– Mer fokus på de gamle juletradisjonene hadde nok gjort at vi følte oss rikere

På formiddagen julaften 1995 skal Rasmus Roar Gjuve, som bor alene på en gård på nordsiden av Åkrafjorden i Sunnhordland, ta seg over fjorden for å handle inn til jul. Han har utsatt turen fordi det er kommet is, men nå spenner han på seg skiene og drar over fjorden til grenda Markhus for å gjøre innkjøp. Handelsmann Lars Lundal er nettopp blitt valgt til ordfører i Etne, og utstyrer Gjuve med det han skal ha, og de ønsker hverandre god jul.

Dette er starten på en av de mest dramatiske julehistoriene som Oddgeir Bruaset forteller i den nye boka si «Jul der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Historien om hvordan boken ble til, startet i fjor da Oddgeir Bruaset, som er mest kjent for 13 sesonger av tv-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, fikk en forespørsel fra Schibsted forlag om han ville skrive et julehefte basert på serien.

– Jeg syntes det hørtes helt sprøtt ut, det er jo bare Prøysen og andre storheter som gir ut egne julehefter, sier Bruaset.

Men julehefte ble det, og det forsvant fra butikkhyllene fortere enn forlaget klarte fylle på.

Derfor ville det nye forlaget Vigmostad og Bjørge i år ha mer, og torsdag kom boka om hvordan julen kan utarte seg på avsidesliggende steder. Ei bok full av bilder og historier om jul fra steder programmet har besøkt, og nye steder som den populære programlederen ikke har besøkt før.

Da ordføreren måtte redde eneboeren

Boka er delt inn i emner om jula, og ett av temaene er julehandelen – som kunne bli strabasiøs.

– Veien var lang og farefull, det kunne være utrygg is, rasfare og storm. Og jeg har samlet mange dramatiske historier, som den om Rasmus Roar Gjuve, sier Bruaset.

Bruaset forteller at etter at den nyvalgte ordfører Lundal ønsket eneboeren en god jul, går han hjem for å pynte seg. Men Lundal er litt bekymret for 32-åringen som skal ta seg over isen tilbake til gården med en sekk på ryggen som har gjort ham tjue kilo tyngre. Derfor følger han med på ferden over isen fra vinduet.

– Da han var midtfjords så skjer det han frykter. Mannen går igjennom isen, forteller Bruaset.

Lundal får med seg to svigersønner og alle tre springer ut på isen for å hjelpe til. Med seg har de ei jolle som de trekker bak seg.

– Men det er klart at når isen ikke tålte en mann på ski, så tåler den ikke en ordfører som springer, konstaterer Bruaset.

Derfor går ordføreren selv gjennom isen to ganger før redningsfølget skiftet taktikk.

– Alle stilte seg i båten. To stod med hver sin åre for å prøve å sku seg bortover, mens en lå fremme og slo med en tilje for å slå isen ned. Du kan jo tenke deg tempoet, sier Bruaset.

Samtidig roper de oppmuntrende ord til mannen som ligger og kaver i det iskalde vannet.

Kommer redningshelikopter

Men historien ender godt. Eneboeren var fremsynt nok til å ha en øks i hånden idet han gikk over isen.

– Da han gikk gjennom greide han å hugge et godt tak med øksa i isen, og så lå han der og holdt seg i økseskaftet, og til slutt kommer også redningshelikopteret.

Familien til ordfører Lundal har varslet om dramaet som utspiller seg på fjorden.

– Ikke bare endte redningsaksjonen godt, men eneboeren slapp å feire jul alene. Han feiret i stedet sammen med familien Lundal, smiler Bruaset.

Tente lys for å holde unna vonde vetter

Et annet tema i boka omhandler hvordan man pyntet til jul.

– Nå er vi jo opptatt av at vi pynter for å skape julestemning, mens i gamle dager, når de hadde vasket gulvet, så strødde de halm utover gulvet slik at det skulle minne om stallen, sier han.

I vinduskarmen sto det levende lys som brant hele julenatta.

– Vonde vetter tåler jo ikke lyset trodde dem, og om julenatta var vonde vetter veldig på farta. Derfor tente de lys som holdt styggedommen unna dørene.

– Disse historiene står i kontrast til vår jul

Andre tema i boka er folk som skal hjem til jul, hvordan man ringer jula inn med enten kirkeklokker, dynamitt eller gevær, historier om hvilken mat man spiser på julekvelden, jul feiret i ensomhet, krigsjul, og flere andre.

– Hvorfor akkurat disse historiene?

– Er det ikke spennende da? Dette er vår nære fortid. Her er til og med historier fra i fjor i denne boka. Slik er det i landet vårt. Nå ser vi kanskje på jula som ei kjøpejul. Det flyter over av varer i butikkene. Vi kjøper og vi kjøper. Men det er så mange andre måter å feire jula på som står i kontrast, og som jeg tror er spennende å høre om, og litt tankevekkende.

I tillegg til fire bøker om tv-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», har Bruaset skrevet to bøker fra Storfjorden på Sunnmøre, ei fra Nordfjord, ei fra Sogn, ei fra Hardanger, og ei fra Rogaland. Derfor visste han at der var mange historier å ta av.

– I tillegg har jeg jo etter hvert fått meg et relativt stort kontaktnett, og jeg har ringt rundt til kjente og ukjent på jakt etter flere historier.

– Ingen var så gal de gikk der om vinteren

Et av de siste temaene i boka handler om fødsler på fjellhyller og i havskjær midt i julestria.

På Knivsflå i Geirangerfjorden la en gammel dame av sted på selveste julekvelden for å hjelpe til nettopp under en fødsel.

– 77-åringen klev ut på denne stupbratte fjellsida hvor ingen andre var så gal at de gikk om vinteren, utenom denne dama, sier Bruaset.

Hun visste at jordmoren i Geiranger ikke ville nå frem i tide. Isen på Gerangerfjorden var for tjukk til å ro gjennom, men for tynn til å gå på.

– Da hun kom frem hørte hun spedbarnsgråt. Hun var kommet for sent. Men hun var lykkelig likevel. Hun hadde gjort sin plikt, og det hadde gått bra.

Tolv år etter er den 89 år gamle kvinna ute på sin siste ferd. Hun blir båret ned til fjorden i kiste for å bli rodd til kirkegården.

– En av dem som var med og bar henne, var gutten som ble født den dagen hun var på vei til Knivsflå for 12 år siden. Han syntes han skyldte henne det, forteller Bruaset.

Travel pensjonist

NRK-profilen ble pensjonist i fjor, men det siste året som pensjonist har vært like travelt som da han jobbet i kanalen.

– Jeg har skrevet denne boken, en bok om familien Ulstein til internt bruk i Ulstein-konsernet, jeg har utvidet en annen bok fra Storfjorden som kommer til våren, og jeg reiser rundt og holder foredrag.

Og nå fra 1. oktober og frem til jul har han femti slike oppdrag.

Men når jula kommer da skal han feire hjemme i egen stue sammen med kona og flere barn og deres familier.

– Det er helt tradisjonelt. Det er ikke så spesielt. Jeg går nok litt for mye inn i den moderne julefeiringa og er nok litt for lite opptatt av de gamle juieskikkene. Hadde vi tatt bedre vare på flere av de gamle juleskikkene ville vi kanskje kjent oss rikere enn det vi nå gjør når vi stresser for å rekke alt i tide, sier Bruaset.