Lester - ungt norsk soulband
Foto: MoldejazzArrangøren skriver dette om Lester:
Inn fra venstre kommer et nytt band byksende, med noe som i den norske indierockvirkeligheten må kunne kalles definitivt særpreg. Lester er noe så sjeldent som et norsk soulband. Det er tre ting på en gang, går det an da? Soul? Band? Norsk?
Er vi kommet til Smuget eller Club 7, via en tidsmaskin? Det er liksom opplest og vedtatt at soulmusikken tilhører seksti- og søttitallet, med markante soloartister som har vokst opp i trange kår i amerikanske industribyer, eventuelt slitne norske sessionmusikere med hårproblemer, og ikke en gjeng glade gutter i regntunge Norge, 2008. Men musikken og engasjementet er tilgjengelig for alle, og det benytter Lester seg av med stort hell.
Bandet er tidligere kjent under navnet Southpaw, et bandnavn som sier like lite om det musikalske innholdet som Lester. Nå er det da vel også meningen at musikken skal tale for seg selv. Den snakker ditt språk: amerikansk.
Lesters musikk slekter på nyere soulmusikk som Rahsaan Patterson og Maxwell, med et klart islett av f.eks Kirk Franklins gospel-R&B, og stringent jazzfunkpop som Doobie Brothers eller et Tower of Power uten blåserrekke. Selvfølgelig lurer størrelser som Hathaway og Wonder i bakgrunnen, noe annet ville vært et overtramp, men Lester er ikke opptatt av å skulle gjenskape musikk fra tretti, førti år siden.
De vil lage musikk som treffer lytteren her og nå, med et positivt men relevant budskap. De er også et typisk band, som jobber frem egne grooves, en egen dynamikk seg i mellom – ikke musikere som akkompagnerer en soulvokalist. Flat struktur til side, musikerne har alle gjort seg bemerket i veldig mange forskjellige sammenhenger tidligere.
Nikolai Hængsle Eilertsen (The National Bank, Bigbang) spiller bass, gitar og for ordens skyld elektrisk sitar på platen. Live bruker han bassen som gitarinstrument; et særpreget kjennetegn for Lester.
Karim Sayed spiller trommer med Salvatore, og Marit Larsen, og har en innholdsrik CV som blant annet teller Bigbang
David Wallumrød behersker en rekke tangentinstrumenter, og behandler dem med en innlevelse som gjør at han ofte er over under og inni keyboardene når han spiller. Og det gjør han med en rekke av landets beste unge artister, fra jazz til pop.
Og viktigst er vokalen. Sindre Edin Røyland er et kjent navn for alle som er opptatt av god sang, uten at det vanlige pop og rockpublikummet nødvendigvis kjenner ham. Det burde endre seg nå.
Platen er innspilt i Øystein Greni og Christian Engfelts Grand Sport Studios, på 24-spors båndopptaker. Dette gir et umiddelbart, uperfeksjonert liveuttrykk, en sjeldenhet innen sjangeren nå til dags, og uhørt i moderne musikkproduksjon generelt. Et grep som er med på å fremheve Lesters helt egne kvaliteter, det allsidige låtmaterialet, og understreke det faktum at de er et band. Som spiller soul. Fra Norge. Og om du lurer på hva Lester har på hjertet blir det lett oppsummert på den inspirerende, suggererende og spankulerende singelen ”Love”
Tekst: Audun Vinger
