Ny lov skal sikre norsk natur

Når Naturmangfoldsloven legges fram av Miljøverndepartementet fredag er mange hundre kompromisser inngått.

Likevel kommer loven til å være det største og viktigste verktøyet for å ta vare på norsk natur.

• DAGSREVYEN: Legger fram lov om biomangfold

– En våt drøm går i oppfyllelse

– Naturmangfoldloven har vært en våt drøm for naturvernere i mange år, sa statsråd Erik Solheim i sin tale til SV-landsmøtet i mars.

En av dem som har drømt om loven er Rasmus Hansson i miljøvernorganisasjonen WWF Norge.

– I dag er det tillatt å utrydde arter og ødelegge truede arters leveområder. I norsk lovverk forøvrig finnes det ting som ikke er lov. Slike skranker finnes ikke for norsk natur i dag.

– Ikke minimumsløsning

Også Heidi Sørensen er en av dem som har ønsket en lov som krever helhetlig naturforvaltning. Statssekretæren i Miljøverndepartementet har brukt ett og ett halvt år på den omtrent 500 sider store loven.

– Dette er det største lovverket innen naturvern noensinne i Norge. Den gamle naturvernloven får plass i ett kapitel av den nye loven.

– Mange har fryktet at det skulle bli en minimumsløsning, men det er det ikke, mener Sørensen.

Intern dragkamp

Mange vil nok likevel bli skuffet når lovet legges fram.

Flere departementer har de siste månedene vært arena for en hard dragkamp mellom de rødgrønne partiene.

– Det er vesentlig om den nye loven regner hav som natur eller ikke. Alle vil forstå at om de ikke gjør det så er det fordi olje er viktigst, sier Rasmus Hansson.

Mangler det våteste?

Nå tyder mye på at miljøverndepartementet og SV har tapt slaget om havet. ( Aftenposten: Null vern til havs .)

Ap og Sp sine folk i Olje- og energidepartementet og Fiskeridepartementet kan ha trukket det lengste strået i spørsmålet som av miljøbevegelsen har blitt sett på som det viktigste.

Det betyr i så fall at loven ikke gjelder fullt ut i norsk økonomisk sone som strekker seg 200 nautiske mil fra kysten.

Både den kommende havenergiloven og havressursloven praktiseres derimot i hele den norske sonen.

– Sterkt beklagelig

– Dersom dette er tilfelle så er det sterkt beklagelig og fullstendig umulig standpunkt å forsvare fordi man kun fokuserer på arter på land, sier Høyres miljøpolitiske talsmann på Stortinget Peter Gitmark.

Naturmangfoldloven kommer sannsynligvis å gjelde innenfor det som kalles grunnlinja 12 nautiske mil fra kysten. Her, som på land, kommer loven til å være likestilt med andre lover.

Grunnmur med mantra

Loven inneholder likevel noen grunnleggende prinsipper som er viktige for naturverninteressene.

Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet føler seg ganske sikker på at følgende prinsipper blir en del av lovens «grunnmur»:

• Mantraet for miljøvernere blir sannsynligvis en del av loven. Føre-var-prinsippet skal være en viktig del av den nye loven.
• Den totale belastningene på en art eller en naturtype skal vurderes i arealplanleggingen. Dette krever omfattende kartlegging og gode kunnskaper.
• Ansvaret for å ta vare på og eventuelt rette opp feil plassers hos den som påvirker naturen. Inngrep som ødelegger viktige områder eller bidrar til å svekke en art kan dermed bli straffbart.

Fengsel for naturinngrep

At forurenser skal betale for ødeleggelsene er også viktig for Høyre.

– Bryter man loven må man virkelig bli straffet, også med fengsel, sier Gitmark.

Senterpartiet har i stor grad forsvart eierne og bøndenes interesser i naturvernsammenheng. Stortingsrepresentant Erling Sande mener de steile frontene nå er i ferd med å endres.

– De som har stått for passivt osteklokkevern ser at det er viktig å spille på lag med de som bruker og forvalter naturen.

Frykter papirlov

Som planlegger i en kommune og et fylke må man etter den nye loven vite hvor det finnes prioriterte arter eller utvalgte naturtyper.

– I mange kommuner er dette et stort hvitt lerret å bleike, sier Håpnes.

Store ressurser trengs for å styrke kompetansen i forvaltningen, mener Håpnes. Han frykter at om vi får en regjering som ikke prioriterer det kan loven bli en papirlov uten store følger.

– Det viktigste regjeringen kan gjøre

Også WWF Norge påpeker at store endringer må komme med loven:

– Natur er nå gjenstand for politiske avveininger og er ikke på fagkunnskaper. Fortsetter det slik klarer ikke Norge å innfri løftet og forpliktelsene om å stanse tapet av arter, mener Rasmus Hanssen.

– I Norge er vi vant til å spise litt etter litt av naturen. Naturmangfoldloven kan sette en stopper for dette. Det er dermed det viktigste denne regjeringen kan gjøre for naturen.