NRK Meny
Normal

Nobelkritiker fornøyd med gransking

– Jeg er veldig fornøyd, sier Fredrik S. Heffermehl om at länsstyrelsen i Stockholm skal granske om Den norske Nobelkomité har etterlevd Alfred Nobels testamente.

Nobels fredspris-medaljen

Länsstyrelsen i Stockholm skal granske om Den norske nobelkomité har etterlevd Alfred Nobels testamente.

Foto: Ukjent / Ukjent

Juristen og fredsaktivisten Heffermehl har lenge kritisert komiteen, og sier at det er hans kritikk som har ført til granskingen.

Testamentet fokuserer på fredskongresser, forbrødring mellom nasjoner og nedrustning.

– Krenket Nobels vilje

– Komiteen har åpenbart krenket Nobels vilje. Dersom man ikke skulle gripe inn mot en så klar tilsidesettelse av testamentet, så ville det bety at stiftelseslov og arvelov ikke gjelder. Det er ikke en rettsstat verdig, sier han.

– Det er ingen norsk interesse for hva Nobel ønsket. Verken Stortinget eller Nobelkomiteen vil ta hensyn til det.

Fredrik Heffermehl

Jurist og fredsaktivist Fredrik S. Heffermehl har lenge kritisert Nobelkomiteen for ikke å ha holdt seg til bestemmelsene i Alfred Nobels testamente.

Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX
Kristian Berg Harpviken

Kristian Berg Harpviken, direktør ved Fredsforskningsinstituttet sier granskingen er ytterst velkommen.

Foto: PRIO
Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner.

Høyres nestleder Jan Tore Sanner mener Nobelkomiteen i det store og hele holder seg til Alfred Nobels ønsker.

Foto: Schrøder, Tor Erik / SCANPIX
Geir Lundestad

Sekretær Geir Lundestad i Nobelkomiteen sier de har god samvittighet.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Heffermehl sier at testamentet handler om å skape en internasjonal fredsorden, en systemendring.

– Nobel ville opprette en pris som skulle bryte de militæres skadelige innflytelse på forholdet mellom nasjonene. Han ville utvikle folkeretten og internasjonale organer, for på den måten å skape tillit som gjør det mulig for nasjonene å ruste ned.

Heffermehl sier denne tanken var viktig på Alfred Nobels tid, men at den aldri har vært så viktig som i dag.

– Det er tragisk for menneskehetens framtid at prisen i dag er i hendene på norske politikere som er motstandere av prisens idé, mener han.

Heffermehl har sett på komiteens begrunnelse for alle pristildelingene og har ikke vurdert mottakerne.

– Det er stadig blitt verre. De første tiårene var begrunnelsen rimelig i 90 prosent av tilfellene, mens lojaliteten til testamentet nærmest har vært fraværende de siste tiårene.

Heffermehl syns det er vanskelig å plukke ut enkelte begrunnelser som særlig problematisk eller svært gode.

– I løpet av de 110 årene Fredsprisen er blitt delt ut, har komiteen i sin begrunnelse bare referert til Nobels idé seks ganger.

- Länsstyrelsen i Stockholm har tidligere henlagt flere henstillinger fra meg om gransking, sier Heffermehl.

- Vi har god samvittighet

Sekretær Geir Lundestad i Nobelkomiteen sier at länsstyrelsen har bedt dem svare på diverse skriv fra Heffermehl.

- Det vil vi selvsagt gjøre. Forøvrig oppfatter jeg ikke dette som en gransking, sier Lundestad.

Han sier også komiteen har god samvittighet og mener de ikke har gjort noe galt.

- Vi vet selvsagt hva som står i Alfred Nobels testamente, men et hvert slikt dokument må plasseres i sin tid, sier han til NTB.

Lundestad minner også om at länsstyrelsen så på den samme problemstillingen etter klage fra Heffermehl i 2008 uten å finne grunn til å klage. Han peker også på at det er formuleringer i Nobels testamente som stadig diskuteres også på andre områder enn Fredsprisen.

- For eksempel sa Nobel om litteraturprisen at den skulle gå til den person som har produsert det mest framstående arbeid i en ideell retning, en formulering som ikke nødvendigvis passer bokstavelig på alle som har fått nobelprisen i litteratur.

- Naturlig med debatt

Høyres nestleder Jan Tore Sanner sier det ikke er unaturlig med en debatt rundt Fredsprisen om hvordan testamentet skal tolkes, men i det store og hele mener han at Nobelkomiteen har holdt seg innenfor testamentet.

– Tildelingen av fredsprisen til Liu Xiaobo har vært kontroversiell, men den mener jeg var helt i tråd med testamentet. Prisen til Barack Obama er nok et eksempel på en tildeling som har ligget noe mer i grenseland.

Sanner tror Nobelkomiteen kommer styrket ut av en gransking.

– Jeg mener man skal ta det ganske avslappet. Jeg syns det er fint med debatt rundt Fredsprisen og hvordan testamentet skal tolkes, men jeg tror Nobelkomiteen kan ta det ganske med ro. Min vurdering er at de i det store og hele har holdt seg innenfor testamentets rammer.

Direktør ved Institutt for fredsforskning Kristian Berg Harpviken er helt enig i at det er naturlig med debatt om Fredsprisen.

– Flere tvilsomme priser

– Det er ikke bare naturlig, debatten er ytterst velkommen. Dette er verdens viktigste og mest attraktive pris. Da sier det seg selv at det er debatt. Kritikken mot Nobelkomiteen for måten de har tolket Alfred Nobels testamente på har hatt en viss styrke og har vedvart lenge. Jeg tror det er sunt for Nobelkomiteen og for prisens omdømme at man får en skikkelig gjennomgang av dette.

Harpviken sier det er flere tildelinger som kan være i strid med Alfred Nobels testamente, blant annet tildelinger til statsledere, eller folk som har sittet i sentrale posisjoner for en stat og dermed har vært ansvarlige for omfattende krigshandlinger, for seinere å ha gått med på fredsforhandlinger og klart å løse disse konfliktene. Den prisen Harpviken først tenker på er den som gikk til Henry Kissinger og Le Duc Tho i 1973.

– Prisen til Barack Obama er også omstridt og står seg stadig dårligere for hver måned som går når det blir stadig klarere at han ikke innfrir de forventningene som komiteen stilte.

– Så har vi også noen priser av en helt annen karakter, og som mange mener begynner å fjerne seg veldig fra det som var Nobels intensjoner. Da er det særlig priser til miljøaktivister som Al Gore og Klimapanelet, og prisen til nylig avdøde Wangari Maathai. Også prisen til Muhammad Yunus og Grameen Bank for mikrokreditter i Bangladesh hører med her, sier Harpviken.