Knølhvalen tanker opp for langferd

De siste årene har en del knølhvaler gjort unna den siste beiteinnsatsen i svært kystnære strøk. Publikumsobservasjonene har vært mange; både fra kajakker og fra land er det meldt om nærkontakt med de store sjøpattedyra, skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

Hvalforsker Nils Øien fra Havforskingsinstituttet forteller at det er silda som lokker knølkvalen inn i fjordene.

– Denne sildebeitinga er knølhvalen sin siste «opptanking» før han begir seg ut på den lange vandringa til overvintringsområdet i Karibia. Når silda står så kystnært som den har gjort de to siste årene, kommer knølkvalen etter.
Merkeforsøk har vist at knølhval følger etter silda sørvest langs Vesterålen og videre sørover langs kysten helt til Lofotodden, sier han.

• Les også: Nå er knølhvalene ved Shetland
• Les også: Hundrevis opplevde hvalshow

Tom Einar Karlsen traff på en knølhval på en padletur i Vik i Kvæfjord i slutten av oktober. Da hadde den alt feriert der i et par dager og den så ut til å storkose seg med en fiskestim den hadde trengt inn i fjorden.

– Den var rundt seks og syv meter unna, men det var ikke skummelt. Den så ut til å ha god kontroll på hvor vi var, men jeg fikk litt puls når den kom opp for å puste.

En uke etter det første møtet med knølhvalen, padlet han igjen med den - litt lenger ut i fjorden.

– Første gang vi padlet med den var den 15 meter fra land, mens andre gang var den litt lenger ut. Vi padlet med den i to til tre timer og det var en fantastisk opplevelse. Det er en ting å se det, men en annen ting å høre den blåser på så nært hold, sier Karlsen.

På jakt etter mat

En knølkvalbestand på om lag 1000 dyr oppholder seg i Barentshavet og Norskehavet i sommerhalvåret. Hvalen tar hele havområdet i bruk i den systematiske og utholdene jakta etter mat gjennom hele sommeren. Tidlig på våren kommer den inn fra sør til Norskehavet, og nær kysten av Nord-Norge er det mange individ å se. Utover i sesongen går ferden til områdene rundt Bjørnøya. Når sommeren er på hell drar hvalen i nordøstlig retning og beiter på storlodda i området nord og øst for Hopen.

Lærer ruta av mor

Hvalene vandrer ganske direkte mellom beiteområdet og overvintringsområdet, og turen til Karibia tar omlag tre måneder hver vei. I gjennomsnitt kommer hvalene fram til Karibia i månedsskiftet februar/mars. Vel framme har hvalen to ting på agendaen: kalving eller paring. Trolig er det evolusjonistiske grunner til at knølhvalene føder ungene sine i akkurat dette området. Vannet i tropene er varmt og grunt, og det er færre rovdyr som er ute etter kalven.

• Les også: Se knølhvalene jakte på sild

Hunnene som har fått kalv, oppholder seg i tropene til kalven er blitt stor nok til å klare transporten til beiteområdet. Kalven lærer seg moren sin vandringsvei til og fra beiteområdet, og denne ruta vil han følge lojalt resten av livet.

Mange observasjoner

Knølhvalbestanden i Barentshavet har vært relativt stabil i mange år. De siste årene har det dukket opp knølhval langs hele norskekysten. Knølhval er også observert langs kysten av Nederland og Belgia. I 2008 ble det sett knølhval helt i Østersjøen, noe som bare er registrert et par ganger det siste århundre.

– Vi vet ikke hvorfor knølhvalen havner her. Ofte ender disse turene utenom ruta fordi hvalen strander, forteller Øien.

Avdelingsingeniør i Havforskningsinstituttet, Kjell-Arne Fagerheim, har tidligere i år fortalt at de har fått mange observasjoner av knølhval de siste to årene.

– Vi ser at det er en del hval i Vesterålen. Det har nok å gjøre med silda som er på vandring inn mot land og videre sørover. Vi så samme tendensen i fjor, sier han.

Han er imidlertid ikke sikker at på det er mer knølhval nå enn tidligere.

– Det vi vet er at tidlig på våren så kommer knølhvalen inn i Norskehavet og Barentshavet. Seint på høsten trekker den tilbake til Karibia, hvor en del av hvalen holder til. Men det kan også være at en del hval blir igjen utenfor kysten hele vinteren. Det er ting som tyder på det, forteller han.