Mener voldsutsatte barn blir sviktet av regjeringen

22. juni 2017 la det regjeringsutnevnte Barnevoldsutvalgets frem sin rapport, «Svikt og svik», som avdekket en massiv systemsvikt i det offentlige hjelpeapparatet.

Rapporten var krystallklar på at mange saker hvor barn har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt, kunne ha vært forhindret.

Daværende barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) uttalte at rapporten gjorde henne sint og lei seg – men at funnene dessverre ikke var overraskende. Barneombudet krevde umiddelbar handling.

Nå har det snart gått to år siden rapporten ble lagt frem. Men fortsatt er tilsynelatende lite blitt gjort, ifølge mange som NRK har snakket med.

De er svært kritiske til hvor oppsiktsvekkende taus regjeringen er i denne saken.

– Har vært dørgende stille

– Det er skuffende. Jeg hadde personlig forventet at mer hadde blitt gjort, det må jeg virkelig si. Det har vært så dørgende stille, sier overlege ved Barne- og ungdomsklinikken på St. Olavs hospital, Arne Kristian Myhre.

Myhre var én av medlemmene i Barnevoldsutvalget, som kom med forslag til 57 tiltak som kan forhindre at flere barn blir sviktet av det offentlige.

– Er dette noe som havner i en skuff og blir der? Vi som satt i utvalget har egentlig ikke fått inntrykk av at så mye skjer, sier Myhre til NRK.

Politileder mener det haster

I desember sendte Barnevoldsutvalget et brev til Barne- og likestillingsdepartementet hvor de etterspurte politisk oppfølging av rapporten.

Først i februar fikk de svar fra departementet, hvor det ble bekreftet at det fortsatt jobbes med saken, og at rapporten blir gjennomgått.

– Det var svaret vi fikk, forteller tidligere leder av Statens barnehus i Tromsø og medlem i Barnevoldsutvalget, Ståle Luther.

Luther mener det virkelig haster fordi de fant mange grove systemsvikt på flere områder – både innenfor helsevesenet, barnevernet og politiet.

– Det handler blant annet om det som NRK nylig har avdekket – at politiet bruker kjempelang tid på slike saker – og at barnevernet snakker for lite med barna.

Han arbeider i dag som seksjonsleder for etterforskning i Troms politidistrikt.

– Blant annet pekte Barnevoldsutvalget på at det i dag ikke finnes frister for politiets etterforskning av vold i nære relasjoner, mens det gjør det på en rekke andre områder. Det er noe som vi har satt spørsmålstegn ved, sier Luther til NRK.

Vil fjerne misforståelser om avvergeplikten

Et annet viktig eksempel på svikt, som burde være enkelt å gjøre noe med, er hvordan ansatte som jobber med barn og unge forholder seg til avvergeplikten, påpeker politilederen.

– Idag er avvergepliktbestemmelsen i straffeloven altfor komplisert og ullen å forholde seg til. Det fører til at mange ikke melder fra om vold og overgrep. De viser til taushetsplikten, selv om de egentlig burde melde fra, forklarer Luther.

Han tror mange etater og instanser har fått med seg rapporten. Men det må fattes beslutninger på høyere hold hvis systemsviktene skal kunne fikses, påpeker Luther.

Varslet om voldelig mor – ingenting ble gjort

En far forteller til NRK at han sa fra til både politi, barnevern, helsesøster og fastlege om volden de tre barna hans ble utsatt for hjemme mens han var på jobb

– Ingenting ble gjort, sier «Lars», som er anonymisert av hensyn til barna.

Politiet rykket ut til hjemmet og flere bekymringsmeldinger ble skrevet. Likevel tok det flere år før det offentlige hjelpeapparatet tok volden på alvor og reagerte.

«Lars» mener det var på grunn av at familien var relativt ressurssterk, og at han selv jobbet i helsevesenet.

– Jeg ble møtt ordene «er ikke du kompetent da?», og deretter sendt hjem. Jeg kom hjem til barn og kone som var i full krig. Det ødela meg til slutt, og jeg ble dessverre lagt inn på akuttpsykiatri, forteller faren åpenhjertig og fortsetter:

– I en situasjon hvor jeg burde ha stoppet det som skjedde hjemme, så sviktet jeg og ble veldig dårlig.

«Lars» mener hele familien har blitt utsatt for svikt i hjelpeapparatet, Han ønsker å fortelle hvor dårlig systemet kan fungere – spesielt hvis du som mann varsler fra om vold hjemme.

Måtte kjempe for å bli frikjent i retten

I 2014 ble begge foreldrene politianmeldt av bistandsadvokaten til det eldste barnet. Moren ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder for grov vold mot tre barn, mens faren ble dømt til fengsel i ett år og åtte måneder i tingretten.

«Lars» ble dømt både for egen voldsutøvelse og for passivitet. Tingretten mente han ikke hadde gjort nok for å forhindre at barna ble utsatt for vold fra mor.

– Det var det største hakesleppet jeg har fått i mitt liv. Jeg var helt i sjokk. Jeg ble faktisk dømt i tingretten for ikke å ha varslet. Men senere ble det lagt fram lydopptak som bevis for at jeg hadde gjort det, sier faren.

Han anket saken til lagmannsretten, og i 2017 ble han fullt frikjent og fikk erstatning.

«Lars» forteller at rapporten fra Barnevoldsutvalget er viktig for ham. Håpet er at andre skal slippe å bli sviktet av det offentlige.

– Hvis ikke noe blir gjort nå – rapporten er jo to år gammel – da har jeg bare lyst til å grine. Jeg vet ikke hva jeg skal si.

– Et dobbelt svik mot barna

Redd Barna og Stine Sofies Stiftelse mener regjeringens taushet de siste to årene er svært påfallende.

– Barnevoldsutvalgets rapport ble en sjokkerende oppvekker for mange politikere da den ble levert. Men for oss var det en bekreftelse på det som vi hadde erfart lenge – at volds- og overgrepsutsatte barn ikke får den hjelpen de trenger til riktig tid, sier juridisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse, Malin Albrechtsen van der Hagen.

Hun etterspør en slags «barnas havarikommisjon» som undersøker og identifiserer feil som har blitt gjort av de ulike etatene – og som alle etterpå kan lære av. Dette var blant de 57 tiltakene som Barnevoldsutvalget foreslo i sin rapport.

– Det som skjer nå, mener vi er et dobbelt svik mot de voldsutsatte barna, siden regjeringen enda ikke har klart å demme opp for den svikten som de selv påpekte i 2017, sier van der Hagen til NRK.

Redd Barna mener at det offentlige hjelpeapparatet samarbeider for dårlig. De etterlyser kontant handling fra politikerne.

– Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep. Denne rapporten dokumenterte hvordan flere barn over flere år ikke blir fulgt opp – og da må man ta de nødvendige grepene, sier seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram, Thale Skybak.

Barneombudet vet ikke hva som skjer

Barneombud Inga Bejer Engh forteller at hun faktisk vet svært lite om hva Barne- og familiedepartementet har gjort for å følge opp rapporten fra 2017.

– Jeg har etterspurt informasjon, og nå har det gått snart to år. Det er – for å si det forsiktig – altfor lenge.

Barneombudet undres over den politiske tausheten, og stiller et retorisk spørsmål:

– Bare tenk på hvis det hadde blitt avdekket svikt på andre områder i samfunnet – ville man da ha tillatt at det nesten gikk to år før offentligheten fikk vite noe om hva man har tenkt å gjøre med de funnene?

Hun tror det nå brer om seg en utålmodighet blant alle dem som er opptatt av å forebygge og forhindre vold og overgrep mot barn.

– Departementet har jobbet med å følge opp rapporten, men hvilke konklusjoner de trekker, det vet vi altså ikke noe om, sier Engh.

– Avgjørende at rapporten følges opp grundig

Regjeringen benekter at de har gjort lite for å følge opp Barnevoldsutvalgets rapport.

– Først sendte vi rapporten på en bred høring, og i 2018 satte vi ned en tverrfaglig arbeidsgruppe som har gjennomgått samtlige av anbefalingene fra rapporten. Det har vært et omfattende arbeid, og vi er godt i gang med å følge opp sentrale anbefalingspunkt, sier statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Jorunn Hallaråker (KrF), til NRK.

Hun nevner at regjeringen blant annet har prøvd ut et opplæringsprogram for barnehager og skoler, som handler om å snakke med barn om vold og overgrep, samt styrket politiets etterforskning av vold og overgrep.

– Dessuten har vi hatt en formidabel satsing på en milliard kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som er helt avgjørende for å forebygge og avdekke vold og overgrep, sier Hallaråker og fortsetter:

– Jeg har forståelse for at mange er utålmodige, men det er vi også. Regjeringen har blant annet lagt frem en opptrappingsplan mot vold og overgrep – nettopp fordi vi er utålmodige på dette feltet.

Arbeiderpartiet er ikke særlig imponert

Men stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud (Ap) i justiskomiteen mener denne opptrappingsplanen langt fra er konkret nok.

– Denne regjeringen har gjemt seg bak den såkalte opptrappingsplanen – som ikke er finansiert, og som har møtt mye kritikk fra diverse organisasjoner. Vi hadde opp mot en milliard i vårt alternative statsbudsjett for å bekjempe vold i nære relasjoner, sier Aasen-Svensrud til NRK.

Hun peker på at tidligere barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) var tydelig i sine tilbakemeldinger på rapporten – som avdekket at vold, overgrep og omsorgssvikt kunne ha vært forhindret.

– Men, det ble dessverre med store ord, sier Aasen-Svensrud.

Stor økning i antall bekymringsmeldinger

Barneombudet mener det haster med å ruste opp barnevernet, slik at de kan være i stand til å ta imot et økende antall bekymringsmeldinger – som hun tror skyldes et stort mørketall.

– I perioden 2006–2018 har antall bekymringsmeldinger inn til barnevernet økt med 56 prosent. Jeg håper at regjeringen er villige til å ta innover seg at barnevernet må rustes opp for å forebygge vold og overgrep mot barn, sier Inga Bejer Engh.

Det er tidkrevende å ha samtaler med barn, og det krever også god kompetanse hos de ansatte, påpeker barneombudet.

– Når disse bekymringsmeldingene kommer, så må de håndteres på en ordentlig måte. Det er viktig at barna opplever å bli tatt på alvor, slik at vi får hjulpet hvert enkelt barn, sier Engh.

• Tannlegar sender fleire bekymrings­meldingar

Redd Barna mener regjeringen neste uke har en gyllen mulighet til å vise handlekraft og ta de volds- og overgrepsutsatte barna på alvor.

– Når regjeringen snart skal i gang med budsjettforhandlinger for 2020, så bør det være langt framme i pannebrasken at de må sikre nok ressurser for å hjelpe og beskytte disse barna, sier Thale Skybak i Redd Barna til NRK.