NRK Meny
Normal

Den folkelige Amtmannen

Selv som visepresident på Eidsvoll i maidagene 1814 nektet han å stille i uniform, den folkelige amtmann Krogh som var en av de markante eidsvollsmennene.

Amtmann Krogh

17.maitoget går Amtmann Kroghs gate i Molde. Eidsvollutsendingen Krogh var visepresident i Riksforsamlinga på Eidsvoll og formann i finanskomiteen og kontrollkomiteen.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Viktig mann på Eidsvoll

Som amtmann i Romsdal var Hilmar Meincke Krohg (1776-1853) et sjølsagt førstevalg som utsending til Riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814. Og amtmann Krogh gjorde seg bemerket og er nevnt som en relativt sentral mann under samlinga på Eidsvoll.. Han var medlem av Selvstendighetspartiet og hadde en del viktige verv.

Amtmann Krogh

Amtmann Krohg møtte på Eidsvoll som representant fra Romsdals amt. Foto: Romsdalsmuseets fotoarkiv

Foto: Bjørn Austigard

Amtmann Krogh var visepresident i Riksforsamlinga på Eidsvoll fra 9. til 16.mai 1814 og var formann i finanskomiteen og kontrollkomiteen og satte virkelig spor etter, sier Christ Allan Sylte hos Fylkeskonservatoren. På det første ordentlige Stortinget høsten 1814 var Krogh lagtingspresident.

-Amtmann Krogh var både uvøren og lite embedsmannsaktig – sjøl som president nektet han å stille i embedsuniform, noe han fikk litt kritikk for, sier Sylte.

Bonde-, offisers og embedsmannslekt

Krogh kom fra en trønderslekt med røtter både i bondeslekt og akademiske miljø og embedsmannsverket. Kroghslekta var blant Norges fremste offisers- og embedsmannsslekter i landet. Slektsnavnet var opphavlig Kroken, men dette ble forandra til Krohg av farsgenerasjonen til amtmannen.

Han dro til København og studerte jus før han kom tilbake til Trøndelag i 1801 der han drev et gårdsbruk i fem år. I 1807 ble han amtmann i Finnmark, deretter amtmann i Nordre Bergenhus og Romsdal og det var embetet i Romsdal som ble livsgjerninga hans.

Vegbyggeren

Slekten til amtmann Krogh var vegbyggere, og sjøl ble Krogh veldig engasjert i vegbygging. Når han la planer for veibygging rundt om i Romsdal amt, så ville han høre bøndene sitt syn på disse vegplanene – brukermedvirkning rett og slett, så han var moderne anlagt, sier Christ Allan Sylte.

Han var en markant skikkelse med egne sterke meninger, uredd framtreden satte varige spor etter seg både på Eidsvoll og i Romsdal amt, der mange har vist ham sin takknemlighet.

Folkelig og godt likt

Kroghstøtta på nedre kirkegård i Molde

På nedre kirkegård i Molde står Kroghstøtta.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

Amtmannen holdt en folkelig profil og var veldig opptatt bøndenes og kjøpmennenes ve og vel, og bidro blant anna til å opprette kornkammer ute i bygdene. Han har også mye av æra for at Romsdal fikk den første amtjordbruksskolen i Norge.

På den tid var det bare to byer i amtet – Molde og Kristiansund. Men amtmann Krogh ivret veldig for at også Ålesund skulle få kjøpstadsrettighet. Som takk for det ble han tildelt en medalje da han gikk av som amtmann i 1840.

Krogh bodde på amtmannsgården Nøisomhed på Fannestranda i Molde til sin død i 1853.

I Molde har amtmann Krogh fått ei egen gate oppkalt etter seg - Amtmann Kroghs gate (den gamle Kinobakken eller Nobelbakken) som går rett opp fra Storgata og til hotell Nobel ved Sandvegen.