7 av 10 rusavhengige er menn: Thomas (23) døyvet utenforskap med rus

I motsetning til andre på hans alder som kanskje lever et livlig studentliv eller er spent i sin første jobb, er 23 år gamle «Thomas» på et avgjørende vippepunkt i livet.

Skal han ut av rusen eller ikke?

«Det sorte fåret i byen»

Thomas forteller om en oppvekst med mobbing og manglende tilhørighet. Han var ikke på de samme festene som de andre jevnaldrende, noe som merkes godt på en liten plass.

Han beskriver seg selv som det sorte fåret i byen og sier han begynte å gjøre sine egne ting i 16-årsalderen.

Thomas oppdaget rusen, og den ble en flukt.

– Det skapte en ny dør så jeg kunne glemme fortiden.

NRK kjenner «Thomas» sin egentlige identitet. Han vil være anonym blant annet av frykt for å havne lenger ned på søkerlisten om en fremtidig arbeidsgiver finner ut av avhengigheten hans.

– Tilhørighet har mye å si, mener Thomas.

Han forteller at han tidligere hadde en psykolog som mente at han ruset seg for mye og at behandlingen ikke nyttet.

– Da fortalte jeg henne at det at jeg kunne komme dit én gang i uka, kunne være det som gjorde at jeg holdt meg i live til neste uke.

Menn topper russtatistikken

Thomas Clausen er professor og leder ved senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo.

Han forteller at omtrent 70 prosent av rusavhengige er menn.

– Det gjelder både for den totale andelen rusavhengige, men også den andelen som er inne til behandling for rus.

Ifølge Folkehelseinstituttets (FHI) tall fra 2020, kommer det også frem at menn er i overvekt for alle hoveddiagnoser.

Den største overvekten var i kokainproblemer. Der var 87 prosent av pasientene menn.

På bar bakke etter rehabilitering

Thomas har vært på rehabilitering to ganger. Den andre gangen ønsket han det selv.

– Programmet varte i 11 måneder og jeg sto ganske hardt i det. Jeg hadde et stort ønske om å bli rusfri og få det til.

Han forteller at han trivdes i behandling fordi man får dekket litt av fellesskapsfølelsen der.

– Alle forstår og respekterer hva du snakker om og ditt strev i livet. Man kan være åpen og ærlig uten å føle seg dømt, samtidig som man får bearbeidet traumer.

– Men så blir du ferdig behandlet, du ordner deg leilighet og skal ut i verden og prøve på nytt. Så står du på bar bakke igjen helt alene.

– Ensomhet og økonomi; det er som regel der folk svikter. Meg selv inkludert.

Han forteller om harde krav for å få kommunal bolig, og om en kompis som velger å ikke ha det fordi det er en for stor utgift.

– Når du er desperat nok etter rusmidler så forsvinner ønsket om tak over hodet.

Hvorfor er det flest menn?

Jørgen Gustav Bramness er professor ved UiT og seniorforsker ved FHI.

Han har noen forklaringer på hvorfor menn er overrepresentert blant de rusavhengige.

Bramness mener man bør lete etter begrunnelsen på et samfunnsvitenskapelig nivå, og ikke på et nevrobiologisk nivå.

Det er blant annet langt færre gutter enn jenter som fullfører videregående skole.

– Det er noe med å falle ut fra det forventede og bli en slags outsider. Det er flere gutter og menn som havner i en slik posisjon i samfunnet.

– Får man ikke tilhørighetsfølelse på en allmenn arena som skolen, kan rusmiljøet fylle den plassen.

I rusmiljøer og i kriminelle miljøer har de nemlig stor aksept for nye folk.

– For de skal jo gjerne ha nye kunder, legger professor Thomas Clausen til.

– Men en annen mulig forklaring, som er mer kulturelt betinget, er at det å begå ulovligheter i større grad er en del av en akseptert og etablert uttrykksform blant menn enn kvinner.

I tillegg mener professoren det er bekymringsfullt at mange ikke søker hjelp før det har gått mange år.

Nedenfor ser man aldersfordelingen på pasienter i rusbehandling i 2020.

Clausen sier tidlig behandling er viktig. Derfor mener han at å legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge er god forebygging.

– Det er viktig at lærere legger til rette for trygghet på skolen, at elever ikke mobbes eller ekskluderes, at idretten har plass til de som er flinke og ikke, og de som ikke har råd til fotballsko.

Mener kravet om å være rusfri før man får hjelp bør skrotes

Ifølge professor Thomas Clausen har 50 prosent av alle rusavhengige en psykisk lidelse som angst eller depresjon.

Når Ine Korsnes-Nergård spør rusavhengige hos Kirkens Bymisjon om de har fått gode behandlinger og mental helseoppfølging, er svaret ofte nei.

Korsnes-Nergård er sosionom hos Kirkens Bymisjon, og mener det finnes en forventning om at man først må bli rusfri før man kan nyttiggjøre seg av hjelp.

– Blir man rusfri kommer ofte de underliggende tingene så voldsomt opp at det er meningsløst å ikke behandle rusavhengigheten og det psykologiske samtidig.

– Det hjelper ikke å komme inn på rusbehandling, bli avruset, være på institusjonen og komme vekk fra rusmiljøet, om man ikke får hjelp med kjernen i det som fikk deg til å ruse deg i utgangspunktet, mener Korsnes-Nergård.

Hun legger til at det er en terskel å komme seg ut i samfunnet, arbeid og skole.

– Du må jo i mange tilfeller frasi deg hele miljøet og nettverket ditt for å holde deg rusfri etter behandlingen.

I tillegg mener Korsnes-Nergård at det går et skille mellom hva som gjør deg verdig til å få hjelp og oppfølging fra lege eller ikke.

– Bruker du opioider er du pasient, men bruker du fortsatt de andre medikamentene og skaffer de illegalt, er du en kriminell misbruker, sier Korsnes-Nergård.

– Men når en 25-åring er fem-seks ganger inn og ut av rusbehandling, er det 25-åringen selv som mangler motivasjon og som ikke klarer det, eller er det en mangel i systemet?

Kirkens Bymisjon gjør tiltak

Avdelingsleder for det gatenære arbeidet til Kirkens Bymisjon, Børge Hansen, sier at de ser et stort behov for aktivitet, arbeid og oppfølging av mennesker som kommer fra rusbehandling eller befinner seg i et vippepunkt.

– Vi har et ønske om å hjelpe enda flere enda bedre, og vi vil tilpasse oss behovene vi ser i samfunnet: Da er det spesielt i rusomsorgen vi jobber.

Derfor etablerer Kirkens Bymisjon i Bodø det nye «Værekraftsenteret».

Det skal fremme sosial bærekraft, kraften til å være seg selv og til endring: Værekraft.

Værekraftsenteret skal være en plass fri for rus, fordi det er mangel på aktiviteter og muligheter for å komme seg unna rusmiljøet, sier Hansen.

Det setter Thomas enormt stor pris på.

– Kirkens Bymisjon er alt for meg. Dette er første gang i livet mitt jeg har kunnet senke skuldrene og være meg selv, smile og være glad.

– Uten dem hadde jeg nok vært på et mye mørkere sted enn det jeg er nå, avslutter Thomas.