Det sier Burmas demokratiforkjemper og Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi i det aller første intervju hun har gitt til NRK.
I et slitent murhus hvor deler av taket ble blåst av under syklonen Nargis for to år siden har Burmas demokratiforkjemper vært holdt fanget i husarrest i 15 av de siste 21 årene.
På lørdag slapp hun endelig fri fra fangenskapet, etter å ha sonet ferdig militærregimets siste «dom».
- Les:
- Les:
Vil føle verden
Inne i dette mørke huset, hvor strømmen ofte har vært borte, har hun ikke fått lov til å ha verken telefon eller Internett-forbindelse. Den eneste kilden til nytt fra Burma og resten av verden, har hun fått gjennom radiosendinger.
Hun har ikke engang fått slippe ut i sin egen hage, hvor væpnede vakter har passet på at hun ikke har fått se sola og at ugresset har fått gro fritt på den en gang så flotte eiendommen ved Inya-sjøen i Burmas hovedstad Rangoon.
Aung San Suu Kyi møter NRK med en lavmælt rankhet og et bestemt blikk.
Den 65 år gamle kvinnen virker energisk og på ingen måte eldet og kraftløs etter så mange år i husarrest, og holder et stort tempo i å ta inn over seg den nye virkeligheten hun møter utenfor huset.
- Les:
Hun er oppsatt på å lære raskt, ved å snakke både med sine egne medborgere og en strøm av utenlandske diplomatiske delegasjoner.
- Les:
Har malt Norge
- Jeg setter veldig stor pris på Norge, er noe av det første Aung San Suu Kiy sier.
- Les:
Suu Kyi har et nært forhold til Norge – uten noen gang å ha sett landet vårt.
Hun har fått Raftoprisen og Nobels fredspris, og sine varme tanker om Norge har fått utløp i et lite maleri hun har laget med de forestillingene hun har om hvordan Norge er.
- Et reinsdyr er med i maleriet, ler hun.
Hun har foreløpig ikke tenkt å sjekke om inntrykkene hennes stemmer med virkeligheten.
Selv om Nobelkomiteens leder har invitert henne, kan hun ikke reise til Oslo og holde sitt Nobelforedrag så lenge militærjuntaen styrer. Og utenriksminister Jonas Gahr Støre har invitert henne til landet.
Men prisvinneren er nemlig slettes ikke sikker på om hun får komme tilbake til Burma - hvis hun reiser.
- Les:
– Hvis Nobelkomiteen ønsker at jeg skal komme raskt, så må de forsikre seg om at vi også raskt får demokrati i Burma, sier Aung San Suu Kyi.
Svaret viser hvilke utfordringer som ligger foran henne, selv om hun formelt er ute av husarresten. Av samme grunn som hun ikke turde å forlate Burma i 1991 for å motta Nobelprisen, av samme grunn tar hun ikke sjansen nå.
- Les:
Sanksjonene skader eller hjelper?
Men Aung San Suu Kyi er innstilt på at sanksjonene mot landet hennes, som Norge har vært en pådriver for, nå må vurderes helt på nytt.
- Jeg vil gjerne vite om sanksjonene skader folket, og om folk har en rimelig grunn til å mene at de er skadelige, sier hun.
- Les:
Aung San Suu Kyi tror det er riktig av norske myndigheter å skifte kurs og heller involvere seg enn å holde seg borte, selv om det fortsatt er militærregimet som har makten om enn i mer sivil forkledning.
- Jeg tror involvering er en god ting, så lenge denne involveringen ikke innebærer noen form for anerkjennelse av juntaens handlinger, sier hun.
- Men glem ikke å ha kontakt med oss, den politiske opposisjonen, på tilsvarende vis, sier Aung San Suu Kiy.