Hopp til innhold

Forskarane finn like mykje plast i Arktis som nær europeiske storbyar

Plastmengdene i Arktis sjokkerer forskarane. Denne plastposen er fotografert på 2500 meters djup mellom Grønland og Svalbard.

Plastpose fotografert på 2500 meters djup i Framstredet

PÅ 2500 METERS DJUP: Denne plastposen er fotografert av tyske forskarar i Framstredet mellom Grønland og Svalbard. Den systematiske fotograferinga på havbotnen avdekkjer at det kjem stadig meir plastforureining til Arktis.

Foto: Melanie Bergmann / OFOS

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Sidan 2002 har tyske forskarar systematisk fotografert havbotnen i Framstredet mellom Grønland og Svalbard.

Når dei studerer bileta tatt på 2500 meters djup, i eit av dei meir aude områda på planeten, er det ein ting det vert meir av år får år: Plast.

– Me hadde ikkje venta å finna så store mengder. Arktis har eit stort miljøproblem, seier forskar ved Alfred Wegener instituttet Mine Tekman til NRK.

Plastsøppel på 2500 meters djupne i Framstredet

PLAST PÅ HAVBOTNEN: Dømer på kva forskarane har fotografert på 2500 meters djupne i Framstredet.

Foto: MELANIE BERGMANN / OFOS

Nyleg vart resultata for perioden 2002 til 2014 publisert. Konklusjon: Problemet aukar kraftig og forsøplinga trekkjer seg stadig lenger nordover.

I 2014 fann forskarane 6566 plastobjekt per kvadratkilometer. Ein vekst på meir enn 50 prosent sidan 2002.

– Plastmengdene aukar. På same tid ser me at plastbitane vert stykka opp i fleire og mindre delar, seier Tekman.

REKORDLITE IS I ARKTIS: Forskningsskipet Lance i Framstredet mellom Svalbard og Grønland 2015

FRAMSTREDET: Området mellom Svalbard og Grønland er møteplass for fleire av dei store havstraumane mellom verdshava.

Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt

Like mykje som ved europeiske storbyar

Trass relativt liten menneskeleg aktivitet i området, er mengdene plast like store som i langt meir folkerike område. Plastmengdene tilsvarar det forskarar tidlegare har funne i dei djupe havområda like utanfor storbyen Lisboa i Portugal.

Undersøkingar i Indiahavet, eit av områda der forskarane meiner det vert slept mest plast ut i havet, er langt lågare.

Tekman meiner det kan vera fleire forklaringar på at dei finn så mykje marint søppel i Arktis. Framstredet er møteplass for fleire av dei store havstraumane, og den einaste djupe tilknytinga mellom Polhavet og dei andre verdshava.

– Me ser at skipstrafikken i området aukar, samtidig som forskarar nyleg har peikt på at marint søppel vert transportert frå Europa til Arktis, seier den tyske forskaren.

70 prosent hamnar på havbotnen

Geir Wing Gabrielsen hos Norsk Polarinstitutt på Svalbard

UROA: Forskar ved Norsk Polarinstitutt Geir Wing Gabrielsen har brukt mykje tid på å studere konsekvensane av marin forsøpling på Svalbard.

Foto: Guro Tarjem / NRK

– Mengdene ein ser på havbotnen i Arktis overraskar veldig. Men det er jo ein naturleg samanheng med at me finn stadig meir på strendene på Svalbard, seier seniorforskar ved Norsk Polarinstitutt Geir Wing Gabrielsen.

Kvart minutt hamnar om lag 15 tonn plast i havet, viser amerikansk forsking. Forskarane meiner at om lag 70 prosent endar opp på havbotnen.

Også funna på strendene tyder på at ein stor del av avfallet kjem frå Nord-Europa.

– Brorparten stammar frå landa som ligg langs atlanterhavstraumen. I tillegg at ein finn meir og meir mikroplast i drivisen, og at plast som har vore lenge i isen hamnar i havet når isen smeltar, seier Wing Gabrielsen.

Konsekvensane er òg dokumentert. 1988 fann forskarane plast i magen på kvar tiande havhest. I dag finn ein plast i nesten 90 prosent av dei undersøkte havhestane.

Død havhest hadde kondom i magen

KONDOM I MAGEN: Forskar frå Norsk institutt for naturforsking viser fram plastfunn i magen på ein havhest.

Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

– Må endra vanar

Mina Tekman meiner plastforureininga i Arktis krev at verdssamfunnet raskt endrar forbruksvanar.

– Me må få kontroll på plastforbruket, og redusera bruken av plast som eingongsemballasje til eit minimum, seier den tyske forskaren.