Havforskingsinstituttet er no ferdige med kartlegginga av dei siste bitane av havbotnen på Mørebankane. Dei fann eit variert dyreliv, med område der det har gått store skred og eit omfattande undersjøisk sletteland.
- Les også:
Det er forskingsfartøyet G.O. Sars som har gått området på kryss og tvers med undersjøisk videoutstyr. Undersøkingane blei utført i prosjektet Mareano, som er eit samarbeid mellom Statens kartverk, Norges geologiske undersøkelse og Havforskingsinstituttet.
På toktet var det med både geologar og biologar. Geologane studerte den bratte og djupe Eggakanten, medan biologane let set fascinere av skogane med stilkblomster og botnområde der ulike svampar dominerte.
– Mareano-funna gjev oss kunnskap om kva biotop og naturtypar som finst på og ved blant annan Mørebankane, der silda har sitt viktigaste gyteområde, heiter det i ei pressemelding frå Mareano.
- Les også:
- Les også:
Nokre funn er meir oppsiktsvekkjande enn andre. Blant anna fann forskarane ein børstemakk av typen Serpulidae. Denne makken kan raskt trekkje seg inn i røyrhuset og lukke og «låse» døra etter seg når farar trugar.
– Denne børstemakken er berre nokre få centimeter lang og filtrerer mat frå botnvatnet ved hjelp av den iaugefallande krona, skriv Mareano.
- Les også:
På eit tidspunkt fekk forskarane også oppleve kor kraftige dei oppadgåande straumane langs Eggakanten kan vere. Mareano karakteriserer hendinga som dramatisk.
– Den kostbare videoriggen velta på grunn av dei sterke botnstraumane. Etter nokre nervepirrande minutt fekk heldigvis operatøren riggen på rett kjøl att, utan skadar på instrumenta. Dette er eit tydeleg prov på at bonstraumane ofte er sterke langs botnen oppover og langs sokkelskråningane, skriv Mareano.
- Les også:
- Les også:
I samband med toktet kartla Statens kartverk djupnene på Mørebankane. Desse målingane er med i førebuingar i området til neste år.