NRK Meny
Normal

Kald krig mellom rødrev og fjellrev

Norges mest truede pattedyr står i fare for å bli utkonkurrert av en nær slektning.

Rødrev

UT I NATUREN: Langs høyspentledninger og ved hyttefelt har rødreven funnet veien til fjells. Det er dårlig nytt for fjellreven.

I norske høyfjellsområder foregår det en stille krig mellom to nære slektninger. Den røde fare er i ferd med å okkupere fjellheimen.

Det er en ujevn kamp hvor rødreven er den offensive og tallrike okkupanten. Fjellreven fortrenges fra sitt rike.

Landets mest truede pattedyr kan kun reddes med hjelp fra oss. Det er nemlig vi som har gitt rødreven alle de gode kortene, mens fjellreven sitter igjen med svarteper.

Menneskelig påvirkning er årsaken

I den norske fjellheimen er det bare noen ganske få fjellrev. 54 voksne for å være så nøyaktig som forskerne ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) klarer å være. Den er rødlistet som kritisk truet .

Og fjellreven har dårlige kort på hånda sammenlignet med rødreven som er på vei oppover lia.

Veier, skogsdrift, jakt, hytteutbygging, kraftledninger (se video over) og klimaendringer. Den skye fjellreven ville ha stemt mot alt dette om den hadde hatt stemmerett.

For rødreven er disse endringene i naturen stort sett en fordel.

- Én grad varmere klima betyr at høyfjellet flytter seg hundre meter høyere opp, sier seniorforsker Arild Landa ved NINA .

I Russland, Canada og Alaska ser forskerne samme tendens. Fjellreven trues av global oppvarming .

Rødrev vs. fjellrev

Rødrevens gode kort

Fjellrevens dårlige kort

- Kraftlinjer og veier fører til flere kadaver i fjellet

- Er liten av vekst og holder seg helst 8 km fra rødrev

- Moderne skogsdrift betyr mer skogmus og mer mat

- Er svært avhengig av gode gnagerår for å få nok mat

- Tåler mer kontakt med mennesker og spiser avfall

 - Naturinngrep har splittet opp leveområdene

 - Klimaendringer gjør at fjelllivet blir enklere

 - Fjellreven tåler kulde og sult i lange perioder

- Er i flertall og er størst fysisk

- Svært få fjellrev, få nye kull og ikke interessert i nærkamp

Fjellrev

Dokumentaren «Liv og død i Arktis» følger Svalbards fjellrev, polarreven.

Foto: Asgeir Helgestad
Reveskinn

For hundre år siden kunne jegere og fangstmenn få en årslønn for en fin revepels.

Hardfør taper?

Når de røde luringene trekker oppover i fjellet kjemper de en stille kamp om leveområder, hi og byttedyr.

Menneskelig aktivitet gir rødreven mer mat og den klarer seg lettere vinterstid. Dermed fortrenger den sin mer hardføre slektning som helst holder seg langt unna den større rødreven.

Det er ikke bare vanskelig for fjellreven å finne mat og hi, men også å finne en partner og sørge for at nye valper får vokse seg store.

Én årslønn for ett skinn

Det har ikke alltid vært slik. På slutten 1800-tallet var det nemlig mye fjellrev i landet .

Men en død fjellrev var mer verdt enn en levende – nærmere bestemt en liten formue.

Ett fint skinn kunne gi fangstmannen mellom 400 og 1000 kroner på begynnelsen av 1900-tallet. Årslønna for en landsens tjenestekar var omtrent 800 kroner.

Fjellrevbestanden stupte. Og de skandinaviske landene forstod at noe måtte gjøres. I 1930 ble fjellreven fredet, men det ble likevel ikke flere fjellrev.

Villmarkas framtida fødes i fangenskap

Bak høye gjerder på Sæterfjellet i Oppland bor åtte fjellrevpar . Dette er fjellrevens trumfkort håper forskere og myndigheter. Hvalpene som blir født her om blir sluppet fri i håp om at de skal styrke bestanden.

Siden 2006 er 50 fjellrev satt ut blant annet på Saltfjellet i Nordland, Sylan i Trøndelag og ved Snøhetta.

- Hovedbolken har gått til Dovrefjell. Der var fjellreven utryddet. Nå er det 20-30 dyr der, forteller Landa som leder arbeidet ved avlstasjonen.

Med blant annet radiomerking følger NINA nøye med på livet i det fri. Ikke alle klarer seg, men forskerne har tro på at avlsprosjektet litt etter litt skal gi resultater.

Artikkelen fortsetter under direktebildene fra fjellrevhiene på avlsstasjonen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

«Etnisk renskning» er problematisk

Samtidig har utsetting av fjellrev født i fangenskap fått kritikk. I Sverige har de valgt å fore fjellreven og skyte rødrev.

Nå forsøkes det samme i Norge. I Trøndelag og Finnmark har flere hundre rødrev måttet bøte med livet de siste årene. Men en slik «etnisk renskning i naturen» er ikke uproblematisk, mener Arild Landa.

- Vi håper at avlsprosjektet kan bidra til levedyktige fjellrevstammer. Og så må vi ta tak i bakgrunnen for problemet, sier han.

Bedre avfallshåndtering i fjellet og at nye kraftlinjer kan legges i bakken vil gjøre det mindre attraktivt å være rødrev i fjellet.

LES OGSÅ: Vil skyte rødrev i Sylan