Hopp til innhold

Krever sikkerhet for deltakerne i Aserbajdsjan

Aserbajdsjan står foran store etiske utfordringer før Eurovision på hjemmebane neste år. - Det er essensielt at journalister og delegasjoner får bevege seg fritt, sier sjef i den Europeiske Kringkastingsunion (EBU).

ESC 2011 - Aserbajdsjan

Duoen Ell/Nikki fra Aserbajdsjan vant Eurovision Song Contest 2011. Nå skal landet arrangere konkurransen i hjemlandet.

Foto: Alain Douit, Peter Van Den Berghe / EBU

Snart skal Aserbajdsjan og den Europeiske Kringkastingsunionen (EBU) starte forberedelsene av neste års finale i Eurovision Song Contest.

Men samarbeidet kan vise seg å bli utfordrende. Det autoritære regimet i Aserbajdsjan har på grunn av sine store oljeinntekter de siste årene, klart å stramme grepet om sin maktposisjon i landet.

Les også: Presidenten ansatte kona til å lede Eurovision

Landet står overfor store etiske dilemmaer før de skal kunne arrangere neste års Eurovision-finaler. Tre områder utpeker seg:

Frykter for armenernes sikkerhet

Aserbajdsjan har et svært anstrengt forhold til sitt naboland Armenia på grunn av stridigheter om enklaven Nagorno-Karabakh. Grensen mellom de to landene er stengt, og Armenere blir uten unntak nektet innreiserett til Aserbajdsjan.

Etter Eurovision i 2009 ble aserbajdsjanere som stemte på Armenia tatt inn til avhør av landets sikkerhetsdepartement. Myndighetene forklarte hendelsen med at poenggivning i Eurovision utfordrer nasjonens sikkerhet. Overgrepet ble diskutert i EBU, som vurderte å ekskludere Aserbajdsjan fra konkurransen i tre år, men tilslutt endte med å gi landet kraftig refs samt en reglementsendring.

De siste årene har konflikten mellom de to landene eskalert. Om Armenia vil velge å delta i ESC i Baku er fortsatt uklart.

Artistene Ell/Nikki sammen med presidentparet i Aserbajdsjan

Årets vinnere av ESC, Ell/Nikki sammen med presidentparet i Aserbajdsjan.

Foto: www.president.az

Truer med homofil boikott

Eurovision Song Contest er populært blant Europas homofile befolkning. Selv om homofili ble lovlig i Aserbajdsjan i 2001, er det fortsatt ansett som relativt farlig å vise sin legning åpenlyst.

- Homofile opplever sjikane fra politiet og brutalitet som juling, utpressing, trusler, bestikkelser og krenking av privatlivets fred. Lesbiske og homofile risikerer å bli kastet ut av sine hjem og å miste jobben sin. De har inget rettsvern mot diskriminering, skriver Peter Tatchell, en av verdens mest kjente homoaktivister i en pressemelding der han oppfordrer arrangørene av ESC til å respektere de homofiles rettigheter.

Homofile gruper truer allerede med å boikotte Eurovision Song Contes 2012, noe som kan føre til tomme stoler blant publikum, melder britiske The Daily Star.

Ranker lavt på menneskerettigheter

I løpet av april og mai i år ble over 200 personer fengslet etter å ha deltatt i fredelige demonstrasjoner mot staten i Aserbaidsjan. Europaparlamentet i EU uttrykte i mai stor bekymring over det økende antall angrep på sivile, sosiale nettverksaktivister og journalister i landet. Også Amnesty International og andre menneskerettighetsorganisasjoner har i det siste uttrykt bekymring over utviklingen i Aserbajdsjan.

Landet er rangert som nummer 171 av 191 av land med fri presse av The Freedom House NGO. Til sammenligning ligger Norge som nummer to på samme liste.

Transparency international ranker Aserbajdsjan på 134. plass av 178 land på sin oversikt over korrupsjon i verden, der Norge ligger på 10. plass.

Ikke en politisk konkurranse

Den Europeiske Kringkastingsunion (EBU) legger vekt på at Eurovision Song Contest ikke er en politisk konkurranse, men et tv-show der europeiske land møtes til musikalsk forbrødring. Alle deltakerlandene må signere et regelverk der vertslandet blant annet garanterer for rett til å tale fritt.

The Government of the host country guarantees freedom of expression, in accordance with Article 10 of the European Convention on Human Rights and in line with the case-law of the European Court of Human Rights, to all participants, fans, accredited journalists and the individual citizens of the country who give interviews or are present in the public Eurovision Square.

Rules for The Eurovision Song Contest -annexe 1, §3g

Dette understrekes også av Jon Ola Sand, som er sjef for Eurovision i EBU.

Jon Ola Sand

Myndighetene garanterer for Armenias sikkerhet i Aserbajdsjan, forsikrer Jon Ola Sand i EBU.

Foto: Hege Bakken Riise / NRK

- Det er helt essensielt for EBU at alle journalister som skal dekke ESC i Baku kan jobbe og utrykke seg fritt. Internett og telefonnettet må være tilgjengelig og usensurert og det må være enkle visumløsninger. Delegasjoner, publikum, fans og medier må kunne delta i ESC 2012 på samme måte og under samme forutsetninger som tidligere år, sier han til NRK.no.

- Vil Armenia få lov til å delta hvis de ønsker det i 2012, og får de innreise til og fri ferdsel i Aserbajdsjan?

- Myndighetene i Aserbajdsjan har garantert for sikkerheten til den Armenske delegasjonen hvis de ønsker å delta, sier Sand.

- Forholder oss kun til den nasjonale kringkasteren

- Myndighetene i Aserbajdsjan er veldig involvert i planleggingen av ESC 2012. Hvordan ser EBU på dette?

- Vi ser positivt på at landet eller byen der ESC arrangeres involverer seg i planlegging og tilrettelegging. Det samme var tilfellet i Düsseldorf der byen la mye engasjement, prestisje og økonomi inn i et vellykket arrangement. Slik var det også i Oslo og Bærum under ESC 2010.

Sand understreker viktigheten av at beslutningstakere er på høyt nok nivå til å kunne sørge for at å få de vilkårene og den støtten som skal til for at alt skal gå smertefritt. Han trekker frem områder som sikkerhet, teknisk infrastruktur og trafikkregulering.

- EBU forholder seg imidlertid kun til kringkastningsstasjonen Ictimai TV som arrangør av ESC 2012, og ikke til myndighetene, understreker Sand.

Les også: Aserbajdsjan vant ESC 2011

Unik mulighet til å forbedre seg

The Guardian-kommentator Aslan Amani mener Eurovision nå kan tvinge Aserbajdsjans diktatorstyre til å legge om til en mer demokratisk ledestil.

Han peker på fem faktorer som kan føre til mer åpenhet:

  • Visumsøknadsprosessen vil måtte gjøres om. Kortere søknadstid vil gi myndighetene mindre tid til å sile ut regimekritikere.
  • Myndighetene må få opp graden av effektivitet i administrasjonen. Mindre byråkrati og styrkning av infrastrukturen må til om ikke staten skal bli offentlig ydmyket foran hele Europa.
  • Landet vil være i hele Europas søkelys, slik hele verdens øyne ble rettet mot Kina under OL i 2008. Dette vil forhåpentligvis tvinge landet til å prøve å endre sitt internasjonale rykte som en autoritær stat.
  • Folkemasser vil samle seg i Baku sentrum, og regimet må slutte sin sedvane med å sende politi ut i gatene hver gang en håndfull ungdom samler seg offentlig.
  • ESC-seieren, og den påfølgende spontane gatefesten som inntraff der tusenvis av aserbajdsjanere trakk til gatene, minnet presidentfamilien på at det autoritære styret ikke har klart å undertrykke folkets vilje til å vise kollektiv glede, og også mulig aggresjon.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober