Hopp til innhold

Politiske markeringer i Eurovision-historien

Var ”Boom Boom” egentlig en skjult krigserklæring fra Armenia? Og hva har en Grand Prix-låt med Nellikrevolusjonen å gjøre? Bli kjent med Eurovisions brokete politiske historie her!

Artisten Emmy fra Armenia under Eurovision 2011

Emmy fra Armenia opptrer med 'Boom Boom' under Eurovision Song Contest 2011 i Düsseldorf.

Foto: Alain Douit / EBU

Eurovision Song Contest (ESC) 2012 i Aserbajdsjan møter kritikk på grunn av statlig innblanding i arrangementet. Men dette er langt fra første gang politikk har blitt blandet inn i ESC. I løpet av konkurransens 55 år lange historie har man mange eksempler på at politiske krangler også har blitt overført til sangkonkurransen.

Reglene for deltakelse er klare: Ingen låter skal inneholde politiske budskap. Men å overholde dette har vist seg å være vanskeligere enn man skulle tro…

Les: Presidenten ansatte kona til å lede Eurovision

Her er noen av ESC-historiens politiske markeringer:

Lagde sang om Putin

We Don’t Wanna Put In” sang georgiske Stephane & 3G i 2009. For publikum hørtes det derimot ut som om gruppa sang “we don’t want Putin”, med klar henvisning til den russiske statsministeren. Vennskapet mellom Georgia og Russland var dårlig fra før av, og ble garantert ikke bedre med dette. Georgia fikk beskjed fra Den europeiske kringkastingsunion (EBU) om å endre teksten, men nektet, og trakk seg fra konkurransen.

Markerte Berlinmurens fall

Ketil Stokkan vinner med "Brandenburger Tor"

'En heil verden va' te' stede førr å dele det som skjedde i høst. Vi så menneska gråte av glede og ei grense åpne mot øst', sang Ketil Stokkan.

Foto: Løchen, Per / SCANPIX

I 1989 falt Berlinmuren, noe som også ble reflektert i sangtekstene i Eurovision året etter. ”Free To Live” sang tyskerne, ”No More Walls” sang Østerrike, og vår egen Ketil Stokkan sang ”Brandenbuger Tor”, men endte likevel på delt sisteplass.

Italia vant samme år med låten ”Together 1992”, en låt som hyllet det europeiske felleskap og Maastricht-avtalen; for øvrig første gang et land sang om politisk felleskap istedenfor separasjon. Ingen måtte gjøre om på teksten pga. sitt politiske budskap dette året.


Krigserklæringen

Paulo de Carvalho synger "E Depois do Adeus".

Signalet: Paulo de Carvalho synger 'E Depois do Adeus' i Eurovision, og Nellikrevolusjonen var i gang.

Foto: Arkiv

I 1974 sendte Portugal en låt som skulle vise seg å bli historisk. Venstresiden i det portugisiske militæret planla nemlig et kupp mot landets autoritære diktatorstyre. De bestemte at den hemmelige koden for å starte opprøret skulle være når den portugisiske artisten Paulo de Carvalho entret scenen i Eurovision for å fremføre låten ”After Goodbye”. Dermed benket revolusjonære landet rundt seg foran radioer og tv’er, og i det de første tonene av låten strømmet ut av høytalerne, gikk de til angrep.

Hvor går grensen?

Før en artist går på scenen under Eurovision-sendingen, sendes et såkalt ”postkort” der neste artist og land presenteres. Her vises også gjerne et kart over landet som skal i aksjon – men det har vist seg å være lettere sagt enn gjort.

Mange av deltakerlandene er nemlig uenige om hvor landegrensene i Europa går. Dermed har man for land som Serbia, Aserbajdsjan, Armenia, Israel, Hellas og Makedonia løst problematikken ved å vise så vage og uklare streker at seerne ikke helt ser hvor landegrensene går.

Kalt inn til avhør av sikkerhetstjenesten

I 2009 ble alle Aserbajdsjanere som stemte på sitt naboland Armenia, kalt inn til avhør av myndighetene, fordi man fryktet for rikets sikkerhet. Dette til tross for at det kun kom inn 34 stemmer til Armenia. Aserbajdsjan fikk kraftig refs av EBU for hendelsen.

Les: Krever sikkerhet for deltakerne i Aserbajdsjan

Da Armenia i år sang låten ”Boom Boom”, med en diger boksehanske plassert på scenen, så mange det som en metafor for seier over Aserbajdsjan i konflikten rundt området Nagorno-Karabakh.

Les også: Helsingforskomiteen: - Håper Norge sender masse journalister til Aserbajdsjan!

Israel skaper hodebry

Israel-demonstrasjon på Grand prix

Norske demonstranter viftet med palestinske flagg da Israel sang under ESC 2010.

Foto: Scanpix/Privat

En rekke land demonstrert for og i mot Israels deltakelse i Eurovision. I 1978 valgte for eksempel den jordanske kringkasteren JRTV å avbryte sendingen, og isteden vise bilder av blomster da Israel opptrådte. Etter hvert som det ble klart at Israel kom til å vinne hele konkurransen kuttet JRTV sendingen helt. Etterpå hevdet media i Jordan at Belgia (som i virkeligheten kom på andreplass) hadde vunnet konkurransen.

Nesten 20 år etter, i 2005, skulle Libanon være med i Eurovision for første gang. Men fordi Libanon ikke anerkjenner Israel som stat, varslet de at de ville gjøre som Jordan i 1978, nemlig å ikke vise Israels bidrag. Den Europeiske Kringkastingsunion nektet dem dette fordi det er brudd på reglene, og enden på visa ble at Libanon trakk seg.

Så sent som under Eurovision i Oslo i fjor, demonstrerte Palestinakomiteen utenfor arenaen da israelske Harel Skaat sto på scenen på Fornebu.

Heiet på fienden fra scenen

Ping Pong fra Israel under Eurovision Song Contest 2000

Ping Pong fra Israel under Eurovision Song Contest 2000.

Foto: TOBIAS ROSTLUND / AP

De israelske artistene Ping Pong skapte i 2000 kontroverser i eget hjemland, da de på slutten av fremføringen sin dro frem syriske flagg, og ropte ut slagord for fred.

Mange regner dette som den mest kontroversielle politiske ytringen fra Eurovision-scenen til nå.

Les: Alt om Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest