Kommunesammenslåing skal skje fort
-Dette er en kommunereform det er full fart på og ambisøs, sier fylkesmann Lodve Solholm. Vi får ei framtredende rolle vi hos Fylkesmannen, og det gleder jeg meg til. Dette virker interessant og det skal bli ei utfordring å få god dialogstart mellom potensielle kommuner som ønsker å slå seg sammen.
50 år etter den siste store kommunereformen legger nå Regjeringa opp til rekordtempo i gjennomføringa av en ny kommunereform. 428 kommuner skal ned til ca 100.
I reformen legges det opp til kommunene skal fatte vedtak om sammenslåing innen sommeren 2016, og sammenslåingene skal seinest tre i kraft 1.januar 2020.
Starter i høst
I løpet av høsten 2014 skal alle landets kommuner inviteres til å delta i prosesser med tanke på sammenslåing med nabokommuner. Fylkesmannen får oppgaven å sette i gang dette arbeidet i et nært samarbeid med KS regionalt. Fylkesmannen skal legge til rette for innledende samtaler, seminarer og fellesmøter.
Spørreundersøking heller enn folkeavstemning
Dersom kommunene ikke er enige om sammenslåing, må saken avgjøres av Stortinget. Fylkesgrenser er ingen hindring og Kongen i statsråd kan flytte en kommune fra et fylke til et annet.
Kommunene kan selv avgjøre om de vil holde folkeavstemning eller benytte en spørreundersøkelse for å få råd, før kommunestyret beslutter sammenslåing. Departementet vil lage et eget opplegg for spørreundersøkelser, som de mener vil være bedre enn en rådgivende folkeavstemning.
Fylkeskommunen består inntil videre
Fylkeskommune skal bestå inntil det foreligger en robust kommuneinndeling og kommunene har fått tilført nye oppgaver, heter det i Kommuneproposisjonen. Ei vurdering av det regionale folkevalgte nivået bør eventuelt taes først etter at kommereformen er gjennomført.
