I tredje etasje ved Statens barnehus i Trondheim er det et rom med knallrøde stoler og gardiner. Hit kommer foreldre og foresatte for å få hjelp til å håndtere barn som har opplevd vold hjemme.
Noen har selv slått barna sine – flesteparten har hatt en partner som har vært voldelig. Alle får hjelp til å være rolige og stabile foreldre.
– Jeg synes det har vært nyttig å møte andre foreldre, og få snakke sammen om ulike utfordringer i hverdagen. Det har hjulpet meg med å skjønne barnet mitt bedre, sier en far til NRK, som ønsker å være anonym.
Faren forteller om ti samlinger i dette rommet. De foresatte har delt tanker og erfaringer om typiske hverdagssituasjoner med mye stress.
– Dette opplegget er noe som har vært bra både for meg og barnet mitt. Det er et stort hjelpeapparat i sving og det er en svært krevende situasjon å stå i, sier faren.
Eneste barnehuset som tilbyr slik veiledning
Opplegget er helt frivillig. Sesjonene består av å gjøre hjemmelekser og å gå igjennom videoer med eksempler.
Foreldrene snakker om hvordan de kan løse mulige konfliktfylte hverdagssituasjoner om morgenen, rundt middagstid, i forbindelse med lekser og nettbruk – og ved leggetid.
Det er kun her ved Statens barnehus i Trondheim, av de elleve barnehusene i landet, at det arrangeres slike veiledningsgrupper.
– Foreldrene får hjelp til å se og tolke barnas ulike behov. De voksne skal bli bedre til å regulere seg selv, slik at de fremstår som rolige og etterrettelige, forklarer rådgiver ved Statens barnehus i Trondheim, Turid Nistad.
– Målet er at de skal bli de beste versjonene av seg selv, sier Nistad til NRK.
Parallelt arrangeres egne barnegrupper for barna som har vært utsatt for vold hjemme, eller som har vært vitne til vold.
Startet med barnegrupper – ble utvidet
Mens foreldrene har samlinger i et av rommene, møtes barna i et annet rom for å leke, snakke og spise sammen. Barnegruppene består vanligvis av barn i alderen 7–14 år.
– Det begynte med at de foresatte fulgte barna hit for å være med på barnegruppene. Og da satt de bare og ventet. Så da begynte vi å tenke på om tiden kunne brukes til noe annet. Da kom ideen om parallelle foreldregrupper, sier Nistad.
Barnegruppene har et eget opplegg som de følger, tilpasset alderen til barna, forklarer rådgiver Joar Myran til NRK.
– Det handler om at barna får mulighet til å sette ord på følelsene. De får treffe andre barn som har opplevd noe av det samme – og de får oppleve å ikke være alene i verden med voldshistorien sin, sier Myran.
Har hjulpet over 80 barn de siste årene
Flere enn 80 barn med foresatte har vært igjennom slik veiledning ved barnehuset i Trondheim de siste åtte årene.
Det er to kriterier for å være med på de parallelle barne- og foreldregruppene: Volden må ha stoppet, og de foresatte må gi sitt samtykke til at barna kan være med.
– Vi har ikke noen langtidsstudie, men vi får stadige tilbakemeldinger fra foreldre og barn som mener dette har vært nyttig, forteller Myran som arbeider med å lede foreldregruppene sammen med Nistad.
De forteller at foreldrene ofte har et høyt stressnivå, og de har et behov for en slags reetablering i familielivet.
– Hovedhensikten med hele gruppeaktiviteten, hvis man skal bruke et bilde, er at sårene skal få gro og heles. Vi ønsker at barna skal få et greit familieliv med venner og skole. Det føles meningsfullt å arbeide med dette, sier Nistad.
Kraftig økning av barnevoldssaker
Hver dag kommer det barn og unge til de elleve barnehusene rundt om i Norge for å fortelle om vold eller overgrep fra foreldre, i såkalte tilrettelagte avhør. De som lytter, er politifolk som har spesialkompetanse på slike avhør.
I 2013 gjennomførte politiet 2652 tilrettelagte avhør av barn. I løpet av de seks siste årene har antallet blitt fordoblet til 5577.
En NRK-gransking viser at politiet somler i mange grove voldssaker mot barn.
Etterforskningsledere i 7 av 12 politidistrikt har slått alarm om bemanningen – de mener de er for få folk til å etterforske slike barnevoldssaker.