Vil ha fire kommuner i Møre og Romsdal

– Dersom man skal oppfylle målsettingene i regjeringen sin varslede kommunerevisjon, og erstatte dagens kommuner med nye robuste kommuner, er fire kommuner den beste løsningen i Møre og Romsdal, sier fylkesplansjef Ole Helge Haugen.

Han peker på at det bare i Møre og Romsdal fins mer enn 250 ulike interkommunale samarbeid på så ulike områder som renovasjon og barnevern.

–Dette må til for at kommunene skal være i stand til å levere det de er pålagt å levere, og som innbyggerne forventer, sier fylkesplansjefen i en kronikk torsdag.

Han mener at dette bildet viser en kommunestruktur som ikke er spesielt relevant, hverken for innbyggere, næringsliv eller kommunene selv.

Får tidsplan fra regjeringen i løpet av våren

Fylkesplansjefen tør ikke spekulere i når færre kommuner kan bli en realitet men sier at de i løpet av våren vil få tidsplanen fra regjeringen for når kommunereformen skal være ferdig gjennomført.

I mellomtiden ser han for seg at det i fremtiden kan være hensiktsmessig med én kommune i Romsdalen, én på Nordmøre og to på Sunnmøre.

– Dersom man skal ha kommuner med vekstkraft og et solid sentrum, så er det maksimalt fem kommuner, og den femte er en deling på Søre Sunnmøre som kanskje kan være naturlig.

– Hvilken deling da?

– Eiksund med Ørsta og Volda på ene siden og Ulstein og Hareid på andre kunne vært en deling. Men skal man ta Eiksundsambandet på alvor bør man lage det jeg kaller Eiksund kommune. Da vil den være i omtrent samme størrelse som de tre andre kommunene. Dette ville vært store kommuner som har helt annen vekstkraft og utviklingskraft enn dagens kommuner, sier han.

10 000 innbyggere er for lite

I skisseringen fra plansjefen vil Ålesund kommune ha mer enn 90 000 innbyggere.

– Må kommunene være så store?

– Å konstruere kommuner med for eksempel 20 000 innbyggere er vanskelig. Da blir det enten 10 000 eller 40 000 innbyggere. Og 10 000 er for lite. 40 000 er minimum dersom vi skal gjennomføre reformen slik den nå ser ut med overføringer fra fylkeskommune og staten til de fremtidige kommunene.

Han mener at man risikerer at kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere sakker akterut i forhold til større kommuner. Da vil man få samme behov for interkommunale samarbeid som en nå forsøker å få vekk.

Over 60 000 innbyggere i Molde kommune

Ifølge Haugen orienterer innbyggere og næringsliv i hele Romsdal seg i stadig større grad mot Molde, og med kryssing av Langfjorden vil Rauma være en naturlig del av en fremtidig Molde kommune.

Gjemnes mener han kan høre til både Molde kommune og Kristiansund kommune, og Sunndal mener han er den mest «spennende» kommunen i fylket i en slik kommunediskusjon.

– Selv om det er en del som pendler fra Sunndal til Molde, er de historiske og politiske båndene her svakere enn mot Nordmøre. Sunndal er tettest integrert med Tingvoll, Nesset og Surnadal. Tingvoll hører etter mitt syn naturlig til en fremtidig Kristiansund kommune, og Nesset til Molde, sier han.

Vil ha Kristiansund som regional motor

På Nordmøre mener Haugen at det å tenke helhet er et godt grep.

– Nordmøre er sammensatt dersom en ser på dagens bo- og arbeidsmarkedsregioner. Noen orienterer seg nordover og kommunikasjonen er tungvint. Det er mye ferger og store strekninger. Derfor er det ikke enkelt å lage én kommune på Nordmøre, men skal den ha den samme kraften som det vi ser også i dagens Ålesund kommune, så må vi opp i én kommune på Nordmøre. Å kun samle indre gir ikke samme vekstkraft og impulsene som å orientere seg med ytre vil gi, etter min mening, sier han.

Hva synes du om fire kommuner i Møre og Romsdal? Si din mening i kommentarfeltet under.