Hele 23 nedbørsrekorder er slått: – Dette er uvanlig

Det er ikke noe vi tror - januar 2020 har vært usedvanlig våt. Flere steder er det den våteste måneden på mange år.

På landsbasis har hele 23 rekorder røket, fordelt på Helgeland, Trøndelag og Vestlandet med deler av Innlandet.

– Det er ventet litt nedbør på Vestlandet, så det kan hende vi ender opp med flere nedbørsrekorder der, forteller vakthavende meteorolog, Per Egil Haga.

Liafoss nord i Trønderlag er hittil årets våteste sted med 592,7 mm nedbør i januar - mot 448,6 mm ved sist rekord.

Dét er rekord med god margin - hele 144 milimeter mer.

Regn 28 av 31 dager

Nordland har fått mye av regnet som har samlet seg opp ute i Atlanteren:

Øya Vega på Helgeland, som har en målestasjon fra 1999, har ikke hatt så mye regn på 15 år. De hadde hele 27 regndager i januar.

Når NRK snakker med meteorologen 29. januar, regner han med at øya kommer til å få regn én siste dag denne måneden.

Vega vil altså mest sannsynlig ende med kun tre oppholdsdager i hele januar 2020.

Ellers melder meteorologene at:

• Saltdal, som vanligvis er en av Nordlands tørre områder, har hatt hele 21 døgn med nedbør i januar.
• I Nordland har Storforshei i Rana som har fått flest regndråper: 516 milimeter ble målt. Som er mye, men ingen rekord.
• På den andre siden ligger storhavsøyene Røst og Myken med «bare» 100 milimeter.

Meteorologen er ikke i tvil:

– Dette er uvanlig mye regn.

Opphold en ukes tid

Men det er en liten bedring i sikte: Det ligger nå an til opphold en ukes tid.

– Det ser ut til at det blir oppholdsvær torsdag og fredag, kanskje én til fem milimeter, men det vil ikke slå flere rekorder i alle fall, sier Haga.

– Nå kommer det vind fra nordvestlig retning og nedbøren går over til snøbyger.

Men mot slutten av neste uke kommer lavtrykkene tilbake.

Også februar ser ut til å preges av relativt lave temperaturer, nedbør og sørvestlig vind.

Derfor er det vått

Det stabile været, for det har vært stabilt dårlig denne måneden, har vart siden nyttårsskiftet. Det var spesielt i starten av januar at det var mye nedbør.

– Grunnen til alt regnet er et høyttrykk over nordlige Europa og et lavtrykk ute i Atlanterhavet som tar med seg mildvær fra Island. Dette gir mye vind og nedbør som har skutt inn spesielt mot sørlige deler av Nordland.

– Hvorfor er det slik?

– Vi ligger under noe vi kaller en polar jetstrøm som skiller to luftmasser. Jetstrømmen går rundt hele kloden og passerer omtrent der Norge ligger. Denne strømmen er ustabil og det dannes bølger med bunner og topper.

– Bunnene er lavtrykk og toppene er høytrykk. Dette går jo opp og ned, men av og til danner det seg stabile værregimer slik som nå, og nå har vi havnet midt i en stabil bunn, forklarer meteorolog Haga.

• Nedbør, vind og mildvær sikrer nordmenn lavere strømpriser

– Høsten blir lengre

Det er nesten som vi ikke har kommet oss ut av høsten ennå, skal vi tro Tore Furevik.

Han er professor ved Universitetet i Bergen og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

– Hvis vi ser på utviklingen av været slik det har vært frem til nå og klimamodellene for tiden som kommer, blir det mer av dette været i vente.

• Forskerne må definere hva som er normalt vær på nytt

Det betyr mildere vintre med mer nedbør - spesielt langs kysten.

– De største endringene er at høsten blir våtere og lengre, og varer lengre inn i vinteren. Vi kan jo håpe at det fortsatt blir vinter i år, sier han.