Etterforskningsledere slår alarm – ikke nok politifolk til å etterforske barnevold

Hver måned avhøres rundt 450 barn i Norge – noe som er en dobling på seks år. Nå slår etterforskningsledere i 7 av 12 politidistrikt alarm om bemanningen, viser en NRK-rundspørring.

Hver dag kommer det barn og unge til de elleve barnehusene rundt om i Norge for å fortelle om vold eller overgrep fra foreldre. De som lytter, er politifolk som har spesialkompetanse på slike avhør.

I 2013 gjennomførte politiet 2652 slike tilrettelagte avhør av barn. I 2018 var antallet økt til 5577 – over en dobling på seks år.

– Vi som jobber med dette daglig, føler virkelig på det. Vi trenger flere folk. Pågangen av slike saker er stor, og det er ingen grunn til å tro at det vil bli færre barnevoldssaker fremover, sier politiførstebetjent i barnegruppa ved Sentrum politistasjon i Trondheim, Christian Eriksen, til NRK.

Eriksen og kollegene hans arbeider med å avhøre barn som er mellom 4 og 16 år gamle.

– Det hender at vi må avlyse tilrettelagte avhør fordi vi ikke har forberedt saken godt nok i forkant. Det skjer ikke ofte, men noen ganger, sier politiførstebetjenten.

Politiførstebetjent Christian Eriksen

KREVENDE: Det føles ikke greit å ikke klare å følge opp barnevoldssaker godt nok, på grunn av for dårlig bemanning, mener politiførstebetjent Christian Eriksen i Trondheim.

Foto: Nareas Sae-Khow / NRK

Frustrerte etterforskere over hele landet

NRK har spurt etterforskningsledere i alle tolv politidistrikt om de synes bemanningen er god nok, slik at de klarer å etterforske alle barnevoldssakene.

7 av 12 etterforskningsledere mener at de er for få folk – samtidig som at barnevoldssakene bare øker i omfang.

Disse etterforskningslederne jobber i Troms politidistrikt, Trøndelag politidistrikt, Møre og Romsdal politidistrikt, Vest politidistrikt, Innlandet politidistrikt, Øst politidistrikt og Agder politidistrikt.

– Man går med konstant dårlig samvittighet fordi man ikke klarer å følge opp alle sakene godt nok, sier Eriksen.

Christian Eriksen ved Sentrum politistasjon i Trondheim

AVLYSER BARNEAVHØR: Politiførstebetjent Christian Eriksen er opptatt av at de skal være grundige i sine etterforskninger. Dermed har de måttet avlyse og utsette avhør på grunn av de ikke har vært godt nok forberedt.

Foto: Nareas Sae-Khow / NRK

– Sakene blir liggende i mange måneder

I dag er det ingen frist for etterforskning av barnevold. Men i andre voldssaker – som helgebråk, slagsmål og kroppsskader – er fristen for å bli ferdig med etterforskningen 90 dager.

– Vi snur familier på hodet i slike barnevoldssaker, og da skulle det bare mangle at vi er mange nok politifolk til å følge opp. Men det er vi ikke i dag, sier Eriksen.

– Hva kan konsekvensen av dette være, tenker du?

– For det første risikerer vi jo å ikke avdekke vold og overgrep mot barn. Da er det barna som lider. Dessuten får vi problemer med å følge opp sakene godt nok, fordi det stadig kommer inn nye saker, sier Eriksen.

Flere etterforskningsledere over hele landet innrømmer overfor NRK at altfor mange saker får altfor lang saksbehandlingstid. Her er noen utdrag fra svarene i vår rundspørring:

Vi har ikke nok etterforskere til å ta unna alle de prioriterte voldssakene innen rimelig tid.

Etterforskningsleder i Vest politidistrikt / NRKs rundspørring

Vi skulle vært mange flere. Denne uka måtte vi avlyse og utsette to barneavhør.

Etterforskningsleder i Trøndelag politidistrikt / NRKs rundspørring

Slik det ser ut nå så er ikke bemanningen tilstrekkelig. Kvaliteten på etterforskningen forringes fordi sakene blir liggende rolig i mange måneder før noe skjer.

Etterforskningsleder i Øst politidistrikt / NRKs rundspørring
Sigve Bolstad i Politiets fellesforbund

IKKE FORNØYD MED SITUASJONEN: Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

– Helt uholdbar situasjon

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, reagerer sterkt på svarene som NRK har fått.

– Det er en helt uholdbar situasjon, ikke minst for dem som er berørt i disse sakene. I tillegg får vi en rekke henvendelser om at politifolk er frustrert over at de ikke får gjort jobben sin, forteller Bolstad til NRK.

Å føle at man ikke strekker til og ikke får løst så alvorlige saker som vold mot barn, er en voldsom belastning over tid for dem som jobber med disse sakene, ifølge fagforeningen.

– Det er åpenbart at noe må gjøres, sier Bolstad.

Fullstendig stillstand i etterforskninger

NRK har gjennom flere saker avdekket at politiet og domstolene har brukt kritikkverdig lang tid i mange av de groveste barnevoldssakene de siste årene. Dette på tross av at slike saker skal være prioritert.

Vi har gransket 187 dommer i lagmannsrettene i 2013–2018. I alle disse sakene er foreldre dømt for å ha mishandlet sine egne barn fysisk og psykisk.

Barna har blitt sparket, slått og tatt kvelertak på – i flere av dommene beskrives det som å leve i et terrorregime.

NRKs gransking viser at mange av disse sakene har blitt liggende urørt i månedsvis. I hele 19 av dommene har liggetiden hos politiet vært på over ett år – hvor det altså har vært fullstendig stillstand i etterforskningen.

Sommel hos politiet og domstolene har ført til at 97 voldelige foreldre har fått betydelig strafferabatt.

Samtidig har straffen for å mishandle barn blitt kraftig skjerpet de siste årene av Stortinget.

Ny rapport: Dårligere kapasitet nå enn før

Politiet får inn flere og flere volds- og overgrepssaker mot barn og voksne. I perioden 2014–2018 har antall anmeldelser om mishandling i nære relasjoner økt med 14 prosent, viser helt ferske tall fra politiet. Samtidig har antall anmeldelser på alle typer kriminalitet gått ned, totalt sett.

En ny rapport viser at politiets etterforskningskapasitet er dårligere nå enn før politireformen – til tross for færre anmeldelser, mer penger og 1900 flere politifolk, sammenlignet med 2013.

– Vi strever med kapasiteten, og vi er klar over at budsjettet for 2019 ikke løser alle utfordringer. Vi har hatt en kraftig økning i de mest arbeidskrevende sakene de siste årene, sier fungerende avdelingsdirektør for politifag i Politidirektoratet, Ole Sæverud, til NRK.

– Har forståelse for frustrasjonen

Sæverud har forståelse for at etterforskningsledere i 7 av 12 politidistrikt mener at de har for lite folk til å etterforske barnevold raskt og grundig nok.

– Det er en naturlig konsekvens av at antallet saker øker. Den opplevelsen fra dem som jobber med disse sakene er ingen overraskelse, det er vi kjent med, sier Sæverud til NRK.

– Men hva tenker du om frustrasjonen og ønsket om bedre bemanning?

– Det har jeg stor forståelse for. Så er dette et fagområde som krever kompetanse og det krever tid å bygge den kompetansen. Så får vi sammen med politidistriktene jobbe for å tilpasse den kapasiteten som skal til for å klare å håndtere dette på en bedre måte enn i dag.

En kartlegging viser at politiet bruker mer enn 30 prosent av etterforskningskapasiteten på knapt tre prosent av sakene.

– I denne lille andelen saker ligger den mest alvorlige kriminaliteten som drap, voldtekt, seksuelle overgrep mot barn under 16 år, mishandling i nære relasjoner og grov narkotikaovertredelse, sier Sæverud.

Han påpeker at det er stadig pågår en budsjettdiskusjon innad i politiet, men at det er opp til politikerne å bestemme om hvorvidt politiet trenger flere ressurser.

– Til slutt er det regjeringen og Stortinget som bestemmer hvilket budsjett politiet skal ha. Politiet skal levere best mulig resultat ut fra de ressurser vi får, sier Sæverud.

Ole B. Sæverud

UTFORDRENDE FOR DE ANSATTE: Leder for politifagavdelingen i Politidirektoratet, Ole Sæverud, skjønner at situasjonen kan oppleves krevende for etterforskere som arbeider med barnevoldssaker.

Foto: Mohamed Abdulkadir Dahir / NRK

Mer penger til politidistriktene

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, forteller at de drøftet budsjettet med Politidirektoratet for ei uke siden. Der ble det klart at politiet omdisponerer rundt 100 millioner kroner og det tilsvarer 90–95 nye stillinger i politidistriktene i 2019.

– Årsaken er at det har hopet seg opp mange oppgaver på drift, sier Bolstad.

Dette kommer i tillegg til de 174 nye stillingene som skal fordeles til politidistriktene. Denne bevilgningen var helt uventet og overraskende – men svært gledelig, sier forbundsleder Bolstad.

– Vi har hatt en god dialog med ansattes organisasjoner og politilederne og fått mange gode innspill. Denne omprioriteringen bidra til at flere nyutdannede fra Politihøgskolen får jobb i distriktene, sier Sæverud.

– Jeg ønsker å gi ros til Politidirektoratet. Dette er åpenbart positivt for de tolv politidistriktene. Men dette er langt fra tilstrekkelig – selv om det et stort steg i riktig retning, svarer Bolstad.

– Kan det bety mer midler til dem som etterforsker barnevold?

– Det er korrekt. Men det er opp til de tolv politidistriktene til å bestemme hva disse pengene skal brukes til, påpeker Bolstad.