En av årsakene til Norges tørrfisksuksess i Italia ligger godt bevart i Vatikanet

Det er snart 600 år siden den italienske adels- og handelsmannen Pietro Querini fra Venezia berget seg i land på Røst i Lofoten.

Skipet hans – fullastet med vin, krydder og sypresstre – var på vei til Belgia da det kom ut for en forrykende storm i Den engelske kanal. Roret ble ødelagt og seilene flerret.

I en måned drev skipet nordover før besetningen strandet på Røst i Lofoten.

Av mannskapet på 68 var det bare 11 som klarte å berge seg i land.

Blant dem var Querini selv. På Røst ble de fremmede tatt godt imot av øyfolket. De fikk mat, omsorg og pleie.

Og tørrfisk. Masse tørrfisk.

Tørrfisken var allerede introdusert for italienerne og handelen var i gang, men Querini ga eksporten et ansikt.

Vel hjemme kunne ikke Querini glemme den ukjente verdenen han hadde opplevd langt der nord.

Folket og levemåten var så annerledes enn hjemme. Derfor skrev han en beretning hvor han beskrev Røst som «Paradisets første krets».

Denne dagboka finnes fortsatt. Men den ligger godt bevart, og beskyttet i Vatikanets bibliotek i Roma.

Slapp inn i det aller helligste

Vatikanbiblioteket er ikke åpent for publikum, så det er ikke mange som får gå gjennom dørene der.

Men det fikk fotograf og forfatter Valentina Tamborra fra Milano.

– Du må være forsker, ambassadør eller en annen «viktig» person. Jeg var veldig heldig som fikk komme inn. De sjekket bakgrunnen min, tidligere arbeid og ja, egentlig hele livet mitt. Jeg tror de likte det jeg hadde gjort tidligere.

– Turte ikke ta i boka

Valentina Tamborra forteller om besøket sitt i Vatikanet. Hun ble fotfulgt av en bibliotekar, som åpnet døra inn til biblioteket. Det er kilometer på kilometer med bøker der inne.

Her pleier paven selv å lese vatikanbibliotekets bøker.

– Det er et spektakulært sted, med masse lys og farger. Maleriene i taket minner om det sixtinske kapell, og ut de mange vinduene ser du rett til Vatikanet.

Bibliotekaren finner frem dagboka som er målet med besøket. Før Tamborra får ta i den må hun vaske hendene, siden boka er nesten 600 år gammel.

– Først turte jeg ikke ta i boka, fordi jeg var redd for å ødelegge den. Men en prest bladde sammen med meg i starten, for å vise at det gikk fint.

Sidene i boka er gule, men skriften vises fortsatt godt.

– Vi er ikke vant til å se ei hel bok skrevet for hånd lenger. Så da jeg tok i papiret så jeg virkelig for meg at Pietro satt og skrev. Det er viktig å ha et slikt bibliotek som tar vare på minnene.

– Vil gjøre historien kjent

Det finnes også en annen historie fra ferden som endte i Lofoten, gjenfortalt av mannskapet og skrevet ned av lærde i Venezia.

Disse bøkene er på et bibliotek i Venezia, og Tamborra har fått komme inn der også for å lese bøkene.

– Det er interessant å se hvor forskjellig de to versjonene er. Mannskapet skriver mer ærlig og direkte om det som skjer, hvordan folk dør på turen for eksempel. Querini skriver mer om følelser og hvordan folk oppfører seg, sier Tamborra.

Begge versjonene er skrevet på antikk italiensk, men har blitt oversatt til moderne språk. Querinis fortelling er blant annet gjengitt i Helge A. Wolds bok «I paradisets første krets».

Norges første eksportprodukt

I mer enn 1000 år har tørrfisk vært en viktig norsk handelsvare. Tørrfisk fra Lofoten var Norges aller første eksportprodukt.

All tørrfisken som italienere spiser kommer fra Norge.

Eksporten har pågått i flere hundre år og tørrfisken regnes som Norges eldste eksportvare.

Fra Nord-Norge eksporteres det årlig om lag 2500 tonn tørrfisk av skrei til en verdi av rundt 450 millioner kroner. Det meste kommer fra de ytterste kommunene i Lofoten; Værøy, Røst og Moskenes.

For folk på Røst er Pietro Querini et navn alle kjenner. Men forfatteren tror svært få italienere, og ikke så mange nordmenn, kjenner denne historien.

Bok og utstilling

Tamborra jobber for tiden med et fotoprosjekt med navn «Skrei – il viaggio», som betyr reisen. Utgangspunktet er Pietro Querinis historie.

I samarbeid med Norges sjømatråd og Visit Norway er planen å stille ut bildene i Norge og Italia. De skal også gi ut ei bok i forbindelse med prosjektet.

– Håpet er at den skal bli en moderne dagbok som forteller historien om tørrfisk og menneskene bak. Når du leser boka hans forstår du hvor viktig tørrfisken var og fortsatt er, fordi den kobler sammen folk fra ulike deler av verden.

Valentina har vært på Røst i forbindelse med prosjektet. I mars skal hun tilbake under skreisesongen, og for å legge siste hånd på verket.

– Jeg brenner for de menneskelige historiene. Querinis historie er vakker og viktig, men nå er det andre som holder tradisjonen og vennskapet mellom Norge og Italia i live. Jeg tenker tiden er inne for å skrive ei ny bok.

Derfor vil hun også fortelle historien til to fiskere på Røst og en fiskehandler i Venezia.

– Misunnelig

Før Valentina Tamborra er det flere som har prøvd få slippe inn i biblioteket i Vatikanet. En av dem er Hildegunn Pettersen fra Røst.

Hun har levd med fortellingen om Pietro Querini og hans menn så lenge hun kan huske.

– Jeg er ganske misunnelig på Valentina. Det er helt unikt å slippe inn der.

For noen år tilbake fikk Pettersen ideen om å lage opera nettopp av Querinis egen beretning. Operaen har blitt fremført på Røst i 2012, 2014 og 2018.

– Ikke bare er det en dramatisk historie. Det er også en helt unik øyevitneskildring Lofoten og Nordlandskysten på 1400-tallet. Ført i pennen av en opplyst, nysgjerrig skrivekyndig adelsmann. Han setter ord på hvordan folk levde, hva de spiste hvordan de så ut og gikk kledd.