Hopp til innhold

Forskerne må definere hva som er normalt vær på nytt

Fra neste år tegnes et nytt bilde av hva meteorologene regner som «normalt vær».

Longyearbyen i mørketid

Longyearbyen i mørketid. Her på Svalbard blir det store endringer i hvordan man definerer normalt vær.

Foto: Ivar Ekseth / NTB Scanpix

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Det blir et nytt normalvær, ja. For en del områder blir det betydelig varmere.

Hans Olav Kvaal Hygen er avdelingssjef for klimatjenester hos Meteorologisk institutt. Han er godt i gang med et arbeid som går ut på å oppdatere normalværet.

Hva som regnes som «normalt vær» er nemlig ikke noe som står hugget i stein. Været endrer seg, forklarer Hygen.

Når man snakker om «avvik fra normalen» tar man utgangspunkt i en gitt periode. Per i dag er denne perioden 1961 til 1990.

Nå er det snart tid for å ta utgangspunkt i en ny periode, forklarer avdelingssjefen.

– Første periode går fra 1901 til 1930. Så 1930 til 1960, og til slutt 1961 til 1990 – som er referanseperioden vi bruker nå.

– Fra 1. januar neste år blir 1991 til 2020 den nye perioden vi tar utgangspunkt i når vi snakker om hva som er normalt vær.

Historiske røtter

Temaet har lange, historiske røtter.

Klimakommisjonen hadde møte rundt år 1930, og det var der man ble enig om en felles referanseperiode. Den gang var det ikke klimaendringer som var argumentet.

Hans Olav Kvaal Hygen

Hans Olav Kvaal Hygen er avdelingssjef for klimatjenester hos Meteorologisk institutt.

Foto: Magne Velle / Meterologisk institutt

Da var det mer værovervåkninga man hadde i tankene, forklarer Hygen. Man konkluderte med at 30 år var en passende periode å ta utgangspunkt i.

Dette var såpass lenge at man ble kvitt mye av variasjonene fra år til år. Samtidig som det var kort nok til at det var håndterbart.

I dag er definisjonen av normalvær viktig av flere årsaker. Meteorologene ønsker for det første ta utgangspunkt i et vær som folk kjenner seg igjen i.

Men det handler ikke bare om hvordan man kommuniserer været med folk. Det handler også om hvordan vi bygger hus og veier.

Er dataene for gamle tilpasser vi oss et klima som ikke lenger eksisterer. Og det vil jo være uheldig, når været blir tøffere enn det var før, bemerker Hygen.

Blir varmere

Meteorologisk institutt bruker flere årsverk for å komme i mål med arbeidet.

Og noen foreløpige tall er klare. Tar vi utgangspunkt i Nord-Norge, ligger det nye normalværet i Tromsø an til bli 1,4 grader varmere. I Bodø 1,7 grader varmere.

I Arktis skjer klimaendringene raskere enn ellers på kloden. Svalbard ser ut til å få et normalvær i januar som er hele 4,4 grader varmere enn i dag.

– Det er samtidig store variasjoner fra sted til sted og perioder på året. På Blindern vil det i juni eksempelvis være marginal endring.

Svalbard

Ny normal (1991 – 2020) er på Svalbard 4,4 grader varmere enn gammel normal (1961-1990).

Foto: MET

Bruker egne perioder

Hygen sier det er på tide med en oppdatering, og at det er viktig og riktig. Det handler ikke bare om temperaturer, men også om hvordan nedbørsmønstre og andre ting endrer seg.

– Det pågår en diskusjon på hvor ofte vi skal gjøre denne oppdateringen. I fremtiden vil vi trolig ha en hovedperiode på 30 år, og en referanseperiode som oppdateres hvert 10. år, sier Hygen.

CICERO-forsker Bjørn Hallvard Samset sier man kan forstå oppdateringen som er i ferd med å skje, på to måter:

  • Meteorologer trenger å kunne kommunisere hvordan været blir, ut fra den følelsen folk har for hva som er «vanlig». Det taler for å endre normalen, som man alltid har gjort, til å være en 30-års periode i nær fortid.
  • Samtidig trenger både de og klimaforskere å kunne vise hvor ekstremt langt unna vi allerede er de forholdene samfunnet er bygget for, og hvor raskt endringene går.

– Klimaforskere bruker uansett egne «normalperioder» som utgangspunkt, som regel 1850–1900 som en slags tilnærming av «førindustrielle forhold». Det foregår en debatt hos oss om hvorvidt vi skal bruke 1750–1800 i stedet, hvor menneskelig påvirkning er enda mindre – men målingene er mye mer usikre.

Å endre normalen, og samtidig kommunisere hvor annerledes den faktisk vil bli enn den tidligere, ville være et godt og viktig poeng i seg selv, mener han.

– Endringene er så store over en 30-årsperiode at et gjennomsnitt aldri vil representere forholdene vi faktisk erfarer i dag.

Tar man utgangspunkt i Nord-Norge som region, ble verdiene for «normal temperatur» oppdatert slik gjennom det 20. århundre:

data

Merk at dette er foreløpige tall.

Foto: MET

Tallene er i forhold til hvordan normalen var definert i perioden 1961–1990. Er tallet positivt betyr det varmere enn 1961-1990, mens er tallet negativ er perioden kaldere enn 1961–1990.

Ser vi på den kommende perioden er den varmere for alle måneder enn nåværende normal, påpeker Hans Olav Hygen.