklere hverdag både for seg selv og sønnen Troy, som har cerebral parese og er avhengig av rullestol.

Tidligere sto hun overfor et håpløst valg om å klare seg uten hjelp i hjemmet eller å sende sønnen på institusjon. Resultatet ble at hun utsatte en etterlengtet hofteoperasjon, og egenhendig bar både treåring og rullestol opp og ned til leiligheten i andre etasje.

– Nå kan vi ta rullestolen inn ved hjelp av en rampe, og få dusjet og stelt på en ordentlig måte. Ting faller endelig på plass, og vi kan se fram til et nytt liv, sier Monica Tangen.

Mange møter

Veien til spesialtilpasset bolig har vært både lang og kronglete.

Familien opplevde i første omgang å få lite hjelp fra Bodø kommune. Men etter at varaordføreren leste om saken i media ble det tatt grep.

Og Monica fikk såpass mye avlasting at det ble mulig for henne å få den behandlingen hun selv trengte.

Nå har hun gjennomført åtte operasjoner på ni måneder, og fått en hverdag med mindre smerter. De tunge løftene er ikke så tunge som de har vært.

Skjønt: Selv med velvilje fra det offentlige, tok det tid før den riktige boligen kom ut på markedet. Huset familien nå flytter inn i er det første på tre år som tilfredsstiller behovene, ifølge firebarnsmoren.

– Prosessen har vært preget av mange møter, og vi har lett lenge.

– Aldri gi deg

På badet viser storesøsteren hvordan vasken kan heves og senkes ved hjelp av en knapp. Troy følger engasjert med.

Selv om denne historien ser ut til å ende lykkelig, går tankene til Monica til andre foreldre som befinner seg i en lignende situasjon.

Hun leser daglig innlegg fra fortvilede foreldre på Facebook, og erkjenner at ikke alle har den samme energien og ståpåviljen som hun selv har.

– Før jeg selv fikk barn med handikap trodde jeg dette var noe som ordnet seg selv. Men det er ingenting som kommer av seg selv. Jeg tenker det er utrolig trist, for da er du ekstremt prisgitt de foreldrene som du har.

– Det er et fryktelig vanskelig og urettferdig system, men du må aldri gi deg. Hvis man er iherdig og prøver alle mulige kanaler for å nå frem, så lykkes man forhåpentligvis til slutt.

Kommunen: Glad det løste seg

Tangen mener medieoppslagene var avgjørende for at saken skulle løse seg.

Lederen for boligkontoret i Bodø kommune, Hege Eivik Rasmussen, har ingen kommentar til dette – men er glad for at saken endte godt.

– Er det slik at folk som trenger hjelp av kommunen i slike saker må ha store ressurser for å klare å nå fram?

– Nei, det er det ikke. Dette er en sak vi har jobbet med over tid, og den har løst seg positivt nå blant annet fordi det rette huset til familien ble ledig i markedet, sier hun.