Hopp til innhold

Et lite stykke Italia på Røst

Denne holmen er italiensk. Og ingen røstværinger protesterte da dette landstykket i sin tid ble avstått…

Røst

Italiensk grunn: Denne holmen kloss ved innseilingen til Røst, med skulptur av ei nise, har Røst skjenket sin italienske vennskapskommune Sandrigo.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Det er et uslitelig røst-italiensk samkvem som i årenes løp har utviklet seg, tuftet på den eventyrlige historien om seilasen som den venetianske handelsmannen og sjøkapteinen Pietro Querini og hans 68 manns besetning la ut på våren 1431. Som utviklet seg til drama og tragedier, men som for noen også fikk en lykkens ende.

Querini-opera

Og i 2011 er det klart for en storstilt Querini-opera på Røst, bygd på historien, enn si på dette eventyret fra virkeligheten.

HØR: Forlis, kultur og reiseliv. Reporter: Billy Jacobsen

Bauta over Pietro Querini på Røst

Glemmes aldri: Denne minnebautaen over Querini-forliset, reiste røstfolket på høyden av Sandøya i 1932, i anledning 500-årsmarkeringen for hendelsen.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

- Ja, vi er godt i rute. Dette blir en gjennomført profesjonell opera, men samtidig med en god del lokal deltagelse, med lokale barnekor og statister, sier en begeistret og engasjert kultursjef i Røst kommune, Tor Arne Andreassen.

Olsen og Sommerro

Hovedpersoner i selve den musikalske skapelsen av operaen er Ragnar Olsen som tekstforfatter og Henning Sommerro som komponist.

Querinis skute skal ha vært nær den engelske kanal da det kom ut for et forrykende uvær. Roret ble ødelagt og seilene flerret, før mannskapet kom seg om bord i de to livbåtene.

Livbåtene kommer fra hverandre, og det er den største som skal holde seg flytende til den stander langt nord på Røst. Men de fleste av de 47 sjøfolkene i denne livbåten har da omkommet underveis; av sult, utmattelse, kulde, og tørst.

-Paradiset

Røst

Engasjert: Kultursjef Tor Arne Andreassen og røstfolket er godt i gang med forberedelsene til Querini-operaen, som skal settes opp i 2011. Her på Sandøya, der de skipbrudne tok seg på land.

Foto: Billy Jacobsen / NRK 2009 / NRK

De resterende tretten strander på Røst 5.januar 1432, trolig tre uker etter forliset. Og det er på Sandøya de bukserer seg på land, ifølge de fleste som har studert affæren. Men bare elleve mann er sterke nok til å holde seg i live helt til de får sin senere så berømmelige pleie og omsorg av folket inne på Røstlandet, og som fikk Querini i sin senere beretning til å beskrive Røst som ”Paradisets første krets”.

Varig vennskap

Tørrfisk på Røst

Tørrfisk: Tørrfiskhandelen med Italia kan ha fått et ekstra støt etter at Querini og hans gjenlevende mannskaper kom velberget hjem igjen.

Foto: Billy Jacobsen / NRK 2009 / NRK

Hendelsen har ført til at det er knyttet nære bånd mellom slektninger til Pietro Querini, og en rekke andre italienere som har engasjert seg i historien, og som har vært på flere visitter i den ytterste lofotkommunen.

Røst-torv i Sandrigo

Med tiden skulle også Røst få den norditalienske byen Sandrigo som vennskapskommune. Et vennskap som blant annet er beseglet med at Røst har gitt en holme ved innseilingen til kommunesenteret, til Sandrigo, mens Sandrigo har svart med å døpe et av sine gjeveste torv til Piazzetta Rost.

Om høsten er det tørrfiskfestival i Sandrigo, og da vet røstfolket å vise sitt nærvær; ikke minst med den yngre garde, gjerne opptil to skoleklasser.

HØR: Om Querini fra serien ”1000 år med nordmennene” Sendt i 1999. Produsent: Berit Dypvik.

HØR: Fra Helvetes forgår til Paradisets første sirkel. Om sjøfareren Querinis forlis og opphold på Røst i 1431 og 1432. Ved Hilde Hansen. Sendt 1989.

Hva mener du besøkende og turister bør få meg seg på Røst?