Hopp til innhold

50 år siden første afrikanske vinner

Når Leymah Gbowee og Ellen Johnson Sirleaf mottok Nobels fredspris, var det på dagen 50 år siden fredsprisen første gangen tilfalt Afrika. Prisen til den svarte Albert John Lutuli sjokkerte Sør-Afrika, men ble bejublet av verden.

Kong Olav og Albert John Lutuli

Albert John Lutuli hilser på kong Olav V etter Nobel-seremonien i 1961.

Foto: Scanpix / Arkiv / SCANPIX

Kommentar: Geir Helljesen
Foto: NRK

1961 er et helt spesielt år i Nobels fredspris 110-årige historie.

Det året ble det delt ut to fredspriser:

For første og eneste gang ble en person tildelt prisen etter at han var død, nemlig FNs svenske generalsekretær Dag Hammarskjøld.

Og for første gang ble Nobels fredspris ble tildelt en person fra Afrika, zuluhøvdingen Albert John Lutuli.

Årsaken til at de begge fikk fredsprisen i 1961, var at det ikke ble utdelt noen pris i 1960, noe som ikke er uvanlig i fredsprisens lange historie. Men formelt var prisen Lutuli mottok for 1960 og Hammarskjølds for 1961.

Første afrikaner

Albert John Lutuli (1898-1967) ble altså den første afrikaner som fikk fredsprisen.

Lutuli ble tildelt den reserverte fredsprisen for 1961 for hans «ikkevold metoder i kampen for likestilling mellom rasene i Sør-Afrika». Slik var begrunnelsen formulert i kandidatlisten som ble lagt på Nobelkomiteens bord.

Albert Lutuli var ikke foreslått i 1960, det året han altså formelt sett fikk prisen for.

Men året etter derimot, i 1961 kom det inn 17 forslag på ham, mange fra Storbritannia. Ett av forslagene var fremmet av 34 medlemmer av Sveriges Riksdag, ingen kom fra Norge.

Prisen til Lutuli ble mottatt med begeistring, unntatt blant de hvite lederne i hans hjemland, Sør-Afrika.

ANC-veteraner

Albert Lutuli tilhørte zulufolket og var av høvdingslekt. Han var fagforeningsleder, legpredikant og ble også selv høvding for Abasemakolweni-stammen.

I 1944 ble han med i Den afrikanske nasjonalkongressen, ANC, som hadde kjempet for de svartes rettigheter i Sør-Afrika i flere tiår. Han ble president for ANC i 1952, etter at myndighetene tidligere hadde krevd at enten måtte han forlate ANC eller så ville han ikke få fortsette som høvding.

Albert John Lutuli

Lutuli mottar prisen av Gunnar Jahn, leder av Nobel-komiteen.

Foto: Scanpix / Arkiv / SCANPIX

Lutuli ga aldri opp kampen for de svartes rettigheter, selv om både han, for en tid, og flere tusen andre ble fengslet og ANC forbudt.

Det var for den våpenløse kampen for de svartes rettigheter Lutuli fikk Nobels fredspris. I arbeiderbevegelsen i Norge ble tildelingen av fredsprisen til Lutuli sett på som en videreføring av Nobelkomiteens linje fra 1936 da komiteen kunngjorde at prisen for 1935 skulle gå til den tyske pasifisten og nazimotstanderen Carl von Ossietzky.

I 1984 fikk Desmond Tutu fredsprisen for den samme ikke-voldsmotstanden i Sør-Afrika, og i 1993 ble seieren kronet med fredsprisen til Nelson Mandela og Fredrik Willem de Klerk.

Svenske overtok for nordmann

Dag Hammarskjøld (1905–1961) var blitt nominert som fredspriskandidat god tid før han mistet livet.

Dag Hammarskjøld

FN-sjefen Dag Hammarskjøld omkom i en flyulykke.

Foto: Børretzen, Sverre A. / Scanpix

Han var blitt foreslått av stortingsrepresentant Trygve Bull. Fire andre medlemmer av Stortinget, Kolbjørn Varmann, Gustav Sjaastad, Arne Strøm og Jon Leirfall foreslå at Trygve Lie, FNs første generalsekretær, burde få fredsprisen sammen med Dag Hammarskjøld, svensken som hadde etterfulgt Trygve Lie som FNs toppleder.

Dersom Dag Hammarskjøld og Trygve Lie hadde delt fredsprisen, ville Trygve Lie ha blitt den tredje nordmannen som hadde fått Nobels fredspris.

Dyktig forhandler

Dag Hammarskjøld var både sosialøkonom og jurist. Han hadde en viktig rolle under Sveriges forhandlinger om Marshall-planen og deltakelse i OEEC. Fra 1949 arbeidet han for Sverige i FN, og i 1953 ble han valgt til FNs generalsekretær etter Trygve Lie.

Hammarskjøld viste seg fort å ha særdeles store diplomatiske evner og han var en forhandler av betydelig format. Han ble med fredsprisen belønnet for å ha bygd opp FN med et uavhengig og effektivt sekretariat.

Han gjorde spesielt en vesentlig fredsinnsats i Midtøsten og i Kongo. Under et forsøk på å finne en forhandlingsløsning på en konflikt mellom Kongo og provinsen Katanga mistet han livet.

Det er ennå, 50 år etter den omdiskuterte hendelsen, ikke endelig avklart hva som skjedde da flyet med ham om bord styrtet 17. september 1961.

Ble flyet hans skutt ned, styrtet det like ved flyplassen der det skulle lande på grunn av tekniske problemer eller pilotfeil? Var Hammarskjøld i live etter flystyrten for så å bli skutt på bakken? Forsøk på å finne ut hva som egentlig skjedde med Dag Hammarskjøld pågår fortsatt.

Dag Hammarskjøld er den eneste fredspriskandidaten som har fått prisen post hum. I dag er dette ikke tillatt etter fredsprisens regelverk.

Hammarskjølds fredsprispenger ble overført til et minnefond. Seremonien i Universitetets aula ble rammen om prisen både til Lutuli, som selv kom for å motta prisen, og prisen til Hammarskjøld.

Fredsprisen aldri til India

I 1960 hadde for øvrig Helge Seip foreslått den amerikanske kjemikeren Linus Pauling, mens et medlem av Folketinget i Danmark hadde foreslått Indias statsminister Jawaharlal Nehru.

Linus Pauling fikk fredsprisen året etter, i 1962, mens han hadde fått Nobelprisen i kjemi noen år før. Han er den eneste fredsprisvinner som også har mottatt en av de andre Nobelprisene.

India derimot ble det ingen fredspris til, verken til Nehru eller til hans politiske følgesvenn Mahatma Gandhi. Noe som av mange regnes for en av Nobelkomiteens største unnlatelsessynder.